Forskere vet ikke hvor stort problemet med EILO er i Norge. Men de tror at mange flere burde utredes for pusteproblemet. (Illustrasjonsfoto: zhukovvvlad / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere vet ikke hvor stort problemet med EILO er i Norge. Men de tror at mange flere burde utredes for pusteproblemet. (Illustrasjonsfoto: zhukovvvlad / Shutterstock / NTB scanpix)

Astma eller EILO?:
Frykter at feilbehandlede pustevansker hos barn og unge i Norge gjør at de unngår fysisk aktivitet

Pusteproblemet EILO kan forveksles med astma. – Mange vet nok ikke at de kan få hjelp, mener lege.

Publisert

Mer enn 80 000 barn under 18 år fikk resept på legemidler mot astma i 2017, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet.

Men forskere som jobber med et mer ukjent pusteproblem, nemlig EILO, er bekymret for at mange av dem i stedet burde ha fått denne diagnosen.

EILO er en forkortelse for Exercise Induced Laryngeal Obstruction. Og de som har det, opplever at strupen lukker seg, enten helt eller delvis, når de anstrenger seg fysisk.

Det er ikke farlig, og strupen åpner seg igjen når de roer seg ned. Men mange opplever det som skremmende. Mens folk med astma ofte har problemer med å puste ut, kjennetegnes EILO ofte av at det tetter seg til på innpust.

Det er først i nyere tid at det har vært mulig å utrede folk for EILO på en god måte.

Hege Clemm er overlege ved Barne- og ungdomsklinikken på Haukeland universitetssykehus. Det er først og fremst her personer i Norge blir utredet for tilstanden.

Hege Clemm og en kollega tester pasienter for EILO på Haukeland Universitetssykehus. (Foto: Ingvild Fostervoll Melien)
Hege Clemm og en kollega tester pasienter for EILO på Haukeland Universitetssykehus. (Foto: Ingvild Fostervoll Melien)

– Mange vet nok ikke at de kan få hjelp med dette problemet, slik at de kan opprettholde en aktiv livsstil. Derfor er det svært viktig at allmennheten får vite om EILO og at de kan få hjelp, sier Clemm til forskning.no.

Hun anslår at 80-90 prosent av de som kommer til utredning, har brukt astmamedisiner, og at opptil 70 prosent ikke trenger dem. For astmamedisiner virker ikke på EILO.

Akkurat hvor hvor stort problem EILO er i Norge, er uvisst. Men internasjonal forskning har hittil tydet på mellom 5 og 7,5 prosent.

Nå skal Haukeland-forskerne i gang med et forskningsprosjekt sammen med forskere ved Norges idrettshøgskole (NIH).

I prosjektet skal de se nærmere på fysisk aktivitet og pustebesvær blant ungdom, og undersøke både astma og EILO blant dem.

Idrettsutøvere sårbare for EILO

Også førsteamanuensis Trine Stensrud ved NIH tror at mange flere barn og unge i Norge burde blitt utredet for EILO.

EILO er en relativt ny diagnose. Men forskerne som jobber med toppidrettsutøvere, har kjent til den ganske lenge, ifølge Stensrud.

For idrettsutøvere er sårbare for både EILO og astma.

Faktisk driver nesten 20 prosent av EILO-pasientene på Haukeland idrett på høyt nivå, ifølge Hege Clemm.

Sårbarheten kan skyldes flere ting, tror forskerne. Det kommer vi tilbake til.

Blir sendt til Haukeland

Det er nok ikke blant toppidrettsutøvere at problemet med feildiagnostisering er størst, tror Clemm og Stensrud.

Toppidrettsutøvere på landslag som er en del av Olympiatoppen, har et erfarent medisinsk apparat rundt seg, og blir undersøkt grundig.

De blir sendt til utredning på Haukeland hvis de har pusteproblemer uten å ha astma, og hvis legene lurer på om de har EILO i tillegg, ifølge Stensrud.

Men hun understreker at det ikke alltid har vært slik.

– Men etter hvert som man har fått muligheten til å diagnostisere EILO bedre og skille mellom astma og EILO, har vi fått god kontroll på det.

– Det er kjent at mange toppidrettsutøvere bruker astmamedisin. Tror du at det finnes toppidrettsutøvere i Norge som bruker astmamedisin, som i stedet skulle hatt behandling for EILO?

– Nei, ikke blant landslagsutøvere. Dette er de som blir strengest diagnostisert i hele Norge.

– Problemet er heller de kanskje mange tusen barn og unge som ikke får hjelp med EILO fordi det kan være vanskelig å skille symptomene fra astma, sier Stensrud.

Kunnskapen har ikke nådd ut

Hege Clemm opplever at EILO begynner å bli ganske kjent blant folk som jobber med idrettsmedisin.

– Temaet EILO har vært godt dekket på flere idrettsmedisinske høstkongresser i Norge, og også internasjonalt.

– Jeg tror allikevel at ikke alle har fått det med seg, da vi enkelte ganger får henvist flere fra en type idrett, men ikke en annen hvor en skulle tro at problemet var like stort.

Internasjonalt er det fremdeles en stor jobb å gjøre med å spre informasjon om EILO, mener Haukeland-forskeren.

Vet ikke hvor stort problemet er

Kanskje er det for lite kunnskap om EILO blant de som skal vurdere pusteproblemene til barn, ungdom og voksne i Norge.

Og de fleste av oss har ikke en landslagsutøvers støtteapparat.

I idretten tror Clemm at problemet med feil- og underdiagnostisering av EILO er størst blant de som er gode og trener mye, men ikke er på toppnivå.

– Pusteproblemer blir trolig utredet litt forskjellig rundt om i landet og mange kan nok få en astmadiagnose kun med testing av lungefunksjon uten at de har gjennomført såkalt provokasjonstest i tillegg. Det som da er viktig, er at en husker å utrede for problemer i strupen dersom behandlingen med astmamedisiner ikke fører frem.

– Det er mange som også har begge deler, kanskje særlig i denne gruppen, og man kan oppleve å bli litt bedre, men ikke helt bra.

Frykter at barn blir stillesittende

Clemm og kollegene opplevd at barn kommer inn med ambulansehelikopter fordi de ikke får puste. De har blitt satt på steroider, men så viser det seg at de har EILO.

Og en del av barna som kommer til klinikken, har vært utredet mye fra før.

Clemm er bekymret for at mange ikke får riktig diagnose og derfor slutter å være fysisk aktive i frykt for å ikke få puste.

– Jeg er også opptatt av breddeidrett og fysisk aktivitet i befolkningen ellers. Barn, unge og voksne som opplever pustebesvær under anstrengelse, og som ikke er idrettsutøvere på høyere nivå, har nok lettere for å unngå aktivitet som utløser dette. For det er fryktelig ubehagelig å ikke få puste.

Denne gruppen med pasienter vil trolig heller ikke oppsøke lege, tror Clemm.

– For de opplever jo at problemet deres blir løst ved at de lar være å trene.

Men hva er det ved fysisk aktivitet som utløser EILO?

Trang port i luftveiene

Blant de som får hjelp med EILO på Haukeland, er mange idrettsutøvere, forteller Clemm som selv i tillegg er idrettslege.

Én av grunnene til det kan være at de som trener hardt og mye, tøyer grensene for hva som er mulig. Derfor merker de lettere og oftere at de har et pusteproblem og oppsøker hjelp for det, tror forskerne.

Og:

– Idrettsutøvere på høyt nivå flytter enorme mengder luft inn og ut gjennom pusterøret når de trener, dette gjør at kravene til å holde luftveiene åpne blir større, sier Clemm.

Men for folk med EILO lukker strupen seg helt eller delvis en liten stund – i stedet for å gi fri bane til pusten.

Det kan høres ut som en hvesing for hvert innpust, som du kan høre i lydklippet nedenfor.

Det er fremdeles mye forskerne ikke vet om EILO – for eksempel hvorfor noen får det og ikke andre.

Men de vet at strupen er sårbar for kreftene som er i sving i kraftig innpust, fordi det rett og slett er det trangeste partiet på vei inn i luftveiene.

Der hvor luftveiene er trange, slik som i strupen, kan det lettere skje en lukking, ifølge Clemm.

Og noen ganger kan det bli en ond sirkel hvor kraftig treningspusting trekker i vevet i strupen. Og det kan teoretisk sett gjøre forholdene i strupen verre og mer utsatt for EILO.

– Dette vet vi lite om, men vi håper å kunne finne det ut gjennom en pågående studie hvor vi forsker på forholdene i strupen hos friske idrettsutøvere uten oppgitte pusteproblemer, sier Clemm til forskning.no.