Kriminaliteten blant barn er for første gang høyere enn i 2007-2009. Det meldte Statistisk sentralbyrå i juli. 

Om vi ser på tall tilbake til 2002, er det nemlig 2007-2009 som har vært toppårene, da flest barn ble siktet for lovbrudd. Da ble om lag 4.000 barn siktet per år. I 2023 var tallet 4.600.

SSB har beregnet at 6 av 1.000 barn ble siktet i toppårene 2007-2009. 

I det nye rekordåret, 2023, var det 7 av 1.000.

At vi har lavere terskel for å anmelde lovbrudd begått av barn, kan forklare noe av økningen i tallene, mener forsker Stian Lid ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

To ulike trender

De to viktigste kildene vi har for å forstå barne- og ungdomskriminalitet viser motsatte virkeligheter, sier Lid.

På den ene siden viser statistikkene fra SSB at flere barn og unge blir anmeldt for lovbrudd.

På den andre siden er barn og unge selv blitt spurt av Velferdsforskningsinstituttet NOVA i spørreundersøkelsen UngVold 2023. 

Selv svarer unge i denne aldersgruppen at de ikke er mer utsatt for vold.

– Da må man spørre seg om hvorfor vi ser de ulike trendene, sier Lid.

– Måtte kunne gi juling

Lid tror forklaringen delvis ligger i lavere aksept for vold generelt i samfunnet. Vold er noe man ikke ønsker lenger, sier Lid og gir et eksempel.

– For 50-60-70 år siden var det akseptert at unge sloss i skolegården. For å være en skikkelig gutt måtte du kunne gi juling.

Samtidig har skolene fått nye systemer siden den gang. Uønskede hendelser registreres. Vold og trusler skal loggføres av HMS-hensyn. Et økt fokus på vold og flere rapporter vil naturlig føre til flere anmeldelser, mener Lid.

Lavt utgangspunkt, stor økning

– Det har nok vært en økning i problemadferd de siste årene, sier Lid. 

Han viser til NOVAs spørreundersøkelser blant barn og unge mellom 2021 og 2023, som viser dette.

Men økningen i spørreundersøkelsene er langt mer moderat enn økningen i antall barn og unge som er registrert av politiet for å begå vold, sier Lid.

Derfor mener han det kan henge sammen med tilbøyelighet til å anmelde.

– Hvis den øker, sammen med noe større problemadferd, vil totalen øke betydelig.

Spesielt når nivået er lavt, blir økningen raskt veldig høy i prosent, forklarer Lid.

Økningen har vært størst blant dem mellom 10 og 15 år. Hos de litt eldre ungdommene viser ikke statistikken den samme økningen.

Mer voldelige i en kort periode i livet?

– Der har forekomsten gått ned eller vært stabil i samme periode.

Lid spør seg:

– Hvis barn og unge er blitt mer voldelige, hvorfor øker det ikke hos de litt eldre også?

Han peker igjen på tilbøyeligheten til å anmelde de yngste.

– Vi vet fra før at de fleste som er registrert med lovbrudd, kun blir registrert én gang. Dersom det er en generell utvikling i ungdomsbefolkningen at det begås flere lovbrudd, skulle man tro det også fortsetter når de blir eldre.

Det sier Lars Roar Frøyland. Han er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Det er sjelden veldig rasjonelle eller planlagte handlinger - ofte er det gjort i affekt, sier Frøyland.

– Da er det rart om du slutter når du er 15 fordi du kan straffes.

Gruppe med broket fortid

– Man skal i høyeste grad følge med på en liten gruppe unge som gjør mye galt. Men det har man alltid gjort, mener Frøyland.

Han opplever at politiet følger nøye opp de mest aktive kriminelle.

– Dette er en gruppe med broket fortid på alle mulige måter, sier Frøyland.

Generelt kommer de fra en oppvekst i fattigdom. Ofte har de eneforelder, har flyttet mye og har dermed få stabile voksenpersoner i livet sitt og vært tidlig i kontakt med barnevernet.

De aller fleste har minoritetsbakgrunn og passer inn i alle disse kategoriene, sier Frøyland.

Mener fremstillingen er unyansert

Lid og Frøyland har i en kronikk i Aftenposten kritisert politiet og pressen for unyansert fremstilling av kriminalitetstallene.

– Jeg opplever at det ropes i media om at politiet ikke har nok ressurser. Da brukes tall som dette aktivt i en ressurskamp, sier Frøyland.

Han syns for eksempel det blir feil når tall for 14-åringer presenteres, mens mer stabile tall for 15- og 16-åringene utelates.

– Man bruker tall og statistikk for registrert kriminalitet som en fasit. Fra politiets side presenteres den som den reelle endringen, sier Lid.

Han tror politiet ønsker å fremme en agenda.

Økt rusbruk i enkelte ungdomsgrupper

– Min tolkning er at politiets ledelse ikke problematiserer tallenes innhold, for å vinne frem med sitt budskap, sier Lid.

– Man kan ikke bruke statistikken slik uten å ta noen forbehold, fortsetter han.

Lid understreker at han ikke er totalt uenig med politiet. Det finnes noen grunnlag for å si at det er mer problemadferd.

For eksempel har rusbruken i enkelte ungdomsgrupper økt. For de fleste vil det være en forbigående fase. For noen kan det imidlertid føre til vedvarende skadelig rusbruk og kriminalitet gjennom livet, sier Lid. 

– Vi trenger økt innsats. Men jeg tror det er viktig å ha en god problemforståelse. Det tror jeg ikke de gir ved å ensidig presentere disse tallene som en sannhet, sier Lid.

Politidirektoratet: – Kan hende nyansene ikke har kommet godt nok frem

Jon-Magnus Løkenflaen, leder for straffeseksjonen i Politidirektoratet, opplever at økt oppmerksomhet om utfordringene har ført til politisk vilje til å gjøre tiltak. 

– Årsakene til utviklingen i den registrerte statistikken vil alltid være sammensatte, sier han.

Løkenflaen er enig i at det Lid og Frøyland påpeker, kan forklare noe av utviklingen over tid.

– Vi forsøker i vår kommunikasjon å beskrive det vi vet noe om og det som vi eventuelt ikke vet noe om, sier Løkenflaen.

– Det kan nok hende at nyansene som politiet har vært opptatt av å formidle, ikke har kommet godt nok frem, sier han.

Økning overalt

Løkenflaen forteller at alle politidistriktene opplever en økning.

Han sier økningen er så markant at det er grunn til bekymring. Spesielt når økningen over flere år har vært størst blant de under 15 år.

Antallet siktelser har økt gradvis siden 2018.

– Har vi lavere aksept for vold i samfunnet nå kontra tidligere? 

– Vi anerkjenner at det kan være en årsaksforklaring, men det vet vi ikke med sikkerhet.

LES OGSÅ

Voldshendelser og drap i Sverige: Hva sier forskerne?

Hardt å være ung? – Ikke bare ha sårbarhetsbrillene på, sier forsker

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på