I fjor druknet 94 personer i Norge. Halvveis inn i dette året er 52 omkommet. Samtlige utendørs. Likevel foregår nesten all svømmeundervisning inne.

– Mange ser på svømming som en idrett. Det stemmer, men for de aller fleste dreier det seg om friluftsliv og naturferdsel. Det er en ferdighet som skal gjøre oss trygge utendørs. Da må vi øve i reelle omgivelser, sier førstelektor Egil Galaaen Gjølme ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Det heter i læreplanen for sjuende klasse at eleven skal lære å ferdes trygt ved, på og i vann. Under ulike værforhold. I Norge skal altså egentlig alle barn lære å svømme på skolen, og målet er at de skal kunne det innen fjerde trinn.

Men bare 53 prosent av norske 10-åringer kan svømme 200 meter. Drøyt halvparten altså, i et land med 100 000 kilometer kystlinje.

– Mange mangler helt grunnleggende svømmeferdigheter, advarer Gjølme.

Helt annerledes ute

Det står bedre til i flere nordiske land. I Sverige kan 92 prosent svømme 200 meter og på Island hele 96 prosent. Det handler om forskjeller i kompetanse, satsing og tilgang på bassenger.

Men de 200 meterne er innendørs, i oppvarmet basseng. Hva om du faller i det kalde vannet utendørs, kanskje i ei strømmende elv, fullt påkledd og med gryende panikk?

– Vi kan ikke bare øve i basseng. Vi må ut, sier førstelektoren.

Det handler om å øve på akkurat det du vil bli god til. Dette er i tråd med tidligere forskning på øving generelt.

De grunnleggende svømmeferdighetene kan du lære inne. Men livberging og førstehjelp må du ut for å trene på, ifølge Gjølme. Du må vite hvordan du kommer deg opp i en båt igjen, hvordan du kommer deg opp på land, få det inn i ryggmargen at du løper og henter livbøyen om den finnes i nærheten.

Ni av ti som drukner i Norge, er menn. Rundt halvparten drukner mindre enn tre meter fra en redningsmulighet, som tørt land eller en båt.

Ofte fører én ulykke til at to personer omkommer fordi den som hopper i vannet for å redde noen, heller ikke vet nok om livberging og kanskje blir dratt ned av den første. I flere tilfeller har livbøye vært tilgjengelig. Men den ble ikke brukt.

Må styrke undervisningen

En del redningspersonell tenker nok med gru på at skoleklasser skal ut i sjøer og elver for å lære livredning. De ser for seg flere ulykker. Men Gjølme mener vi er nødt til å lære oss å takle naturlige forhold.

Skolen har likevel et ansvar for å følge læreplanen og stille med kompetente lærere med pedagogisk utdanning.

Nå er det isteden slik at mange lærer å svømme på andre måter. Noen går på private kurs. Foreldre er viktige for mange, men ikke alle kan lære av dem. Hver sjette som drukner i Norge, er utlending. Noen av dem er andregenerasjons innvandrere med foreldre som selv ikke kan svømme, og som ikke er vant med å prioritere det.

Svømmeundervisningen må derfor generelt styrkes i skolen, mener Gjølme.

Bassenger blir badeland

Men selv de grunnleggende svømmeferdighetene blir det stadig mer vrient å få på plass.

– De gamle svømmebassengene erstattes av badeland. Når du har lite tilgang på basseng, blir heller ikke svømmeundervisningen prioritert av skolene, sier førstelektoren, som selv har 14 års erfaring som lærer på skolen i videregående, både fra yrkesfag og fra idrettslinje.

Klart skolene kan ha tilgang til badelandene også. Men det er ikke lett å bedrive svømme- og livredningsopplæring når 8-åringen heller vil i bølgebassenget eller vannsklia.

– Det er som å undervise i matematikk på et kjøpesenter, sier Gjølme.

Uansett løser ikke dette problemet med at undervisningen for de fleste av oss ikke gir et realistisk bilde av det vi opplever når vi havner i vannet ute.

Gjølme har vært med i en nasjonal arbeidsgruppe som har jobbet for å styrke svømmeopplæringen. Han håper svømming og livredning kommer inn som et gjennomgående tema i de nye læreplanene fra 2020, med kompetansemål knyttet til dette også på videregående skole.