– Barnehagen har en viktig oppgave ved å ha hyggelige måltider med variert, sunn mat og sørge for at barna er mette når måltidet er over.

Det hevder høgskolelektor Karen Lassen ved Høgskolen i Vestfold og Marit Rødbotten, senior sensoriker ved Nofima.

– Vi mennesker er i utgangspunktet altetende. Både tenner og fordøyelsessystem gjør at vi kan spise nesten alt, forklarer Rødbotten.

– Dette er en fordel, men det kan også være farlig: Vi kan komme til å spise noe som er skadelig eller farlig. Derfor må barn lære hva som er farlig og skadelig. En kombinasjon av læring og liking er viktig.

Forskerne er likevel tydelige på at mye av det som er helsefarlig smaker vondt eller ubehagelig, selv om det ikke alltid er slik. Alle har heller ikke samme oppfatning av godt og vondt. Smakeligheten overstyrer det vi vet om sunn mat og drikke.

Smaken kommer tidlig

– Vi vet faktisk en del om barn og smak, fortsetter Rødbotten.

– Allerede før vi er født, kan vi kjenne smaker. Smak fra mors diett under svangerskapet overføres via fostervannet. Det betyr at den typen mat mor spiser mens hun er gravid, gir grunnlag for hva barnet vil bli presentert for når det kommer til fast føde.

– Det er også vist at morsmelk inneholder komponenter som gjenspeiler den maten mor spiser i ammetiden: Barnet lærer å spise mat med de samme smakene som mors mat.

Rødbotten viser også til en annen studie som fant at barn av mødre som drakk gulrotsaft under svangerskapet fikk barn som var mer positive til gulrotsmak i barnegrøt enn barn av mødre som drakk juicen i ammeperioden.

De barna som var mest negative til grøt med gulrotsmak var de med mødre som ikke hadde spist gulrot.

– Barn påvirkes med andre ord av den maten mor spiser under svangerskapet og i ammeperioden. Barn har altså ikke de samme forutsetninger for å like den maten de blir servert, sier Rødbotten.

Viktig å prøve

Rødbotten og Lassen er opptatt av barnehagens rolle. Blant annet viser det seg at en av fordelene ved at en barnehage har barn fra mange forskjellige deler av verden er at barna kan få kjennskap til forskjellige kulturer, smaker og matvaner.

– Det er viktig at barn får smake på forskjellig mat så tidlig som mulig, sier Lassen.

– Dersom de ikke liker den nye maten ved første forsøk, prøver vi igjen. Det er først etter 12–15 forsøk tiden er inne til å vurdere om barnet faktisk ikke liker maten, eller om det bare er ute etter oppmerksomhet av typen ”men, hva vil du ha da?”

Forskerne peker også på det faktum at det er større sjanse for at en kjent matvare blir akseptert enn en ny og ukjent som barnet ikke kjenner til fra før, verken når det gjelder utseende, lukt, smak eller konsistens.

Når barn får vite at de skal få smake på noe som minner om noe de allerede kjenner og aller helst noe de liker, er sjansen mye større for at det nye blir akseptert, enn om de ikke får vite noe om den nye maten.

– Barn lærer matvaner ved å kopiere andre, voksne eller større barn. Det er ikke nødvendig å si hva barnet skal gjøre, det ser hva det skal gjøre. Hvis prinsippet er at alle spiser tilbudt mat, vil fellesskapet virke positivt på liking av maten, sier Lassen.

Barnehagene har en oppgave

Rammeplan for barnehager er styrende for barnehagene. Den inneholder 7 fagområder som beskriver områder barnehagen skal arbeide innenfor. Av disse fagområdene kan to knyttes til mat og måltider:

• Natur, miljø og teknikk; handler om å gi innsikt i matproduksjon.
• Kropp, bevegelse og helse; handler om å legge til rette for å etablere sunne matvaner.

Alle barnehager er pålagt å lage årsplaner som viser barnehagens fokus på fagområdene.

– En gjennomgang av ti tilfeldige årsplaner viste at bare en barnehage nevnte Helsedirektoratets Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen i årsplanen, mens to var opptatt av å redusere sukkerforbruket, forteller Lassen.

Med andre ord var det bare tre av ti barnehager som ser ut til å ha en profesjonell tilnærming til mat i tråd med rammeplanen. Av disse tre var det bare en barnehage som fortalte hvordan de ville bidra til å gi barna sunne matvaner ved å sette måltid, mattradisjoner, bordskikk, matlaging og smak på dagsorden.

Det tyder på at svært få barnehager arbeider profesjonelt med å lære barn ”den sunne smaken” og utvikle barns sanser når det gjelder mat. 

Vaner er viktige

Måltidene i barnehagen skal først og fremst sikre at barn lærer sunne matvaner og får kunnskap om mat.

– Men når måltider omfatter cirka to timer av barnehagedagen og i tillegg gjentas hver dag, bør det også være mulig å bruke måltidene til å arbeide med de andre fem fagområdene i Rammeplan for barnehager, fortsetter Lassen.

– Eksempler på aktiviteter som omfattes av fagområdene kan etter hennes oppfatning være:

• Kommunikasjon, språk og tekstforståelse; dialog, informasjon, beskjed, sang, sagn, rim, og eventyr om mat og måltider.
• Antall, rom og form; hente servise, telle, plassere i system, velge runde eller ovale.
• Kunst, kultur og kreativitet; komponere, bruke farger og utvikle estetisk sans ved å dekke bord, lage mat, pynte fat, matretter, legge opp på fat, og bruke sanseapparatet. Alt ut fra kultur og tradisjon.
• Etikk, religion og filosofi; utvikle toleranse og interesse for hverandres matkultur
• Nærmiljø og samfunn; likestilling mellom kjønn i arbeid med mat, kunnskap om mat i nærmiljøet, måltider samler og skaper felleskap.

Er det håp om bedring?

Lassen og Rødbotten mener at det antagelig er få barnehager som arbeider i tråd med Rammeplan for barnehager når det gjelder mat. De mener årsaken kan være liten fokus på mat og måltider i utdanningen av førskolelærere.

– Det skal bli spennende å se om ny Rammeplan for førskolelæreutdanningen fra høsten 2012, legger til rette for at førskolelærerne skal få den fagkunnskap de trenger for å få et profesjonelt grep om mat og måltider i barnehagen, avslutter Lassen.

Referanse:

Lassen & Rødbotten, Måltidets pedagogiske funksjon, i Wilhelmsen & Holthes bok Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen, Universitetsforlaget, 2010