I Norge kaster vi om lag 42 kilo mat hvert år – per person. Dette er mat for 12 milliarder kroner, eller rundt 5 800 kroner per husholdning i året.

Til sammen tilsvarer matsvinnet i husholdningene hver åttende handlepose. I tillegg kaster matvareindustrien og dagligvarehandelen her til lands til sammen vanvittige 94 000 tonn mat i året.

Rapporten Matsvinn i Norge fra Østfoldforskning viste at det i 2017 ble kastet rundt 385 000 tonn spiselig mat. Husholdninger stod for mer enn halvparten, matindustrien for over 20 prosent og daglivarehandel for 13 prosent. Hotell og kantiner og grossister stod for kun få prosenter.

Verdens tredje største land for klimagassutslipp

Tallenes tale blir ikke mindre skremmende om vi løfter blikket og ser på det globale matsvinnet. På verdensbasis kaster vi nemlig om lag en tredjedel av all mat som blir produsert.

Beregninger viser at matsvinn alene står for ti prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene. Det betyr at dersom matsvinn hadde vært et eget land, ville det vært verdens tredje største land for klimagassutslipp.

– Selv om industrien står for det meste av matsvinnet, er det tydelig at hver og en av oss trenger å bli langt mer bevisste på dette med matsvinn og bærekraft. Her har skolene en nøkkelrolle. Dessverre ser vi at det står dårlig til med mat- og helsekompetansen i grunnskolen.

Kun fire av ti lærere med fagkompetanse

Det sier Camilla Sandvik som er førsteamanuensis i ernæring, mat og helse ved Nord universitet. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter at det dystre skolebildet hun tegner er riktig. Av alle lærere som underviser i mat og helse i skolen, er det nemlig kun fire av ti som har studiepoeng i faget.

På småskoletrinnet står det enda dårligere til. Der mangler nær åtti prosent av mat- og helse-lærerne fordypning i faget.

– Dette er problematisk. Ikke minst sett i lys av at hver og en av oss kaster 42 kilo mat i året. Dette handler om mangel på både kunnskap og holdninger, noe som er viktig at barn og unge får etablert tidlig.

Ny lærebok – med fokus på bærekraft

Sammen med ernæringsfysiolog Bjørg Korsnes er Camilla Sandvik i disse dager aktuell med tredje utgave av læreboka Mat og helse. Boka er oppdatert med ny forskning og ny kunnskap, og har et langt større fokus på bærekraft knyttet til mat og helse sammenlignet med tidligere utgaver.

– Vi mener at undervisningen elevene får i skolen i dag er altfor tilfeldig. Mange av dem som underviser i faget vet ikke at det fins kompetansemål for mat og helse på 1. til 4. trinn i skolen.

Sandvik mener at det er et veldig fokus på basisfagene i skolen på bekostning av de praktisk-estetiske fagene. Det samme gjelder i grunnskolelærerutdanningen, hvor blant annet mat og helse er valgfritt.

– Hvis vi skal oppnå formålet med mat- og helsefaget i skolen, trenger barn og unge å lære seg å lage mat og ta gode valg når de handler i butikken. Faget kan bidra til sosial utjevning, og til å oppnå god folkehelse og livsmestring i praksis, men da trenger en lærere som gir god mat- og helseundervisning, sier Sandvik.

Vanlig norsk mat er godt nok

Et av målene er ifølge Sandvik å få folk til å bli langt mer kritiske til det de får servert om mat og helse i aviser, blader og i sosiale medier.

– Vårt mål er at folk skal få de viktigste kostrådene i ryggmargen. Dette handler om å spise variert, i passelige mengder og ha gode rutiner på måltider. Ernæringsforskere sier at vanlig norsk mat er godt nok, og at det ikke er behov for pulver, proteintilskudd, barer eller piller.

Ifølge Sandvik er det et problem at mange såkalte eksperter ønsker å selge egne produkter og at de ofte blander fag og business. Barn og unge har ikke nok trening i å være kritiske og blir derfor lett påvirket.

– Dette gir seg blant annet utslag i at flere jenter slutter å drikke melk, mens både gutter og jenter kan føle på merkepresset og innta mye energidrikker fordi det er kult.

– En del unge tror også at proteinpulver eller proteinbarer er nødvendig for å oppnå idealet om en sterk og slank kropp, mens forskning viser at melk og brødskive med pålegg som ost og skinke gjør jobben like bra.

Elevene spiser matpakken foran skjerm

Forskerne er også opptatt av den sosiale dimensjonen. Det å spise sammen, oppleve matglede og snakke sammen er i ferd med å bli mindre vanlig på skolen enn i hjemmene.

De mener dette er spesielt uheldig for mange barn og unge. For noen er skolemåltidet det eneste måltidet de spiser sammen med andre.

– Vi har undersøkelser som viser at på mellomtrinnet sitter over halvparten av skoleelevene foran skjerm mens de spiser matpakken, der det er læreren som bestemmer at elevene skal se på skjerm når de spiser, sier Camilla Sandvik.

Referanse:

Bjørg Korsnes og Camilla Sandvik: Mat og helse. Bok utgitt på Cappelen Damm Forlag, 2020. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Du finner neppe frøene fra blåbær og tyttebær der du tror

• 

  Personer med demens får ikke si meningen sin når hverdagen deres skal planlegges

• 

  Den ene sneglen legger egg, den andre føder levende unger. Hva har skjedd?

• 

  Hvordan går det med laks som får databrikker operert inn i buken?

• 

  Olje fra mikrober kan bli viktig i kampen mot hjerte- og karsykdommer

• 

  Dyrene på bunnen av Polhavet merker lite til årstidene

Les flere artikler fra Nord universitetet her.