35 prosent av de spurte i en undersøkelse mente at skoleuniform kan bidra til mindre fokus på kropp og utseende.
35 prosent av de spurte i en undersøkelse mente at skoleuniform kan bidra til mindre fokus på kropp og utseende.

Norske foreldre er åpne for skolemat og skoleuniform

Mange er også villige til å betale for skolemat.

Skolemat er stadig tema i offentlige og politiske debatter. Påkledning i skolen, som skoleuniform, er derimot lite diskutert. Begge deler får overraskende stor oppslutning i en ny undersøkelse blant norske foreldre.

– 65 prosent av foreldrene mener matpakke bør erstattes med et skolemåltid. Folk er også villige til å betale for det, sier forsker Silje Skuland ved forbruksinstituttet SIFO på OsloMet.

Sammen med flere kolleger står hun bak en rapport om barn og unges forbruk med vekt på mat, klær og kropp.

Rapporten er blant annet basert på en spørreundersøkelse blant 1058 foreldre med barn i alderen 1–16 år.

Matpakkestresset

Tre av fire foreldre oppgir at deres barn spiser matpakke hver dag. Eldre barn spiser matpakke sjeldnere enn de yngre.

Undersøkelsen viser at foreldre med barn som sjelden spiser matpakke, er mest positive til skolemat.

– Det å få en ordning som sørger for at barna faktisk får spist på skolen ser ut til å være den viktigste årsaken til at foreldre ønsker skolemat. I tillegg til jobben det er med å lage matpakkene og bekymre seg for om de blir spist, sier Skuland.

Hun har tidligere gjort flere matpakkestudier og synes det er interessant at skolemat i stor grad er et klassespørsmål.

Dette kan du lese mer om i saken Den norske matpakka skaper forskjeller.

Et klassespørsmål

Det er nemlig foreldrene med lavest utdanning og inntekt som er mest positive.

– Denne gruppen har kanskje mindre fleksible jobber enn de med høyere utdanning, noe som kan gjøre at matpakkesmøring blir et større stressmoment, sier Skuland.

– Mat servert på skolen ser ut til å kunne løse noe for dem med dårligst råd og de med lavest utdanning. Jeg synes det er interessant at foreldre med de høyeste inntektene og utdanningene ikke er mer opptatt av det, sier hun.

– For å snu det på hodet: Det ser ut til at foreldre med høyest utdanning og inntekt ønsker å opprettholde klassekulturelle verdier om å ha kontroll over maten – også over hva barna spiser på skolen.

Vil betale for skolemat

Fire av fem ønsker å erstatte matpakka med varme retter. Et annet funn er at mange av foreldrene er villige til å betale for skolemat.

40 prosent av foreldrene var villige til å betale 51–250 kroner i måneden, mens 31 prosent var villige til en månedlig utgift på mellom 251 til 550 kroner.

Det er klare sosiale forskjeller mellom foreldre på dette spørsmålet. Undersøkelsen viser dessuten at jo høyere inntekten er i husholdningen, jo mer er de villige til å betale.

Privat måltid i offentlig regi

Skuland tror mange foreldre ser til våre naboland der varm skolelunsj er en del av skoledagen.

– Matpakka er et privat måltid spist i en institusjonell sammenheng. Vi kan sammenligne med for eksempel sykehus eller militæret, hvor det blir servert mat.

– Det er et interessant skille mellom offentlig og privat. I motsetning til for eksempel i Sverige og Finland tviholder vi på at skolematen er et privat ansvar, sier hun.

Overraskende stor oppslutning om skoleuniform

35 prosent av de spurte mente at skoleuniform kan bidra til mindre fokus på kropp og utseende.

43 prosent mente det kan bidra mot kjøpepress.

Overraskende høye tall tatt i betraktning at dette ikke er et diskusjonstema i offentligheten.

– Det kan tyde på at foreldre mener institusjonene må ta mer ansvar, sier forsker Vilde Haugrønning.

– Jeg synes det først og fremst dokumenterer at klær er et problem i skolen og at mange kunne tenke seg en endring, supplerer forskerkollega Ingun Grimstad Klepp.

Skoleuniform mot merkepress

For hva er egentlig problemet? Fra tidligere forskning vet vi at både foreldre og barn utsettes for kjøpepress og merkepress.

Den nye undersøkelsen viser at det er delte meninger og erfaringer omkring spørsmålene om klær, kjønn, kjøpepress og religiøs påkledning.

Det er noen som blir ertet og noen som har problemer med å skaffe det som er nødvendig for å ta del i det sosiale livet.

– Det er lite diskusjon omkring hvordan dette skal møtes. En mulig løsning på problemet er skoleuniform, og oppslutningen omkring dette var overraskende stor tatt i betraktning at det ikke er diskusjon eller tradisjon for dette i Norge, sier Klepp.

Funksjonelle klær i barnehagen

I barnehagen er derimot funksjonelle klær et tema, og parkdressen er en type uniform. Noe annet å bygge videre på enn å kle barn i små kopier av menn i dress, som er vanlig i mange andre land.

– Vi mener det gjør at andre og mindre drastiske løsninger av problemene burde utredes nærmere. Det er flere utfordringer omkring klær og klesnormer for barn i Norge, og disse utfordringene burde møtes med kunnskap og tiltak, sier Klepp.

Referanse:

Gun Roos mfl.: Barn og unges forbruk: Klær, mat og kropp. SIFO-rapport nr. 13-2020. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS