«Trym» ble mobbet i syv år. Han fikk ikke sove, klarte ikke å spise og klarte så vidt å komme seg på skolen. Han tenkte på mobbingen 24 timer i døgnet. Han fikk ikke den hjelpen han trengte på skolen.

Historien om «Trym» er dessverre ikke uvanlig for dem som har opplevd mobbing.

Les mer om den historien på forskning.no: Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Forskningsprosjektet til Ida Risanger Sjursø handler om de emosjonelle konsekvensene mobbing kan få for dem som blir utsatt, i tillegg til hvordan de opplevde støtten fra kontaktlæreren sin.

– Det å være lærer er en utrolig viktig, men krevende jobb. Dagene kan være preget av kompromisser og følelsen av å ikke strekke til. Man bruker kvelder, helger og ferier på å planlegge det faglige opplegget. På toppen av dette kan læreren få inn en mobbesak, forteller Sjursø. Hun forsker på temaet ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.

Hva mener de som blir mobbet?

Hvordan vet læreren hva han eller hun skal gjøre? Hva er egentlig det rette å gjøre?

Sjursø ville ha svar. Hun intervjuet elever mellom 12 og 18 år som hadde opplevd mobbing over lang tid, men hvor mobbesaken var registrert som avsluttet. Hun ba dem beskrive det kontaktlæreren gjorde, hvordan de opplevde dette og hva de ønsket at læreren skulle ha gjort.

– Dette er viktig fordi det gir en innsikt i hvordan dette oppleves fra elevenes perspektiv, ikke bare hva vi voksne tror er viktig, sier forskeren.

En elev som opplever mobbing, kan endre syn på omgivelsene. De kan bli skuffet over jevnaldrende og miste tillit. De kan også bli skuffet over læreren som i utgangspunktet er der for å hjelpe eleven.

– Det understreker viktigheten av å ha omsorgsfulle og kompetente lærere i skolen som gjør det lettere for elevene å takle mobbing, og også endre klassemiljøet, sier hun.

Ulike typer lærere

Deltagerne ble bedt om å beskrive kontaktlæreren sin. To typer gikk igjen: Lærer som er god på relasjoner og lærer som er opptatt av fag.

– Lærere som er god på relasjoner setter seg ned og lytter. Da «Trym» skulle beskrive læreren sin sa han at: «Hun var god å snakke med, men så skjedde det ingenting», forteller Sjursø.

Dette beskriver en lærer som har en god relasjon til elevene, men som ikke stiller like tydelige krav til eleven, miljøet i klassen og hva som er forventet av alle.

Den andre typen var læreren som fokuserte så mye på det faglige at oppmerksomheten mot klassemiljøet ble fortrengt.

Sjursø forteller at en av elevene hun snakket med, beskrev det slik: «Hun snakket bare med meg om karakterene mine og ikke hvordan jeg hadde det.»

Det kan være mange grunner til at lærerne blir beskrevet slik.

– Noen lærere synes kanskje det kan være vanskelig å følge med og ser ikke mobbingen. Det kan for eksempel være fordi mobbingen ikke foregår fysisk, men verbalt eller digitalt. Andre lærere vet ikke hva de skal gjøre og klarer derfor ikke å sette inn effektive tiltak, sier hun.

Forventer at læreren beskytter dem mot mobbing

– Ingen av de langvarige mobbesakene i min studie ble stoppet fordi læreren eller skolen stoppet dem, forteller Sjursø.

Sakene endte fordi eleven selv byttet skole eller fordi mobbingen bare stoppet av seg selv. I et av tilfellene isolerte eleven seg helt fra de andre.

– Dette er jo ikke «løsninger» som gjør at problemet egentlig er løst. Hva skjer om elevene på den nye skolen får nyss i hva som har skjedd før, eller når eleven som isolerte seg på biblioteket møter en gjeng fra klassen utenom skoletiden?

Sjursø forteller at elevene som hadde vært utsatt for mobbing beskrev læreren som viktig for dem. Men, de hadde ikke opplevd at læreren både støttet dem og samtidig hadde kontroll på situasjonen.

– Elever som blir utsatt for mobbing trenger en lærer som beskytter dem mot mobbing. Det holder ikke bare å sette plaster på såret, men de trenger en som forhindrer at nye sår oppstår.

For å beskrive dette behovet introduserer Sjursø begrepet beskyttende kontroll.

Ønsker seg lærere som tar dem på alvor

Elevene forskeren snakket med lot det ikke være noen tvil om hvilken lærertype de ønsket seg:

– Det var klar tale fra dem. De ønsket en lærer som tok dem på alvor, som de kunne snakke med, samtidig som han eller hun satte inn tiltak og gav dem informasjon underveis i prosessen.

Elevene beskriver noe som blir betegnet som en autoritativ lærerstil: En lærer som kombinerer gode, varme relasjoner til elevene og det å stille tydelige krav.

– Dette er krevende og må for all del ikke forveksles med det å være autoritær, sier Sjursø.

Den autoritative læreren anstrenger seg for å leve seg inn i barnas frustrasjoner, ønsker, behov og utfordringer og viser dem omsorg. Læreren støtter også opp under barnas medvirkning og handlefrihet eller autonomi.

– Dette danner et godt grunnlag for gode relasjoner med elevene, noe som også gjør at det nettopp er lettere å sette tydelige grenser og krav, forklarer hun.

Opplæringsloven viser også vei

Det er tidligere gjort lite forskning på mobbing og lærerstil, men det som er gjort, viser at i klassene hvor det er en autoritativ lærer, er det også mindre mobbing. Det ser altså ut som at det virker forebyggende.

Funnene i Sjursøs doktorgradsavhandling viser at den autoritative lærerstilen også ligger tett opp mot aktivitetsplikten i Opplæringslovens kapittel 9A. Her heter det at skolen har både en plikt til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak.

– Evaluering av tiltakene er også et viktig. Man kan ikke bare sette inn tiltak og tenke at da er jobben gjort. Man må se om det er satt inn gode tiltak som treffer, og hvis ikke, må det en justering til, sier hun.

Mobbeforskeren håper arbeidet hennes kan bidra til at voksenpersoner rundt elever som opplever mobbing, får litt mer kunnskap om hva elevene selv ønsker i en slik situasjon.

– Det å oppleve mobbing er helt forferdelig for den det gjelder. Ved å møte voksenpersoner som tar dem på alvor, informerer underveis og setter tydelige krav til dem og omgivelsene, kan vi kanskje bidra til at noen elever kommer ut av marerittet de lever i, sier Ida Risanger Sjursø.

Se og hør Ida Risanger Sjursø fortelle fra sin forskning:

Referanse:

Ida Risanger Sjursø: Traditional and cyber victimization: Emotional problems and perceived teacher support. Doktoravhandling ved UiS, 2021.

Ida Risanger Sjursø forsvarte sin doktoravhandling 29. januar 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger