Er de unge godt nok oppdatert på smittevernregler, eller får de det rett og slett ikke med seg? Og hvordan skal myndighetene nå ut til ungdommen med informasjon rundt covid-19 mest mulig effektivt?

Forskere fra William Paterson University og Mailman School of Public Health i USA har undersøkt hvordan det sosiale mediet TikTok brukes til formidling av koronainformasjon.

På TikTok deler brukerne korte videosnutter som hele verden kan se. Ifølge en pressemelding har TikTok 800 millioner daglige brukere på verdensbasis, og i USA er tallet 37 millioner.

I studien undersøkte forskerne 117 videoer med emneknaggen #Coronavirus. 17 av disse videoene var publisert av Verdens helseorganisasjon. Til sammen hadde alle de utvalgte videoene over én milliard visninger.

Lite informasjon om smitte og smittevern

Men, selv om emneknaggen tilsa at videoene skulle være korona-relaterte, hadde mindre enn 10 prosent informasjon om hvordan viruset spres, smittevern eller symptomer. Ingen av videoene tok for seg dødstall, inkubasjonstid, bruk av ansiktsmaske eller reiserestriksjoner.

Temaene som derimot ble mye omtalt var angst og hvordan å takle karantene. Forskerne tror det handler om at tenåringer opplever mange utfordringer som følge av nedstengning, både sosiale og følelsesmessige.

Forskerne bak den amerikanske studien mener det ligger et stort ubrukt potensiale i TikTok når det kommer til å nå ut med annen type helseinformasjon i forbindelse med pandemien.

Får myndighetene ut budskapet?

Unge bruker flere sosiale medier enn bare TikTok. Så det bør vel finnes potensiale andre steder også?

Og hvordan bruker norske helsemyndigheter sosiale medier gjennom koronasituasjonen? Nytter det egentlig å nå ut til unge som scroller seg gjennom sosiale medier – og kanskje ikke har som mål å få nyheter og informasjon fra myndighetene servert der og da?

Vi har spurt Marika Lüders. Hun er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, og forsker på blant annet mediebruk hos barn og unge.

– Folkehelseinstituttet har en egen Instagram-kanal for unge (Folkehelse_ung) i tillegg til den mer generelle. Den er hyppigere oppdatert og mer i tråd med det man vet fungerer med grafikk og informasjon i det innholdet som deles. I tillegg er de på Twitter og Facebook, forteller Lüders.

Store forskjeller i nyhetsbruk mellom unge og voksne

– Når man ser på om det nytter, og hvorvidt man når ut, er kanskje den nærmeste parallellen å se på generasjonsforskjeller i nyhetsbruk. Vi vet at unge mennesker i mindre grad enn eldre aldergrupper er daglige nyhetsbrukere, forteller Lüders.

Hun sier at forskere har sett på hvilken rolle sosiale medier spiller for nyhetskonsum - også for personer som i først og fremst følger nyheter på andre kanaler.

– Selv de som bruker sosiale medier uten å egentlig være spesielt interessert i nyheter, blir tilfeldig eksponert for nyhetsstoff. Det ser ut til å være en reell effekt for yngre generasjoner, og for de som i utgangspunktet er mindre interessert i nyheter.

– Sånn sett kan det tenkes at helsemyndigheter kan treffe deler av befolkningen med relevant informasjon på sosiale medier, selv om de i utgangspunktet er mindre interessert i offentlig informasjon. Det handler jo heller ikke bare om å være direkte eksponert for noe. Folk snakker også sammen – og særlig om koronasituasjonen! Det gjelder nok også blant de yngre, sier UiO-professoren.

Hun tror mye av det som preger sosiale medier også avgjør hva som er tema når folk prater sammen i hverdagen.

Må vi skremmes til å forstå alvoret?

Men hva skal til for at budskapet skal nå fram? Må man bruke skremselspropaganda? Stort sett har de fleste fått med seg smittevernreglene allerede, tror Lüders.

– For helsemyndighetene er den største utfordringen å holde bevisstheten blant befolkningen oppe.

– Skal man bruke skremselspropaganda?

– Nei – det tror jeg ikke. Men kunnskapen om smittevern har sannsynligvis aldri vært høyere i befolkningen som helhet. Grovt sett vet alle fra barnehagealder til beboere på aldershjem at de skal vaske hendene, ha hostehygiene, unngå store forsamlinger… så dette er rimelig allmenn kunnskap, fortsetter hun.

Utfordringen er at kunnskap ikke alltid sammenfaller med adferd, poengterer Lüders. Det kan være en utfordring når tusenvis av studenter nettopp har flyttet til et nytt sted, og fadderuka er en viktig tid for å omgås andre og å bli kjent.

– Utfordringen forsterkes nå som vi etter noen måneder ser konturene av en ny smittebølge. Vi hadde nesten glemt at dette smitter lett, og vi tenkte at det knapt er smitte igjen i Norge – men så har det blusset opp igjen. I den situasjonen skader det i alle fall ikke at helsemyndighetene også bruker sosiale medier som informasjonskanal.

– Det trenger ikke å handle om skremselspropaganda.

Derimot bør myndighetene bruke sosiale medier til å minne om hvordan vi bør oppføre oss, og hvorfor, syns Lüders.

Informasjon når ikke fram uten videre

– Så, du mener i alle fall ikke at norske helsemyndigheter har overdrevet eller skremt ungdommen så langt?

– Ikke det jeg har sett. Det handler mer om hvordan man skal opptre, hva som er viktig og hvorfor. Det er i stor grad sånn FHI har brukt Facebook og Instagram de siste månedene. Men én ting er å være der, en annen ting er å nå gjennom mengden av informasjon eller å oppnå at folk deler et innlegg, slik at man får spredning av innholdet.

– Det er kanskje en noe forslitt frase å si at man må nå folk der de er. Men det er sannsynligvis også ganske riktig. Når unge mennesker er på Instagram, bør kanskje også offentlige myndigheter være der. De skal ikke være bare der – men bruke sosiale medier som et supplement til egne nettsider. De må også respondere når de får spørsmål, og det ser ut til at de gjør.

TikTok har tatt av også i Norge

Lüders syns den amerikanske studien som har undersøkt bruken av TikTok er interessant, og hun tror appen kan ha et potensial også i Norge.

– TikTok er nok et relevant alternativ også for norske helsemyndigheter, ettersom de har hatt en voldsom vekst i antall brukere, og særlig unge brukere. Hvis du ser på tall fra Kantars Mediebarnundersøkelse, er det nå 48 prosent av 10 til 11-åringer som bruker TikTok ukentlig, og det økte fra 32 prosent i 2019. Det er heller ikke bare barn som bruker TikTok: Etter hvert er det også mange eldre ungdommer og voksne.

– TikTok har kanskje noen andre mekanismer for hvordan innhold spres, selv om det også er algoritmebasert. Det hadde vært interessant å undersøke om det er lettere eller vanskeligere å nå ut til ulike deler av befolkningen der, sammenlignet med andre sosiale medier, avslutter Lüders.

Saken er oppdatert 21/8-20 kl 10:30

Referanse:

Basch, C. H., Hillyer, G. C., & Jaime, C. (2020). COVID-19 on TikTok: harnessing an emerging social media platform to convey important public health messages. International Journal of Adolescent Medicine and Health.

Les også fra Nasjonalt senter for e-helseforskning

Helsepersonell bør bli mer aktive på sosiale medier, mener forsker