Det sier professor Justin Patchin fra University of Wisconsin-Eau Claire.

– Det er ikke teknologien som er problemet, for mobbing har foregått til alle tider. Men tidligere foregikk mobbingen mer åpenlyst.

– Å fjerne teknologien er derfor ingen løsning på problemet med digital mobbing, men vi må lære de unge hvordan de skal oppføre seg, sier Patchin.

Villet og gjentatt

Patchin har forsket på fenomenet digital mobbing siden begynnelsen av 2000-tallet. Han er i dag leder av Cyberbullying Research Center, der han forsker på digital mobbing blant ungdom.

Han definerer digital mobbing som villet og gjentatt skade rettet mot andre mennesker ved hjelp av mobiltelefon, PC-er eller andre digitale plattformer.

Rundt 23 prosent av befolkningen i USA har opplevd digital mobbing i løpet av livet. Og omtrent 17 prosent innrømmer å ha utsatt andre for det.

– Det er ikke store forskjellene på tradisjonell mobbing og digital mobbing, sier Patchin, som nylig holdt innlegg under NKVTS-seminaret om digital kjærestevold.

Noen forskjeller

De viktigste ulikhetene er at de som driver digital mobbing kan være anonyme, selv om den som mobbes ofte likevel værer hvem mobberen er. Og det er lettere å være slem når du ikke står ansikt til ansikt med den som mobbes.

Videre er det et kjennetegn ved digital mobbing at utsagnene sprer seg raskt. Sporene er vanskelig å slette, og bilder og utsagn postet på internett finnes for alltid. Det betyr at de kan gjøre skade mange år etter at de ble lagt ut.

– På den andre siden er det lettere å bevise digital mobbing enn tradisjonell mobbing, i og med at det finnes elektroniske spor av mobbingen.

– Mitt råd til dem som utsettes for denne typen mobbing er at de ikke skal slette støtende meldinger, for disse kan senere brukes som bevis, og at de heller ikke skal fristes til å svare med samme mynt, fordi det da kan brukes mot dem, sier Patchin.

Sårbare for andres mening

Patchin sier at digital mobbing er mest intenst når barna er 12-14 år. Dette er en alder der mange er veldig opptatt av andres meninger om dem, og derfor er ekstra sårbare for utsagn og episoder voksne ikke ville merket seg nevneverdig med.

– De som skal løse denne typen problemer må ta de utsattes perspektiv. Ofte ønsker de ikke annet enn at mobbingen skal opphøre, sier forskeren.

Få barn og unge som er utsatt for digital mobbing forteller sine foreldre om det. I en undersøkelse Patchin gjorde oppgav kun rundt en fjerdedel at de hadde fortalt sine foreldre om hva de hadde vært utsatt for.

Omkring fire av ti hadde fortalt om opplevelsene til en venn, mens 30 prosent ikke hadde fortalt om det til noen.

– Dette skyldes trolig at de unge synes det er flaut. De forteller ikke om det til sine foreldre fordi de er redde for at mobbingen skal bli verre om foreldrene blander seg inn, og de er også redd for å blir fratatt mobiltelefon og PC som et ledd i foreldrenes beskyttelse, sier Patchin.

Hvem er mobberen?

Forskerne hadde en antakelse om at digital mobbing skulle være en hevnarena for dem som ble mobbet på skolen, men det fant de ikke.

Tvert om viste det seg at det er de samme personene som mobber og blir mobbet digitalt, som mobber og blir mobbet på tradisjonelle måter på skolen.

Det ser også ut til at det er de som gjør det dårligst på skolen, som er mest involvert i digital mobbing.

– De som er ofre for mobbingen har ofte lavere selvtillit, men vi er usikre på om det er mobbingen som reduserer selvtilliten, eller om det er mangelen på selvtillit som legger til rette for at nettopp disse blir mobbet, sier Patchin.

Forebygging virker

Gode skolemiljø rommer mindre mobbing enn dårligere skolemiljø.

Patchin forteller at elever som oppgir at lærerne deres har snakket med dem om akseptert oppførsel i digitale medier i mindre grad enn andre elever oppgir å ha vært utsatt for digital mobbing.

– Få lærere tar opp dette fenomenet i undervisningen, men vi ser at det er av signifikant betydning at de gjør det, sier Patchin.

Det at mobbingen ser ut til å være mest intens de siste årene på barneskolen og de første årene på ungdomsskolen, medfører ifølge Patchin at også de forebyggende programmene i for eksempel skolen, må inn før den tid.

– Når vi i tillegg ser en trend i at barn stadig er yngre når de får mobiltelefoner og andre digitale apparater, gir det grunn til å følge med og vurdere om den forebyggende innsatsen bør inn enda tidligere, sier Patchin.

Kjærestevold

Som med annen mobbing, er det ofte jenter som plager andre jenter og gutter som plager andre gutter. Det er sjeldnere mobbingen foregår på kryss av kjønnene. Unntaket er ved det som kalles digital kjærestevold.

Patchin sier at i USA regner man med at seks prosent av guttene og fire prosent av jentene har gjort narr av eller truet kjæresten sin offentlig på internett.

Sju prosent oppgir å ha sendt truende sms til kjæresten eller å ha nektet kjæresten å bruke mobiltelefon.

– De som opplever tradisjonell kjærestevold opplever den også digitalt. Skjer det elektronisk er det svært sannsynlig at det også skjer offline, sier Patchin.