Bra for formen, bra for hjertene

En time ekstra fysisk aktivitet om dagen ga skolebarna bedre form, og senket risikoen for hjertesykdommer.

Publisert
"Barna i prosjektet i gang med timen sin. (Foto: Oddleiv Apneseth)"
"Barna i prosjektet i gang med timen sin. (Foto: Oddleiv Apneseth)"

Behov for å evaluere tiltak med fysisk aktivtet

Stortingsmelding nr. 16 (Resept for et sunnere Noreg, 2002-2003) og Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2005-2009 understreker at det er behov for vitenskaplig baserte undersøkelser av tiltak der man setter i gang med mer fysisk aktivitet.

 

Gjennom to år fikk 125 norske barn en time ekstra daglig fysisk aktivitet i skoletida. Det er bakgrunnen for doktorgradsprosjektet til Geir Kåre Resaland. Hans resultater viser følgende:

Når aktiviteten skjer over lang tid, er av betydelig mengde og ledet av kompetente lærere, så har den gunstig innvirkning på barns fysiske form, og på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Mest fremgang hadde barna som var i dårligst form i utgangspunktet.

- Skolen er en unik institusjon der en når alle barn, og en viktig arena for fysisk aktivitet i et forebyggende folkehelseperspektiv, sier Resaland.

- Gjennom skolen kan vi fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet.

- Det er positivt at noen skoler har fokus på fysisk aktivitet. Samtidig er det sjelden man måler effekten av fysisk aktivitet med vitenskaplige metoder, konstaterer Resaland.

Lysbetont og intensivt

To årskull, født i 1995 og 1996, deltok i studien. I alt 125 barn var med i prosjektet, mens 131 barn fungerte som kontrollgruppe.

Ved oppstart var barna 9 år og hadde startet i 4. klasse. Da prosjektet var slutt var de 11 år og ferdige med 5. klasse. Trudvang skule i Sogndal var prosjektskole, mens Flatene skule og Halbrend skule, begge lokalisert i Førde, var kontrollskoler.

Barnas fysiske form ble målt gjennom løping på tredemølle, for å tallfeste maksimalt oksygenopptak.

Det ble tatt blodprøver for å undersøke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. I tillegg ble blodtrykket målt, og barna ble veid og målt.

Barna på Trudvang skule hadde 60 minutter ekstra fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten skulle være lystbetont med aktivitetsglede i sentrum, og et kvarter skulle være med høy intensitet.

Barna ble ledet av kroppsøvingslærere med relevant kompetanse, minimum grunnfag idrett.

Bedre kondis

"Geir Kåre Resaland (Foto: NIH)"
"Geir Kåre Resaland (Foto: NIH)"

Barna i studien fikk betydelig bedre kondis enn barna i kontrollgruppen.

- De barna som i utgangspunktet var i dårligst fysisk form, opplevde den største fremgangen i fysisk form.

- Barna som hadde høyest verdier i risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer opplevde totalt sett størst effekt av økt aktivitet, konstaterer Resaland.

De 125 barna som fikk økt sin daglige aktivitet hadde en signifikant mer positiv utvikling i flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Men det var ingen forskjell mellom de aktive barna og de i kontrollgruppen når det gjaldt insulinsensivitet, kroppsmasseindex og midjemål.

Referanse:

Geir Kåre Resaland (2010): Cardiorespiratory fitness and cardiovascular disease risk factors in children - Effects of a two-year school-based daily physical activity intervention. The Sogndal school-intervention study. Doktoravhandling, Norges idrettshøgskole.