I en rapport omtalt i Aftenposten har Nordlandsforskning fulgt 20 ungdommer fra sakene deres kom til Konfliktrådet helt til de ble avsluttet. Forskerne har også kartlagt 1700 saker som konfliktrådene i Norge har behandlet fra ungdomsstraff ble innført i 2014 og fram til 2018.

Ungdomsstraff , som fastsettes i Konfliktrådet, er et alternativ til fengsel for unge lovbrytere, der lovbryteren skal få hjelp og oppfølging, for eksempel med rus- og atferdsproblemer.

Rapporten viser at én av ti trekker samtykket til ungdomsstraff eller -oppfølging underveis, noen ganger også før oppstart. 30 prosent av ungdommene ble dømt for nye lovbrudd bare ett år etter at straffereaksjonen ble fullført.

Forsker Therese Andrews mener hjelpeapparatet ikke er godt nok rustet til å håndtere sakene. For eksempel får enkelte unge voldsutøvere tilbud om kurs i sinnemestring som er beregnet for voksne, når det kanskje ikke er sinnemestring de har behov for.

Forskerne sier de også har snakket med unge som ber om å få slippe avrusing som et av tiltakene i ungdomsstraffen, fordi de røyker hasj og ikke ser på seg selv som narkomane.

– Slike steder er for heroinister, sier de. Ungdommene er redde for å bli påvirket, sier Andrews.

– Tiltakene som settes inn i ungdomsstraffen, står ofte ikke i forhold til problemene ungdommene har, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Les også

Kriminaliteten fortsetter å falle

Nye tall fra SSB viser at stadig færre straffes og færre blir ofre for kriminalitet.