Samlet for alle trinn fra femte trinn i grunnskolen til tredje klasse på videregående, er det 10 prosent av elevene som sier at de opplever mobbing, viser tall fra Udir.

I året før var det tilsvarende tallet 7,3, mens det i 2021 var på 5,9 prosent.

Av de som sier at de utsetter andre for mobbing, svarer 40 prosent av elevene at de også opplever mobbing. Det er en økning fra tidligere, da andelen normalt har ligget på 35 til 36 prosent siden 2016.

All mobbing øker

NTNU samfunnsforskning har analysert spørsmålene om mobbing i Elevundersøkelsen. Ifølge analysen viser undersøkelsen at alle former for mobbing øker – av medelever, digitalt mobbing og mobbing av voksne på skolen.

– Vi ser at det var jenter og de yngre aldersgruppene som opplevde størst negativ virkning i pandemien, og det er også disse gruppene som har størst økning i mobbing, sier prosjektleder for analysen, Christian Wendelborg, til VG.

Ifølge ham kan ettervirkninger fra pandemien være med på å forklare økningen.

– Sosiale medier kan ha spilt inn

8 prosent av elevene oppgir å ha blitt utsatt for mobbing av medelever, 3,8 prosent rapporterer at de er mobbet digitalt, og 2,5 prosent av elevene oppgir at de er mobbet av voksne på skolen de siste månedene.

I alle disse kategoriene har mobbetallene økt. Andelen året før var på henholdsvis 5,9 prosent, 2,7 prosent og 1,6 prosent.

– En økning i bruk av sosiale medier og hvordan en oppfører seg der, kan ha smittet over til livet i skolegården, sier Wendelborg.

Kjønn- og aldersforskjell

Undersøkelsen viser også at mobbing avtar med alderen. Der 14 prosent av elevene på femte trinn oppgir å bli mobbet, er andelen 2,2 prosent i vg3.

Det er små kjønnsforskjeller, men fra femte trinn til tiende trinn er det en større andel jenter som opplever mobbing.

Før 2013 viste resultatene av Elevundersøkelsen at mobbeandelen hos gutter var høyere enn for jenter på alle trinn.

Skolen hjelper ikke

På spørsmål om skolen gjorde noe for å hjelpe deg, svarer 36,3 prosent av de som er utsatt for mobbing at ingen voksne på skolen visste om det.

17 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.

Mobbingen skjer også steder der voksne er til stede, viser NTNUs analyse. I alt 41,4 prosent av dem som opplever mobbing, oppgir at de utsettes for mobbing i klasserommet.

Barneombudet bekymret

Barneombud Inga Bejer Engh er urolig over at mobbeforekomsten bare øker i skolen.

– Det er svært alvorlig. Den negative utviklingen krever tydelig og målrettet handling fra både skoleeier og regjeringens side, understreker Bejer Engh overfor VG.

Hun er bekymret for at så mange elever opplever at skolens tiltak ikke fungerer. Bejer Engh sier til avisen at hun mener regjeringen må vurdere å pålegge kommunene å ta i bruk kunnskapsbaserte tiltak.

Frp: – En varslet katastrofe

Mobbetallene er en varslet katastrofe, sier utdanningspolitisk talsperson Himanshu Gulati i Fremskrittspartiet.

– Vi har fått et klart inntrykk av at regelverket som er ment å beskytte elevene, står i veien for å ta tak i utfordringer som mobbing og vold i skolen. Mange lærere er redde for å gripe inn i alvorlige saker av frykt for å bli anklaget for krenkelse av eleven, sier han.

Han peker på det omdiskuterte paragraf 9 A-5 i opplæringsloven, ofte referert til som mobbeloven.

Venstres Abid Raja etterlyser at regjeringen setter ned et mobbeutvalg.

– Jeg og Venstre etterlyste allerede i fjor fra daværende kunnskapsminister Tonje Brenna at regjeringen burde sette ned et nytt mobbeutvalg. Det har ennå ikke skjedd, og jeg har ikke hørt et ord om det fra den nye kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, sier han.