Elisabeth Staksrud har tidligere jobbet i Medietilsynet og har lang erfaring med å studere tiltak som virker og som ikke virker når man vil ivareta barns sikkerhet på nett. Nå har hun sett på hvordan blant annet EU-land forholder seg til dette.

- Det som ofte preger området med å beskytte barn på nett, er adhoc-initiativ. Det oppstår en slags mediepanikk, det går fort, og noen må gjøre noe.

- Så gjør man noe, men ofte setter man seg ikke rolig ned for å finne ut hva problemet er – hva barn faktisk opplever som risiko på nett, hva som leder til skade, og hvilke barn dette gjelder

Det konkluderer Staksrud med i sin doktorgrad, som hun avla denne uka ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Porno versus barnemobbing

I Norge sensureres ikke innhold på Internett, med unntak av at det finnes et samarbeid med internettbransjen og Kripos om å begrense tilgang til seksualiserte bilder av barn på Internett.

Dette er et frivillig bransjesamarbeid der de fleste store internettilbydere har inngått avtale om dette med Kripos, ifølge Post- og teletilsynet.

Andre land, som Australia, har strengere sensur, blant annet med argument i barns nettsikkerhet. Noen land sensurerer porno fra nasjonalt hold.

I noen tilfeller har enkelte aktører internasjonalt vist seg å ha vikarierende motiver for å ønske å innføre lover, regler eller tekniske løsninger for å bekjempe slikt innhold.

De har rett og slett brukt barn som unnskylding for å få sensur av andre grunner, ifølge henne.

- Endel aktører har innrømmet at de for eksempel synes det er nyttig med barnepornografi fordi politikere forstår dette og reagerer.

- Når politikerne har iverksatt tiltak kan de samme lover, regler eller tekniske løsninger også benyttes for å bekjempe annet innhold, slik som brudd på opphavsrett, sier Staksrud.

Filter på hjemmedataen - nyttig?

Når det gjelder våre hjemlige forhold, har mange foreldre gode hensikter med å få teleoperatørene om å få satt på såkalte filtre som sensurerer visse typer innhold på nett, med begrunnelse i at det skal beskytte barna. For eksempel kan de filtrere bort pornografisk innhold.

Men trenger en barn beskyttelse fra å noen sinne komme over pornografi?

Staksruds doktoravhandling bruker flere studier med norske barn som går inn på deres reelle risikoopplevelser på nett. Funnene tyder på at pornografi stort sett oppleves som uproblematisk av barna, og ikke leder til langvarig skade, ifølge forskeren.

Det som skadet barna mest på sikt var uten tvil mobbing fra andre barn. Likevel var alle foreldrene i en studie Staksrud bruker i avhandlingen sin, mest bekymret for nettopp pornoens effekt på poden.

Selv om det alltid vil være ubehagelige inntrykk å komme over på internett, er det ikke nødvendigvis så fryktelig skadelig, mener hun.

- Alle barn vil oppleve risiko på nett, men de fleste fører ikke til skade. Det som faktisk leder til langvarig skade er digital mobbing, sier Staksrud.

For lite mobbefokus?

Terje Pedersen er rådgiver i Post og teletilsynet, og er ansvarlig for nettstedet nettvett.no, som tilsynet står bak.

Han innser at det her i landet fokuseres for mye på innholdet som man tror kan være skadelig for barn, og ikke nok på barnas egen atferd på nettet, som kan innebære mobbing.

- Ja, vi kan ikke se bort fra det. Jeg tror at sosiale medier blir en større og større del av barns hverdag. For dem er det like naturlig å prates på facebook som å møtes. Så jeg tror at vi som driver med nettsikkerhet må fokusere mer på dette.

- Det er klart at sensur ikke dekker opp før det som Staksrud avdekker om effekten av den digitale mobbingen, sier han.

Pedersen mener imidlertid at enkelte internettfiltre kan ha noen gode sider, som de som sensurer nettsider der barn kan bli loppet for penger ved å installere visse programmer.

- Kan det være et problem når barn ikke får bruke nettet som åpent på samme måte som voksne?

- I nettvett.no tar vi ikke stilling til filtrering, men vi vil opplyse foreldre om at det finnes filtre som man selv kan få satt på, som filtrerer porno.

-  Det kan jo være litt uheldig at femåringen kommer over dyresex hvis han søker på hest, for eksempel, sier Pedersen.

- Men foreldre må ta den digitale oppdragelsen på alvor, og ikke lene seg tilbake med et filter. Det er de som sitter på etikken og moralen om hvordan man oppfører seg i verden, sier han.

Tror for godt om egne barn

- Funnene våre om hva som er barns reelle risikoopplevelser på nett utfordrer måten vi snakker om barn og medier på, sier Elisabeth Staksrud.

- Mange ser det som at barna skal beskyttes mot farlige voksne og teknologi, men det er ikke dette som utgjør størst nettrisiko for barn.

Og digital mobbing er et stort problem.

Ifølge en undersøkelse Telenor har gjort, sier 66 prosent av barn mellom 10 og 15 år at de selv eller venner har fått mobbemeldinger på internett eller mobiltelefon. 14 prosent sider dette er vanlig.

På samme tid som mange foreldre griper til barnesikringsfiltre for å sørge for barnas nettrygghet, vurderer få muligheten for at ens eget barn mobber andre, ifølge Staksruds avhandling.

- Sammenlignende undersøkelser med foreldre om egne barns nettbruk viser gjennomgående at foreldre er bekymret for mye, men ikke reflekterer over at egne barn kan mobbe andre, sier hun.

Ut i fra sine studier, ser hun tydelig hva foreldre bør gjøre for å beskytte barn mot risiko på internett.

- Snakk med ungene dine. De barna som gjennomgående, over hele Europa, klarer seg best på internett, er de med foreldre som har en positiv holdning og aktiv rolle i barnas nettbruk. Det beste er å engasjere seg tidlig. Da synes barna det er gøy at foreldrene er med.

- Gjennomsnittsalderen for når norske barn starter å bruke internett er 18 måneder.