Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

I den europeiske skolefruktordningen får skolebarn gratis frukt og grønnsaker.
I den europeiske skolefruktordningen får skolebarn gratis frukt og grønnsaker.

Hvorfor får vi ikke flere skolebarn til å spise grønnsaker og frukt?

Barn i Europa spiser like lite frukt og grønt nå som for 20 år siden til tross for satsing på skolefruktordninger. Hvorfor har ikke tiltakene virket?

Skolen bestemmer seg for å starte med skolefrukt. «Nå kommer barna til å få i seg mer frukt hver dag», tenker skolen og myndighetene fornøyd mens de deler ut.

Etter en stund tenker foreldre at «så deilig at barna får frukt på skolen, da slipper vi å tenke så mye på det». Neste gang de handler, tar de ikke med seg frukt i handlekurven.

Så ender barna med å fortsatt spise mindre enn anbefalt.

Ikke lett å etablere sunne spisevaner

Eksempelet kommer fra professor Nanna Lien ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Gjennom to store prosjekter har hun sett på hvordan såkalt systemdynamikk kan brukes til å forstå hvordan ting kan henge sammen i folkehelsetiltak, og å evaluere slike tiltak.

Lien forklarer at forskere tradisjonelt har utviklet tiltak som kan fremme positiv helse eller hemme det som kan være usunt. Det kan for eksempel være å få folk til å spise mer frukt eller tiltak som kan redusere overvekt i en befolkning.

– Denne typen studier tar imidlertid ikke hensyn til at faktorene ikke alltid henger sammen i en kjede av årsaker som er rettlinjet. De kan også henge sammen i sirkler av årsaker som er koblet sammen med hverandre i et system, sier hun.

I en lineær årsak kan dette handle om at hvis folk bare har kunnskap om hva som er sunt å spise, så vil de få positive holdninger til å spise sunt – og så spiser de sunt.

Det er her Nanna Lien mener at vi ikke har tatt innover oss hvor komplekst etablering av sunne spisevaner er.

Professor Nanna Lien ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo.
Professor Nanna Lien ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Forskerne så på erfaringer med skolefruktordninger

Skolebarn får gratis frukt og grønnsaker i den europeiske skolefruktordningen. De skal lære om betydningen av frukt og grønt i kostholdet. Befolkningen får også generell informasjon om ordningen.

– På tross av dette har andelen skolebarn som spiser frukt daglig holdt seg på rundt 40 prosent de siste 20 årene, sier Lien.

Hun leder en forskergruppe ved Universitetet i Oslo som har undersøkt politiske retningslinjer for ernæring i skoler og barnehager, slik som den europeiske skolefruktordningen.

Forskerne analyserte rapporter, vitenskapelige publikasjoner og mange andre tiltak rundt skolefrukt.

Gruppen er del av et nettverk med forskere fra europeiske land og New Zealand i prosjektet Policy Evaluation Network. De undersøker hvordan mange ulike bestemmelser og retningslinjer og policy fra myndighetene påvirker helse i en befolkning.

Lien og forskerne ved UiO fikk oversikt over skolefruktordningen i form av et spesielt kart.

– Vi lagde et kart som viste mekanismene og systemene som påvirker de unges inntak av frukt og grønnsaker, forteller Lien.

Forsker på skolefruktordning

  • Forskere innen ernæring ved Universitetet i Oslo er en av de 28 gruppene i et nettverk av forskere fra sju europeiske land og New Zealand. I prosjektet Policy Evaluation Network undersøker forskerne bestemmelser, planer og handlinger som gjennomføres av nasjonale eller regionale myndigheter for å oppnå spesifikke helsemål i et samfunn.
  • Målet er å øke kompetansen på slike tiltak fra myndigheter og evaluere politiske tiltak rettet mot kosthold og helse.
  • Forskerne ved UiO har analysert den europeiske skolefruktordningen.

Forsyner for få barn seg av frukten, kan det få motsatt effekt

Kartet viser at det å spise frukt og grønnsaker sammen med andre elever, kan være viktig for å etablere vaner. Samtidig må sirkelen av årsaker drives i riktig retning for å få den ønskede effekten.

– Dersom tilbudet er der, men få barn spiser av frukten, så blir færre barn eksponert for andre som har en positiv opplevelse av å spise frukt. Da tenker de ikke på at de kan prøve å spise frukt og kommer ikke inn i en tankegang om å spise frukt daglig, sier Lien.

Hun forklarer at resultatet da kan bli det motsatte – at flere og flere av barna dropper frukt og grønnsaker fordi det ikke blir en felles positiv aktivitet.

– Kartet viser faktorer som enten kan drive systemet i ønsket retning eller motvirke eller balansere endringene i et forsøk på å holde systemet slik det er, sier professoren.

Lien sier at kartet gir nye muligheter for å se på hva myndigheter og skoler bør gjøre for å få størst mulig effekt av skolefruktordninger.

Forskerne brukte simulering på 24 caser

I et annet stort prosjekt, EU-prosjektet CO-CREATE, utviklet ungdommer i fem europeiske land politikkforslag for å forebygge fedme sammen med Lien og de andre forskerne.

Hver sjuende 15-åring i Europa har overvekt eller fedme. Dette er antatt å øke til hver femte 15-åring i 2025.

Noen ungdommer foreslo én time gratis trening i uka for alle ungdommer. De ønsket også god og praktisk undervisning om mat og ernæring, og sunne kantiner på skolen for å sikre at kunnskap ble omsatt til sunne vaner som å spise frukt og frokost.

– Et forslag til tiltak var skatt på sukkerholdige drikker, et annet å stoppe all markedsføring av usunn mat til barn under 18 år, forteller Lien.

Hun viser til at det er store variasjoner mellom land. Blant gutter og de med lav sosioøkonomisk status er det høyere andel med overvekt og fedme enn blant jenter og de med høy sosioøkonomisk status.

I denne studien laget ungdommene kart over hvilke faktorer de mente hang sammen med dette. Lien og kollegaene brukte kartene til å lage en modell som kan simulere effekten av forskjellige kombinasjoner av tiltak.

– Simuleringene viste at det å gjøre tiltak rettet mot trening, fruktinntak, generell mistrivsel med livet, skolepress og det å hoppe over frokosten, så ut til å ha størst effekt, forteller hun.

Også skolepress kan spille inn ved fedme

Ungdommene sa selv at generell mistrivsel med livet og skolepress var viktige faktorer i systemkartene i alle landene. Likevel hadde de ikke prioritert opp politikkforslag på disse.

– Det er derfor ekstra spennende at simuleringsmodellen indikerer at tiltak rettet mot generell mistrivsel med livet og skolepress kan ha en effekt. Men dette må vi forske mer på, sier Lien.

Referanser:

Mahshid Zolfaghari, Nanna Lien mfl.: Applying a systems perspective to understand the mechanisms of the European School Fruit and Vegetable Scheme. European Journal of Public Health, 2022. Doi.org/10.1093/eurpub/ckac054

Eduard Romanenko, Nanna Lien mfl.: Assessing policies to reduce adolescent overweight and obesity: Insights from a system dynamics model using data from the Health Behavior in School-Aged Children study. Obesity Reviews, 2022. Doi.org/10.1111/obr.13519

Powered by Labrador CMS