Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Etter å ha fulgt ungdommene i tre år fant Hilde Kristin Mikalsen at iver og opplevelsen av at ting er meningsfylt og relevant har betydning for hvor fysisk aktive de var.(Illustrasjonsbilde: Colourbox)
Slik kan ungdommer bli mer aktive
PODCAST: De fleste barn og unge ønsker å være fysisk aktive, men mange forblir inaktive eller forlater idretten fordi de ikke finner en aktivitet som passer.
GeirGranRådgiver
Ole JohanRamfjord
Norduniversitet
Publisert
– De aller fleste barn og unge har et ønske om å delta i fysisk aktivitet sammen med andre på samme alder. Men ikke alle klarer å finne en aktivitet eller fellesskap som passer. Det kan se ut til at økende inaktivitet henger sammen med opplevelser av utenforskap, sier stipendiat Hilde Kristin Mikalsen ved Nord universitet.
Påvirkes av å skulle prestere
Mikalsen har intervjuet åtte elever og brukt aktivitetsmålere på over 3000 8. og 9. klassinger. Etter å ha fulgt ungdommene i tre år fant hun at iver og opplevelsen av at ting er meningsfylt og relevant har betydning for hvor fysisk aktive de var.
Det viste seg også at de minst aktive var mest opptatt av å sammenligne prestasjonene sine med andre. I stedet for å mislykkes valgte de heller å ikke delta.
– Likevel hadde disse ungdommene også et ønske om å delta på lik linje med de mest aktive, men de opplevde ikke å få bekreftende erfaringer og opplevelser som motiverte til videre deltakelse. De kom inn i en negativ sirkel som ble hemmende for aktivitet, sier Mikalsen.
– Noe av dette kan forklares med at vi lever i et prestasjonsorientert samfunn. Dette griper også inn i barn og unges verden og særlig i idretten. Vi kan snakke om at idretten kommuniserer på en slik måte at ungdommer tenker på seg selv som mer eller mindre kompetente, sier Mikalsen.
Gode råd til kroppsøvingslæreren
Mikalsen anbefaler kroppsøvingslærere å bruke mest mulig tid til å utvikle eleven sin kompetanse innenfor faget og ikke nødvendigvis så mye på den harde fysiske aktiviteten.
– Den enkelte elev må få hjelp til å finne ut hvordan denne kompetansen kan brukes i eget liv. Det er viktig å lytte til hver enkelt og møte eleven der han eller hun er. Gi tid til den enkeltes ønsker og interesser – akkurat det kan være lett å glemme i en hektisk hverdag.
Vil åpne idrettshaller og gymsaler
Mikalsen mener også at barn og unge må få et bredere aktivitetstilbud på fritida enn hva idretten klarer å tilby.
– Om vinteren kan man åpne opp gymsaler og idrettshaller slik at barn og unge kan leke uten at det skal presteres, vises frem eller konkurreres. Skoler og idrettslag kan legge til rette for aktiviteter som foregår på de unges premisser. Dette er ikke gjort over natta. Dette må de unge lære å forholde seg til. Ikke alle er vant til å være i aktivitet uten styring, sier Hilde Kristin Mikalsen.
Hilde Kristin Mikalsen og Pål Arild Lagestad: Adolescents' meaning-making experiences in physical education – in the transition from primary to secondary school. Sport, Education and Society, 2019. Sammendrag. Doi.org/10.1080/13573322.2019.1662389
Hilde Kristin Mikalsen og Pål Arild Lagestad: What’s in it for me? Young teenagers’ meaning-making experiences of movement activities. Sport, Education and Society, 2018. Sammendrag. Doi.org/10.1080/13573322.2018.1546170