Vi ser at de unge har tillært seg et diagnosespråk. Hvis de er litt triste, så er de deppa, hvis de er ordentlige og pertentlige, så har de OCD, og hvis det svinger litt i humøret, så er de bipolare:
– De er nok litt raske med å bruke diagnosespråk, sier professor i psykiatri, Jan Ivar Røssberg ved Universitetet i Oslo.
Det er viktig å skille mellom hva som er normale problemer, som ungdom og voksne hele tiden har og må gjennom, og å ha en psykisk lidelse som skal behandles i helsevesenet.
Det er veldig forskjellig fra person til person hva som er normalt. Alle er født med en viss sårbarhet, og så kommer oppvekst, traumer og stress som former deg.
– Hvis stresset blir for stort, kan du havne på feil side. Det noen takler helt fint, kan være et stort problem for andre, forklarer Røssberg.
Jan Ivar Røssberg og Christian Ruud i Mental helse ungdom snakker om forskjellen på psykiske lidelser og normale hendelser.(Foto: Thomas Olafsen/UiO)
Grunnmuren faller ut ved psykiske lidelser
Når du får en psykisk lidelse, så varer det mye lenger enn det å ha vært litt trist eller nedfor den siste uken eller å ha vært litt engstelig før en eksamensperiode.
Da er det mer som om grunnmuren faller ut av deg, og du får problemer med å forholde deg til andre mennesker.
– Det blir vanskelig å være sammen med venner og familie. Funksjonen blir dårligere, det blir vanskelig å gå på skole, vanskelig å gå på jobb, samtidig som livskvaliteten forringes ganske mye når du får en psykisk lidelse som krever behandling, forklarte Røssberg.
Men det er ikke noe klart skille. En psykisk lidelse varer over tid, samtidig som det påvirker deg så mye at det påvirker funksjonen din. Du orker ingenting. Da er det på tide å søke hjelp.
– Men du kan godt begynne med helsesøster på skolen. Det er ikke nødvendig å gå rett inn i spesialisthelsetjenesten som er et stort steg å ta, fortsatte Røssberg.
Det er ingen status i å ha mentale lidelser
Det er ikke den beste fremgangsmåten å takle dagen ved å starte i et negativt spor:
– Da kan det være vanskelig å komme seg ut av det, selv om du bare er litt sliten på grunn av en tung dag dagen før. Det betyr jo ikke at du har fått en lidelse over natta, sier sentralstyremedlem Christian Ruud i Mental helse ungdom.
Det er heller ikke mye status i å ha psykiske lidelser. Det har bare blitt en del av vokabularet.
– Når de unge sier de er deppa, så mener de bare at de er litt triste og nedfor. De mener jo ikke at de faktisk er deprimerte, sa Røssberg.
– Vi skal være forsiktige med denne språkgruppen. Vi må passe oss for å sykeliggjøre normale fenomener. Vi skal ikke ha noe behandlingssamfunn for normale fenomener. Men, det er ingen klare grenser på hva som er sykt og normalt.
Det er også en del selvstigmatisering ved psykiske lidelser, så vi har fortsatt en lang vei å gå.
Annonse
– Vi må ikke normalisere for mye heller, for det er viktig å komme tidlig nok til behandling.
Det finnes hjelp å få
Ruud forteller at Mental Helse Ungdoms har lavterskeltilbud til de som har begynt å slite litt. Han oppfordrer til å søke til disse før det går så langt at du trenger profesjonell hjelp.
– Her kan du møte opp og være deg selv. Det blir som en ungdomsklubb hvor du kan komme og game, prate litt, bestille pizza og så videre. Her har du mulighet til å få deg nye venner og et større nettverk. Du trenger ingen henvisning, sier Ruud.
De har også en chattetjeneste som tar imot henvendelser:
– En god del som blir tatt opp her, er egentlig hverdagslige ting, men det er viktig å ta det alvorlig der og da, sa Ruud.
Unge tenåringsjenter sliter mer
Psykiske lidelser øker normalt ikke i samfunnet, sett bort fra pandemien. Til tross for inntrykket vi kan få gjennom media.
Vi har samme nivå av spiseforstyrrelser, ADHD, OCD og psykoser i den yngre befolkningen. Unntaket er depresjon og angst hos unge jenter i alderen 14–17 år.
– Der har vi sett en kraftig økning. Vi vet ikke hvorfor. Og det er litt rart at det bare rammer jenter, sier Jan Ivar Røssberg.
Både Røssberg og Ruud mener dette kan ha noe med skoleprestasjoner å gjøre.
Presset for å få toppkarakterer i kombinasjon med sosiale medier. Det er et litt tveegget sverd med mye åpenhet. Jo mer vi vet, jo bedre håndterer vi det. Men samtidig er det et stort press etter popularitet i sosiale medier og generelt et økt press på ungdommen.
Annonse
– Generasjon prestasjon og generasjon perfeksjon er jo nye begreper i språket vårt, sier Røssberg.
I tillegg har vi utenforskapet. Frykten for ikke å være med. Ungdomstiden er en vanskelig periode i livet, og ensomhet er absolutt en risikofaktor for en mental lidelse.
Tør å spørre
De to er enige om at det er viktig å tørre og spørre om det går bra. Og spør en gang til dersom du ser at det er noe. Hvis du ikke tar deg tid til å lytte, så gjør du bare saken verre.
– Inkluder bekjentkretsen, ikke bare vennekretsen. Vis at du har tid. Svaret vil ikke nødvendigvis være ærlig første gang du spør, sier Christian Ruud.
Legg merke til om personen endrer atferd. Det er et varselsignal.
– Er det noe som skurrer? Orker ikke personen noe lenger? Da kan det være viktig å ta akkurat den samtalen, tilføyer Røssberg.
Vi må lære oss å grue oss litt
Det er viktig at vi lærer unge mennesker at livet består av bekymringer, litt engstelse og triste dager. Du trenger ikke å søke hjelp for alt. Vi må lære oss å grue oss litt. Dette er en periode vi må komme oss gjennom.
Men det er veldig viktig at man kommer tidlig til og får riktig hjelp når man mistenker psykiske lidelser.
– Vi har mye god hjelp å tilby, alt fra samtaleterapi til nettverk eller medisiner. Men vi må være forsiktige med å sykeliggjøre alt som er normalt. Vi trenger mer kunnskap i samfunnet slik at vi håndterer dette bedre, sa Jan Ivar Røssberg.
– Ikke tro at du automatisk lider av noe fordi du har en litt kjip dag. Utforsk og still spørsmål ved deg selv. Prøv å komme deg videre og ut av det, anbefaler Christian Ruud.
Hør psykiatriprofessor Jan Ivar Røssberg og Christian Ruud i Mental helse ungdom snakke om forskjellen på psykiske lidelser og normale livshendelser vi bør kunne takle i podcasten under. Programleder er Thomas Olafsen.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.
