Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

Barn i ulike land i Europa lever under ulik standard for hva som er regnet som uakseptabel vold, til tross for at alle landene har ratifisert FNs barnekonvensjon. – Det gjenspeiles delvis i forskningen som gjøres, forteller forskningsleder ved NKVTS, Carolina Øverlien. (Illustrasjon: Bundit Yuwannasiri / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskning kan beskytte mot vold

Om bekjempelse av vold mot barn skal opp på den politiske dagsorden i det enkelte land, må de ofte ha egen forskning på fenomenet. – Det hjelper ikke å vise til forskning om barn i andre deler av verden, forteller forsker.

– De landene der det er mer akseptert med fysisk avstraffelse av barn, det vi kaller oppdragervold, har ofte ikke forskning som viser at slik vold er skadelig for barna som opplever den. Det kan være fordi vold mot barn ikke er et like aktuelt tema på dagsordenen som for eksempel i Norge, sier Øverlien.

Hun forklarer at om bekjempelse av vold mot barn skal opp på den politiske agendaen, er det ofte slik at landene må ha egen forskning som viser tall på hvor utbredt slik vold er i eget land og kan vise til at den er skadelig for landets barn. Forskningen må vise at intervensjoner og tiltak fungerer lokalt og ikke bare i for eksempel England og USA, der det kommer mye forskning fra.

– Slik sett kan forskning bidra til å beskytte mot vold, men da hjelper det ikke å vise til forskning om barn i andre deler av verden, forteller Øverlien.

Viktig med anerkjente tidsskrift

Øverlien forklarer videre at dersom forskningen skal anses som god og pålitelig, må den publiseres i anerkjente tidsskrifter og godkjennes av forskerkollegaer, det som kalles fagfellevurdering. De anerkjente tidsskriftene publiserer helst forskningsartikler som viser nye sammenhenger og bidrar med ny kunnskap til feltet.

– Land der forskning på vold mot barn er et nytt felt, leverer følgelig forskning som ikke er ny for land som har holdt på å forske på temaet i årtier. Det blir derfor et sprik mellom den kunnskapen som genereres i de forskjellige landene. Men hvert land har behov for anerkjennelse for den forskningen som gjøres i det spesifikke landet.

– Hvert land har behov for anerkjennelse for den forskningen som gjøres i det spesifikke landet, sier Camilla Øverlien. (Foto: Ingar Sørensen)

Nordamerikanerne var først ute

– Forskning på vold mot barn er i utgangspunktet et nordamerikansk fagfelt. Men de siste 20–30 årene har interessen for feltet vokst også i Europa. Nå opplever vi at det er stor interesse for forskning om vold mot barn i Europa, forteller vår forskningsleder Øverlien.

Nylig lukket Velferdsforskningsinstituttet NOVA og NKVTS dørene etter den tredje europeiske konferansen om vold i nære relasjoner, ECDV. 850 forskere og fagfolk fra 41 nasjoner, hovedsakelig fra Europa, deltok på konferansen. Konferansen har tidligere blitt arrangert i Belfast i 2015 og i Porto i 2017.

Viktig at forskning blir publisert selv om den ikke er «ny»

Etter konferansen i Porto kom arrangørene i kontakt med sjefredaktøren for det amerikanske tidsskriftet Journal of Family Violence, Rebecca Macy.

Hun foreslo å lage et spesialnummer om europeisk voldsforskning, basert på forskningen presentert på konferansen. Det slo arrangementskomiteen til på.

Carolina Øverlien har vært redaktør for hele to spesialutgaver i Journal of Family Violence om barn og ungdom og vold i nære relasjoner i etterkant av Porto-konferansen, én om fenomen og én om intervensjoner.

Forskning kan sette politisk dagorden og omvendt

Da Øverlien og Journal of Family Violence oppfordret forskere til å sende inn bidrag til de to spesialutgavene kom det mange og gode bidrag fra land i Nord-Europa og fra Storbritannia.

Fra Sør- og Øst-Europa kom det bidrag, som ikke nødvendigvis hadde blitt akseptert i internasjonale tidsskrift fordi de ikke bringer ny kunnskap til det internasjonale fagfeltet, forteller Øverlien.

For henne var det viktig å få med forskningsbidrag også fra landene sør og øst i Europa.

– Det er viktig at disse landene også får publisert forskning internasjonalt og får artikler å vise til som dokumenterer forhold i eget land. Også politikere i Sør-Europa er avhengig av egen forskning som viser forholdene der. Det hjelper ikke med forskning fra andre steder i verden, sier hun.

– Å publisere artikler fra forskning i Sør- og Øst-Europa er med på å løfte forskningen, og derved de faktiske forholdene barn og kvinner lever under på den politiske agendaen. Heldigvis fikk vi gehør for dette fra den amerikanske redaktøren av tidsskriftet. På denne måten kan temanumrene bidra til å belyse fenomenet vold og voldens mange likheter uavhengig av hvilket land den skjer i, og samtidig vise mangfoldet av ulike lands håndtering av volden, sier Camilla Øverlien.

Referanse:

Carolina Øverlien og Stephanie Holt: European Research on Children, Adolescents and Domestic Violence: Impact, Interventions and Innovations Authors Authors and affiliations. Journal of Family Violence, 2019. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS