Hvis foreldrene ofte velger å servere barnet brus og burger framfor fisk, frukt og salater, kan det påvirke hjernen.

Nye resultater viser at et fett og søtt kosthold som treåring, og i tiden før, kan kobles til en nedgang på 1,67 IQ-poeng ved 8,5 års alder.

Derimot kunne sunne 8,5 åringer, som har spist mye mat som salat, grønnsaker, fisk og ris fra de var helt små, forvente en økning av sine IQ-poeng med 1,20.

Resultatene er publisert i Journal of Epidemiology and Community Health.

Det skal være første gang forskere rapporterer slike koblinger mellom spisevaner i tidlig barndom, kosthold i årene etter, og generelle intellektuelle evner når barna er 8,5 år.

- Interessante funn

Det er riktignok snakk om en svak assosiasjon, så noen bastante konklusjoner kan ikke trekkes av funnene. 

- Men størrelsen på studien og gjentatte diettmålinger bidrar som styrkende momenter, påpeker de canadiske og engelske forskerne bak studien. 

Forskerne mener matvalg de første tre årene er veldig viktig, og at effekter av slike tidlige valg kan opprettholdes senere i barndommen.

- Funnene er interessante, men de viser små forskjeller på de ulike kostmønstrene.

Det sier ernæringsprofessor Christian A. Drevon ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Legge forholdene til rette

I likhet med resten av kroppen utvikler hjernen seg betydelig gjennom barneårene.

- Det er logisk at optimal kost bidrar til god utvikling og modning av hjernen, sier forskningsstipendiat og overlege Marianne Nordhov ved Universitetssykehuset Nord-Norge, til forskning.no.

- Gir man ikke kroppen de ernæringsmessige byggesteiner man trenger, så legger man også forholdene dårligere til rette, sier hun.

Hun påpeker at det samme også  vil skje ved sosial understimulering.

- Hvis man stort sett lot et barn ligge på ryggen i sengen, uten at det fikk oppleve et normalt familieliv med omsorg, lek og utfordringer, ville ikke hjernecellene klare å organisere seg på riktig måte, sier hun.

Nordhov har forsket på hvordan styrket oppfølging av foreldre med premature barn, gir de for tidlig fødte høyere IQ.

Foreldre som ble opplært til å forstå barna bedre, opplevde at barna gjorde det vesentlig bedre på IQ-tester.

Sammenligner grupper

Forskerne baserer funnene på nær 4 000 av barna som deltar i The Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC).

Dette forskningsarbeidet pågår fortsatt, og undersøker en rekke forhold knyttet til helse og velvære hos i alt 14 000 barn født i 1991-92.

De nye funnene er på linje med tidligere resultater fra ALSPAC, som viser at kostoldet tidlig i barndommen henger sammen med skoleprestasjoner.

Forskerne påpeker at hjernen vokser på sitt raskeste i de første årene av et menneskeliv.

De mener det er sannsynlig at god ernæring i denne perioden kan fremme optimal hjernevekst.

Og; de legger til at det finnes forskning som antyder at denne veksten kan kobles til utvikling av intellektuelle evner.

Samspill - og ernæring

- En modning og organisering av hjernen skjer gjennom hele oppveksten, særlig i de første leveårene til barnet, sier Marianne Nordhov.

- Både kvaliteten på ytre stimuli, som samspillet mellom foreldrene og barnet, og maten barnet spiser, vil avgjøre hvor god utviklingen blir, fortsetter hun.

Nordhov opplyser at IQ-tester som benyttes på barn, er alderstilpasset.

- Forskning på normale barn har vist oss hva for eksempel en treåring bør klare. I såpass ung alder handler testene om å kartlegge evnen til å utføre oppgaver, forstå språk og uttrykke seg og forstå språklige beskjeder, understreker hun.

Kontroversielt? 

- Så det å bruke IQ-tester på barn i relasjon til for eksempel ernæring er ikke så kontroversielt?

- Nei, fordi det vil være viktig å gjøre systematiske undersøkelser av hva barnet kan og ikke kan på forskjellige alderstrinn, sier Nordhov.

- Selv om de har noen svakheter, så har testene som måler funksjonsnivå og intelligens hos barn utviklet seg mye de senere årene, og blitt bedre utformet, fortsetter hun.

- Et betydelig potensial

Professor Christian A. Drevon mener at selv velernærte norske barn har et betydelig potensial for å styrke kognitiv funksjon ved å bedre kostholdet.

- Dette viste vi for noen år siden i en studie av normale gravide norske kvinner, uttaler han.

Dette er en studie som ble publisert i tidsskriftet Pediatrics i 2003.

- Vi ga kvinnene enten maisolje eller tran (10 milliliter/dag) fra uke 17 i svangerskapet til tre måneder etter fødsel. Deretter ble barn født av mødre i begge grupper behandlet likt videre.

- Etter 4 år var det 4,1 IQ-poeng bedre kognitiv funksjon blant barn født av mødre som fikk tran istedenfor maisolje i totalt 35 uker. Ved 7 års alder var det ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene, opplyser Drevon i en e-post til forskning.no.

Referanser:

Are dietary patterns in childhood associated with IQ at 8 years of age? A population-based cohort study. Kate Northstone, et al. J Epidemiol Community Health 2001 doi:10.1136/jech.2010.111955 Sammendrag her

S. Marianne Nordhov, John A. Rønning, Lauritz B. Dahl, Stein Erik Ulvund, Jorunn Tunby, and Per Ivar Kaaresen. Early Intervention Improves Cognitive Outcomes for Preterm Infants: Randomized Controlled Trial. Pediatrics 2010 : peds.2010-0778v1-peds.2010-0778. Sammendrag her

Helland IB, Smith L, Saarem K, Saugstad OD og Drevon CA. Maternal supplementation with very long-chain n-3 fatty acids during pregnancy and lactation augments children’s IQ at 4 years of age. Pediatrics, 2003, 111, E39-E44). Sammendrag her