– Mangler tiltak mot voksne

– De forebyggingsprogrammene som brukes i dag, tar sikte på å gi barn kunnskap om seksuelle overgrep, men er ikke tilstrekkelige for å hindre at overgrep skjer.

Publisert

Dette sier Grete Dyb, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Sammen med Kristin Alve Glad og Carolina Øverlien har hun gjennomgått nasjonal og internasjonal forskning på feltet. De har sett på evaluerte forebyggingstiltak mot vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, der effekt er dokumentert.

– Vi ser at hovedtilnærmingen for forebygging av seksuelle overgrep har vært skolebaserte undervisningsprogrammer. Evalueringen av slike program viser at de kan bidra til økt kunnskap og økte ferdigheter hos barna, men de fører ikke nødvendigvis til reduksjon i antall overgrep.

– Lite gjøres for å opplyse de voksne. Tiltakene har et ensidig fokus på å informere barna og denne fokuseringen bør revurderes, sier Dyb.

Alvorlig helseproblem

Dyb forteller at fysiske og seksuelle overgrep mot barn kan gi alvorlige skader, og blant annet føre til økt risiko for psykiske helseproblemer, selvmord, selvskading, høyt alkoholforbruk og stoffmisbruk senere i livet.

– Å beskytte barn mot slike overgrep kan dermed bidra til å hindre omfattende helseproblemer i samfunnet, sier Dyb.

Paradoks

Når det gjelder tiltak for å forebygge fysiske overgrep mot barn, er de i større grad rettet mot de potensielle overgriperne.

Ifølge Dyb viser hjemmebesøksprogrammer, som er den mest evaluerte formen, positive effekter på antall overgrep og hun savner tilsvarende tiltak rettet mot seksuelle overgrep.

Risikofaktorer:

  • Barn under 10 år har signifikant større risiko enn eldre barn for å bli utsatt for alvorlige fysiske overgrep fra familiemedlemmer og andre kjente.
  • Antallet barnedrap er over dobbelt så høyt for barn mellom 0-4 år sammenlignet med barn mellom 5-14 år.
  • Seksuell mishandling øker etter puberteten.
  • Gutter har generelt sett større risiko for å bli utsatt for fysisk mishandling, mens jenter har større risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep.

 

– Basert på kunnskap fra evaluering av tiltakene mot fysiske overgrep, bør det prøves ut tiltak som hindrer seksuelle overgrep, rettet mot potensielle overgripere, sier Dyb.

Etterlyser forskning

Kunnskap om mulige årsakssammenhenger er svært viktig når man skal utforme forebyggende tiltak og ideelt sett burde forebyggende arbeid være basert på kjente årsaker til barnemishandling.

Det finnes imidlertid ingen enkel forklaring på hvorfor noen mennesker utsetter barn for fysiske eller seksuelle overgrep.

– Dessverre har det vært gjennomført lite forskning på forhold som kan gi økt beskyttelse av barn og dermed redusere forekomst av overgrep. Forskningen har først og fremst fokusert på forhold som kan være til hjelp for barnet etter at overgrep har funnet sted.

Uviss effekt

Hvilke tiltak som faktisk virker, er i liten grad dokumentert og tiltakene er ikke koordinert på nasjonalt nivå.

– For å hindre at begrensede ressurser blir brukt på tiltak som ikke virker, eller i verste fall som virker mot sin hensikt, er det nødvendig med grundige og systematiske evalueringer, både på kort og lang sikt, av tiltakene som blir iverksatt.

– Det er viktig med mål på forekomst av overgrep, både før og etter at tiltakene er blitt iverksatt. I Norge finnes det lite forskning på dette feltet, sier Dyb.

Referanse:

Glad, K. A., Øverlien, C. & Dyb, G. (2010). Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn: En kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunkskapssenter om vold og traumatisk stress. Rapporten er skrevet oppdrag fra BLD.

Lenke:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)