Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Elevene selv ønsker seg mer grønt i skolegårdene. De vil ha trær å klatre i, steiner, balansestokker, men først og fremst variasjon.
Elevene selv ønsker seg mer grønt i skolegårdene. De vil ha trær å klatre i, steiner, balansestokker, men først og fremst variasjon.

– Det er strengere plasskrav for høner enn for skoleelever

Barn har ikke plass til å bevege seg i skolegården. Gode uteområder er vel så viktig for helsa som godt inneklima, mener forsker.

Kine Halvorsen Thorén har tatt initiativet til en nasjonal arbeidsgruppe for bedre uteområder i skoler og barnehager. Det gjorde hun etter å ha forsket på hvordan uteområdene egentlig er.

– På skolene er det stilt krav til kvadratmeterareal helt ned til bøttekott-nivå. Men uteområdene sies det lite om. Der mangler det krav, sier Thorén.

Hun er professor emerita ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU.

Barn er mindre ute

– Norske barn er for lite fysisk aktive og leker mindre utendørs enn før. Samtidig er skolegårdene preget av lite areal og dårlig kvalitet, sier daglig leder Lisa Mari Watson i Tverga. Det er ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i Norge, som også er aktivt med i den nasjonale arbeidsgruppen.

– Skolegården er en svært viktig helsefremmende arena. Velutstyrte skolegårder reduserer mobbing, sier fagsjef Siri Meland i Norsk Friluftsliv.

Hun forteller at elevene selv ønsker seg mer grønt i skolegårdene. De vil ha trær å klatre i, steiner, balansestokker, men først og fremst variasjon.

Hvis spørsmålet er «jungel eller asfalt?», er svaret «ja takk, begge deler». Behovene er forskjellige for forskjellige klassetrinn.

– Skolegården i dag er ikke for ungdom, mener Meland.

Kine Halvorsen Thorén vil ha 30 kvadratmeter uteareal per elev som standard i grunnskolen.
Kine Halvorsen Thorén vil ha 30 kvadratmeter uteareal per elev som standard i grunnskolen.

Mer plass til høner

Arkitektursjef Ingerid Helsing Almaas i Design og arkitektur i Norge (Doga) har regnet på både barn og økologiske høner.

– Høner har betydelig mer uteareal enn barn i grunnskolen, sier hun.

Da er det kvadratmeter og kilo kroppsvekt hun har sett på.

– Det viktige er ikke å plukke dingser fra kataloger, men å bevare natur og vegetasjon, sier visepresident Birgitte Hellstrøm i Norske landskapsarkitekters forening.

– Stein og trær krever mindre vedlikehold.

30 kvadratmeter

NMBUs Kine Halvorsen Thorén peker på Trondheim og Kristiansand som foregangskommuner i arbeidet med skolegårder.

En rapport som hun hadde ansvaret for i 2019, anbefalte å sette av 30 kvadratmeter uteareal per elev når det skal bygges nye skoler. Smertegrensen går ved 20 kvadratmeter per elev.

– Åsveien skole og ressurssenter i Trondheim kan lære bort den overordnede formgivningen av anleggene. Bebyggelsen er plassert i ytterkanten slik at så mye som mulig av tomten er frigjort til barnas bruk, sier hun.

Høner har bedre uteplass enn skoleelever, har Ingerid Helsing Almaas i Doga regnet ut.
Høner har bedre uteplass enn skoleelever, har Ingerid Helsing Almaas i Doga regnet ut.

Gummiasfalt

Thorén beskriver et område med forskjellige aktivitetssoner, mange nisjer og små rom.

– Undersøkelser viser at slike nisjer og små rom alltid blir mye brukt, i hvert fall av jenter. Så er ballarealene trukket ut så de beveger seg bort fra inngangsdøren. Ballspill er populært, men det er ikke nødvendig å ha internasjonale mål på banene, sier hun.

En liten kolle med vegetasjon er bevart.

– Det er et godt råd å ta vare på naturmark eller terreng, eller å skape nytt. Hvis terrenget og vegetasjonen utnyttes mye mer aktivt, er det også mulig å redusere omfanget av kunstige falldekker, sier hun.

Naturvernforbundet er bekymret nettopp for denne gummiasfalten og mener den er både helseskadelig og miljøfiendtlig, forklarer Thorén.

Vil ha standard

Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) har sittet i idrettsstyret i ti år og hatt ansvaret for idrettsanlegg.

– I idrettsanlegg går det an å samle inn penger fra sponsorer og spillemidler. Du har ikke de samme mulighetene til å hente penger til en god skolegård, sier han.

– Det er enorm forskjell mellom kommunene i hvordan skolegårdene løses. Det må være en standard, mener Arne Thomassen (H). Han er fylkesordfører i Agder og har 16 år bak seg som ordfører i Lillesand.

– Så er det viktig å tenke drift og vedlikehold. Nybygde skoler er veldig fine og funksjonelle, men så forfaller det ofte, sier Thomassen.

Referanse:

Kine Halvorsen Thorén mfl.: Uteområder i barnehager og skoler. Hvordan sikre kvalitet i utformingen. Rapport fra NMBU, 2019.

Powered by Labrador CMS