Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Fritidsklubber gir grobunn for gode vennerelasjoner. Ifølge forsker Idunn Seland bruker overraskende mange ressurssterke unge disse tilbudene.
Fritidsklubber gir grobunn for gode vennerelasjoner. Ifølge forsker Idunn Seland bruker overraskende mange ressurssterke unge disse tilbudene.

Overraskende mange unge bruker fritidsklubbene

Hele én av tre tenåringer benytter seg av fritidsklubber der de finnes. Det viser at tilbudet er viktig, mener forsker.

Publisert

Å være med i et idrettslag er det vanligste. Men som nummer to er fritidsklubb den fritidsaktiviteten norske ungdomsskoleelever oftest er med på.

Det gjelder både jenter og gutter. De fleste som går på fritidsklubb er 13-14-åringer. Etter denne alderen er det færre som bruker tilbudet.

Idunn Seland avviser myten om at klubbtilbudet er et arnested for kriminelle ungdommer. Det viste nemlig både svensk og britisk forskning fra 2000-tallet.

– På klubben er det grobunn for gode vennerelasjoner. Overraskende mange ressurssterke unge bruker tilbudene, sier Seland. Hun er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Klubb, men også idrett og musikk

Det mest overraskende forskerne fant, var at de fleste som gikk på klubb, også holdt på med andre organiserte aktiviteter, som idrett og musikk.

– Man skulle kanskje tro at det var de som ikke holdt på med organiserte aktiviteter som var den største brukergruppen. Det kan tyde på at mange har behov for litt mindre styring. På klubben er det ingen trenere eller foreldre som styrer, sier Seland.

– Resultatene viser også at det er liten forskjell mellom ungdom som bruker klubbtilbud, og de som ikke gjør det, sier hun.

De som faller utenfor

De som går på fritidsklubb er de med mange venner. Og det er vanligere at ungdom på mindre steder bruker klubb enn i større byer.

Det er to grupper som faller utenfor og sjelden går på klubb: de som har svake vennerelasjoner, og de som ikke deltar i andre aktiviteter.

Disse gruppene er det viktig å fange opp, sier forskeren.

Et sted å være med andre

Klubbene er et uforpliktende tilbud uten møteplikt. Noen klubber tilbyr et varmt måltid, er et sted hvor ungdommene kan gjøre lekser, eller bare et sted å være på vei hjem, før eller etter andre fritidsaktiviteter. Tilbudet er gratis eller koster svært lite.

– Mange unge søker til fritidsklubbene for å ha et sted å være hvor de har litt mer fri flyt og ikke så strenge rammer som i idrett og andre organiserte aktiviteter, forteller forskeren.

– De trenger et sted å være hvor de kan treffe andre jevnaldrende og kanskje bare prate litt. Noe ganger kan de også ha behov for å snakke med andre voksne enn foreldrene.

Voksne tilstede

Alt arbeid de voksne gjør i klubbene, er kanskje ikke like merkbart. Men de voksne har flere mål med å være tilstede på klubben, ikke bare med å sette de unge i riktig aktivitet.

– Det er viktig å møte nye besøkende slik at de opplever seg møtt og sett og velkomne. Og siden følge dette opp på en god måte, sier Seland.

Det har helt siden oppstarten av fritidsklubbene på 1950-tallet vært et mål at klubbene skal ha en forebyggende rolle. De skal være et annet tilbud enn å henge på gatehjørnene.

Kan fange opp unge med problemer

Seland peker på at de voksne som jobber i klubbene, har en viktig funksjon som en slags førstelinjetjeneste.

– De har mulighet til å fange opp ungdommer som har problemer. De kan oppdage problemer tidlig og eventuelt sørge for videre kontakt med hjelpeapparatet.

– Derfor er det viktig å skape et godt tillitsforhold mellom de klubbansatte og brukerne av fritidstilbudet, sier hun.

Store forskjeller i klubbtilbudet

Det er stor forskjell på klubbene og hva de tilbyr. Det kan blant annet henge sammen med økonomien i kommunene, ettersom det er de som drifter tilbudet.

Noen klubber ser svært nøkterne ut og har et svært enkelt tilbud, som å prate, høre musikk og spille kort, bordtennis og ishockeyspill.

Andre steder finnes det ungdomshus som favner bredere. Her kan det gjerne være en egen kafédel hvor det er mulighet for noe å spise eller bare prate.

Slike ungdomshus kan også ha et mer avanserte tilbud. Det kan for eksempel være veiledning i sang og dans, tekniske muligheter for å lage video og musikk eller hjelp til arrangementer. Disse ungdomshusene ser ut til å holde på ungdommene etter 13-14-årsalderen.

Referanse:

Idunn Seland og Patrick Lie Andersen: Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus?, Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2020.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen bygger på spørreskjemasvar fra et landsrepresentativt utvalg av norske ungdommer i alderen 13 til 16 år i årene 2015 til 2017 - i alt data fra 17 429 respondenter.

Ungdata er standardiserte spørreundersøkelser til norske elever i alderen 13–19 år.