Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Solveig Salthammer Kolaas har forsket på valgfaget produksjon for scene og har fått svar fra nær 400 lærere over hele landet.(Foto: Ole Johan Ramfjord)
391 lærere: – I dette faget opplever elevene mestring
I sceneproduksjon har alle en meningsfull rolle og elevene opplever mestring. – En læringsarena for selve livet, sier forsker om et av de største valgfagene i Norge.
Solveig Salthammer Kolaas, førstelektor ved Nord universitet, forsker på valgfaget produksjon for scene.
– I forskningen min undersøker jeg blant annet hvilken betydning lærerne mener et slikt fag har for skolen i dag, og hva elevene som deltar i faget kan lære gjennom sånt type arbeid, opplyser Kolaas.
Hun leverte nylig doktorgradsavhandlingen «Samkunst som meningsskapende tilnærming – en mixed methods-studie om valgfaget produksjon for scene».
Produksjon for scene er det nest største valgfaget i Norge.
Elever opplever livskunnskap; respekt, fellesskap, samhold og relasjoner gjennom «produksjon for scene», sier Solveig Salthammer Kolaas.(Foto: Ole Johan Ramfjord)
Sendte spørsmål til alle ungdomsskoler
Kolaas oppdaget raskt at det var gjort lite forskning på valgfaget produksjon for scene. Hun valgte først ut en skole, fire lærere og en hel elevgruppe fra de startet en produksjon, til produksjonen var ferdig. Studien omfattet 50 elever. Men hun så også behov for å få et mye større overblikk
– Det var gjort så lite forskning på dette at jeg også så behovet for en kvantitativ tilnærming, opplyser Kolaas.
Hun valgte derfor å sende ut 21 spørsmål til alle ungdomsskoler i landet som tilbyr faget. 391 lærere svarte.
I valgfaget sceneproduksjon må elevene være kreative og samarbeide med mange andre.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Opplever mening, inkludering og mestring
Ifølge læreplanene skal det som kalles praktiske og estetiske læringsprosesser få større plass i skolen fremover. Tverrfaglige tema som bygger opp under folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling, blir viktig.
Et av funnene Kolaas har gjort, er at faget virker som en motsats til de teoretiske fagene.
– Lærerne melder tilbake at elever opplever livskunnskap; respekt, fellesskap, samhold og relasjoner, sier Kolaas.
En sceneproduksjon krever mange ulike typer oppgaver og mennesketyper. Noen driver markedsføring for produksjonen, andre utarbeider program, noen lager kulisser, andre står i kiosken og noen står på scenen.
– Det er plass til mange. Det er praktisk arbeid og det oppleves som verdifullt at det er et tydelig mål med faget. Det skal ende i en ferdig sceneproduksjon med publikum. Det i seg selv har en verdi, sier Kolaas.
Målet som gir mening
Forskningen til Kolaas viser at produksjon for scene ikke bare oppleves som en motsats til teoretiske fag. Det oppleves også som en motsats til andre kunstfag, der prosessen i seg selv ofte er viktig.
– Det at en produksjon er målet, oppleves som viktig. Fagfornyelsen 2020 sier nettopp at skolen skal ruste elever for arbeidslivet og selve livet. Dette faget er en læringsarena for selve livet, sier Kolaas.
– Er det andre viktige funn?
Annonse
– Faget er veldig kjønnsdelt. Tre av fire som velger faget, er kvinner, sier Kolaas.
Elsker å jobbe med barn og unge
Forskeren har selv flere år bak seg som lærer i ungdomsskolen. Hun brenner for barn og unge og hun brenner for skole. Hun er ikke redd for å være tydelig.
– Jeg synes dagens skole er for teoritung. Alle elever som går i skolen i dag er unike, og denne ulikheten er en ressurs, sier Kolaas.
Hun ønsker å bidra til å utvikle skole og utdanning i en retning som gjenspeiler mangfoldet blant elevene. Hun vil bidra til en skole som verdsetter alle kunnskapsformer like høyt.
– Forskningen min viser betydningen av å tilby ulike læringsarenaer på skolen. Et valgfag som produksjon for scene er en læringsarena som kan tilby dybdelæring og livsmestring som intenderes i den overordnede delen av den nye læreplanen, sier hun.
Samtidig avdekker forskningen hennes et ressursspørsmål.
– Rammefaktorer som tid, rom og lærertetthet er ikke tilstrekkelig til stede for å utnytte potensialet som ligger i dette faget.
Håper politikere og ledere drar nytte av funnene
Solveig Salthammer Kolaas håper funnene hennes når beslutningstakere. Hun mener de må ha kunnskap om det som skjer i skolen for å utvikle en så bra skole som mulig.
– Hvis de for eksempel vet hvor viktig et fag som produksjon for scene er for mange elever, og hvor krevende lærerne opplever at det er å undervise i dette faget, kan det kanskje påvirke hvordan læreplanene blir utformet og hvor mye ressurser som blir gitt til de ulike fagene, sier hun.
Hun håper at forskningen hennes kan rokke ved oppfatningen av hvilken type kunnskap som er viktig og som har status og verdi i skolen.
Annonse
Lærer, forsker, musiker, teaterleder og konferansier
Forskningen gjenspeiler på flere vis hennes eget liv, interesser og gjøremål. Hun underviser i musikk ved Nord universitet, forsker innenfor feltet, trakterer selv piano, fløyte, harpe, tramporgel og sang, er medlem av bandet «Gras» og liker å være ute i naturen og dra opp en fisk i ny og ne.
Dessuten er hun leder for Levanger Nye Teater. I produksjonen «Burger og b(r)ak – nå blir det andre boller!», som hadde premiere i juni, var alle de tre døtrene hennes involvert. Hun allierte seg med en dyktig manusforfatter, regissør, koreograf, sanginstruktør og scenograf, og musikkstudenter fra Nord universitet er med i orkesteret. Til sammen stod 42 barn og unge på scenen.
– Hvordan rekker du alt?
– Jeg holder på med mye, men jeg synes ikke jeg har det travelt. Jeg får energi av det jeg gjør. Jeg følger min mors motto; en kan ikke være god i alt. Jeg er for eksempel dårlig til å lage mat, ler Kolaas.
Nå er hun glad for å ha levert inn doktorgradsavhandlingen, og ser frem til å fortsette å arbeide med det hun brenner for.
