Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - les mer.

De aller fleste elevene i undersøkelsen hadde en stabil utvikling av sosiale ferdigheter fra 4. til 7. klasse.

De andre i klassen betyr mer for sosial utvikling enn forholdet til læreren

Overdreven avhengighet eller tilknytning til voksne kan slå tilbake på barna senere og gjøre dem hjelpeløse og uerfarne i omgang med jevnaldrende.

Forskere ved NUBU har undersøkt utvikling av sosiale ferdigheter hos drøyt 2000 barn fra 4. til 7. klasse, det vil si i alderen 9–12 år.

Sosial kompetanse kan defineres som et sett av ferdigheter og kunnskap som mennesker trenger for å omgås andre på en positiv måte. Eksempler på sosiale ferdigheter er samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, empati og ansvarlighet.

Forskerne var interessert i barnas utvikling i denne perioden og hvilke faktorer i skolen som kan påvirke utviklingen av sosiale ferdigheter over tid.

Undersøkelsen er basert på spørreskjemaer til klassestyrere og elever ved 65 norske barneskoler, besvart på fem ulike tidspunkter i løpet av perioden.

Resultatene viser at norske barns sosiale ferdigheter i gjennomsnitt øker noe over tid, at jenter gjennomgående har bedre sosiale ferdigheter enn gutter, men at gutter har større utvikling enn jenter i løpet av den aktuelle perioden fra 4. til 7. klasse.

Nærmere analyser avdekket imidlertid at en positiv utvikling ikke gjelder for alle. Forskerne så at det kunne skilles mellom tre grupper blant elevene, med tre ulike utviklingsbaner.

Stabil utvikling over tid

I den største elevgruppen på 72 prosent ble elevene vurdert til å ha en middels skår ved starten av undersøkelsen og hadde en stabil utvikling over tid.

Faktorer som synes å påvirke utviklingen i denne gruppen, var å ha positive relasjoner til medelever og lærere, samt å gå på en skole der lærerne har en felles opplevelse av å gi elevene god opplæring og støtte.

Negativ utvikling

I neste gruppe som gjaldt 14 prosent av elevene, så forskerne noe overraskende en negativ utvikling i sosiale ferdigheter over tid.

Gruppen besto av flest jenter, og elevene her kunne betraktes å være i høy risiko for sosial ekskludering og andre negative utfall som for eksempel utagerende atferd, sosial angst og svake skolefaglige prestasjoner.

For disse elevene så forskerne at det å ha veldig nære relasjoner til lærerne faktisk kunne bidra til nedgang i den sosiale kompetansen over tid.

Late bloomers

I den siste gruppen som også omfattet 14 prosent av elevene, fant forskerne elevene som skåret dårligst på sosiale ferdigheter i 4. klasse, men som på slutten av perioden ble ansett som de mest kompetente av alle.

Elever i denne gruppen kan betraktes som «late bloomers», altså at de modnes noe senere enn andre.

Forskerne så her at for denne gruppen var det spesielt viktig å ha positive relasjoner til jevnaldrende, særlig i kombinasjon med et godt klassemiljø uten mye uro.

Men også her fant de at nære relasjoner til lærerne påvirket utviklingen mer negativt enn positivt.

Samspillet med andre elever

Samlet fant forskerne ut at for de fleste elever vil gode muligheter for positivt samspill med medelever, sammen med et godt læringsmiljø i klasserommet, bety mer for deres sosiale utvikling enn en-til-en-relasjoner med lærerne.

For å kunne hindre en negativ og samtidig fremme en positiv utvikling framstår det å styrke relasjonene mellom elever å være spesielt viktig.

Resultatene peker på at lærere bør være særlig oppmerksomme på elever som er for nær eller avhengige av dem, selv om de ellers oppfører seg bra. Overdreven avhengighet eller tilknytning til voksne kan slå tilbake på barna senere og gjøre dem hjelpeløse og uerfarne i sosialt samspill med jevnaldrende.

Studien avdekker også at for noen elever kan uro og problemer med atferd i klasserommet være en risikofaktor som forstyrrer deres mulighet for en god utvikling av sosiale ferdigheter.

– Funnene understreker hvor viktig det er med god klasseledelse og et godt klassemiljø, fordi det ikke bare fremmer skolefaglig kompetanse, men også livsviktige sosiale ferdigheter, sier forsker Mari-Anne Sørlie ved NUBU.

Referanse:

Mari-Anne Sørlie, Kristine Amlund Hagen og Kristin Berg Nordahl: Development of social skills during middle childhood: Growth trajectories and school-related predictors. International Journal of School & Educational Psychology, 2020. https://doi.org/10.1080/21683603.2020.1744492

Powered by Labrador CMS