Analyser av tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen elever i 1. og 2. klasse som mottar spesialpedagogisk hjelp, har gått ned under pandemien.
Nedgangen har først og fremst skjedd i områder med mye smitte. Forskerne bak studien mener det er vanskelig å slå fast hva som er årsaken.
– Hvorfor vi ser en nedgang, er vi usikre på. Det kan skyldes at barna som begynte på skolen under pandemien, har hatt mindre behov for spesialpedagogiske tiltak. Men det kan også være at pandemien har gjort det vanskeligere å identifisere og utrede barn med behov for hjelp, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.(Foto: Oslomet)
Konsekvenser for de eldste i barnehagen og skolestartere
Hun er en av forskerne bak studien «Koronapandemiens konsekvenser for overgang mellom barnehage og skole».
Studien er utarbeidet i samarbeid med forskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) og Institutt for grunnskolelærerutdanning (GFU) ved OsloMet, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Forskerne har også studert pandemiens konsekvenser for barnehagene. Mange som jobber i sektoren, mener at en del barn hadde godt av den endrede organiseringen av hverdagen i barnehagen.
Pandemien ga barnehagene store utfordringer, og de ansatte har lagt ned en enorm innsats for å sikre barna god omsorg under pandemien.
Mye fravær på grunn av sykdom og karantene, og store problemer med å få tak i vikarer, ga krevende dager. Det var blant annet vanskelig å få planlagt og gjennomført pedagogiske opplegg i barnehagen.
Små kohorter var bra for barn
Samtidig er det mange i sektoren som mener at den smitteverntilpassede organiseringen i små grupper med faste voksne, var bra for barna.
Spesielt for de minste barna ga det trygghet, nærhet og omsorg. Små kohorter ga også de stille, forsiktige barna større plass og rom for deltakelse, og for å bli sett og hørt.
– Kontinuitet i kontakten mellom barna og personalet kan ha gitt mulighet for aktiviteter som var tilpasset det enkelte barns behov og forutsetninger, sier Myrvold.
Til tross for strenge rammer, kan organiseringen ha betydd at barna fikk større innflytelse på sin egen hverdag i «koronabarnehagen».
Hovedfunn i studien:
Utfordrende vikarsituasjon i barnehagene vinteren 2021–22
Både fordeler og ulemper med restriksjonene for barnehagebarna
Endringer i forberedelser til skolestart høsten 2020 og 2021
Ulike synspunkt på pandemiens konsekvenser for skolestarterne
Færre av de yngste elevene har spesialpedagogisk hjelp
Dårligere samarbeid med private
Annonse
Undersøkelsene gjennomført under pandemien, tyder på at private barnehager er mindre integrert med andre kommunale tjenester enn kommunale barnehager.
De private barnehagene oppgir at samarbeidet med tjenester som barnevern og PPT er dårligere under krisen. Kommunene ser også ut til å ha ulike strategier for de private barnehagene.
– Noen kommuner tok de private med i dialogen om krisehåndtering, mens andre kommuner bare inkluderte kommunale barnehager i fora der pandemien ble drøftet, sier Myrvold.
Om studiene
Forskere fra NIBR, BLU og GFU på OsloMet har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet studert konsekvensene av pandemien for barnehagebarn og skolestartere.
Forskerne har gjennomført:
Spørreundersøkelser til kommunale barnehagesjefer og barnehagestyrere. 150 kommunale ledere (inkludert bydeler) besvarte undersøkelsen (Svarprosent: om lag 41). 247 styrere besvarte skjemaet (Svarprosent: 39).
Samtaler med åtte pedagogiske ledere individuelt og i grupper, fra fem forskjellige barnehager.
Ti video-logger fra pedagogiske ledere fra fem forskjellige barnehager.
Intervjuer og skriftlige tilbakemeldinger fra fem lærere på 1. trinn.
Analyser av Udirs data om spesialundervisning og særskilt norskopplæring.
