Arbeidet med å endre holdningene må prioriteres sterkt allerede i barnehage og grunnskole. Dette handler om våre barns frihet til å kunne velge fra en mye bredere hylle i fremtiden en hva vi tradisjonelt har gjort, forteller postdoktor Helga Aune ved Institutt for offentlig rett, UiO. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Stereotypier om kjønn blomstrer
Barnehager og skoler gjør lite for å kvitte seg med tradisjonelle kjønnsbilder, og kommunene som har kontrollansvaret følger ikke opp.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tenker du over at ansattes holdninger til kjønn i barnehagen kan få konsekvenser for barnets yrkesvalg, inntekter og helse i voksen alder?
Vi har lært at det er ok at jenter leker med biler og gutter med dukker. Jenter med Kaptein Sabeltann-hatt og prinsessekjole er også et vanlig syn. Men vi ser ikke så ofte gutter utkledt som Tingeling. Noen vil kanskje smile av synet og sette tommelen opp, mens andre blir bekymret for barnets kjønnsidentitet.
Det vi kanskje ikke tenker så ofte på, er de holdningene ansatte i barnehagen og skolen bevisst eller ubevisst formidler til barna.
Barnehagen og skolen er imidlertid forpliktet av lovverket til å jobbe for likestilling og mot stereotype bilder av kjønnene.
Begrenser friheten
Ifølge forskningen bidrar stereotype oppfatninger av kjønn i barnehage og skole til å begrense barns frihet til selv å velge utdanning etter interesser og talenter. I stedet velger de yrker etter forutinntatte holdninger om hva som er kvinneyrker eller mannsyrker.
- Det er liten bevissthet rundt problemet blant de ansatte i utdanningsinstitusjoner, og gode kontrollrutiner hos dem som har ansvar for å følge dette opp mangler, forteller Helga Aune.
Hun forsker på likestillings- og utdanningsrett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I en fersk studie drøfter hun ulik forskning på feltet i lys av menneskerettighetene, barnehageloven og opplæringsloven.
- Tradisjonelle kjønnsroller begrenser i realiteten enkeltindividers frihet til å velge utdannelse. Og utdanning er jo grunnlaget for senere yrkesvalg og status. Å endre slike stereotype kjønnsrolleoppfatninger krever holdningsendringer både hos jenter og gutter og i samfunnet forøvrig, påpeker Aune.
- Valg av utdanning tas allerede mens elevene går på ungdomsskolen. Det betyr at arbeidet med å endre holdningene må prioriteres sterkt tidlig i utdanningsløpet, allerede i barnehage og grunnskole. Dette handler om våre barns frihet til å kunne velge fra en mye bredere hylle i fremtiden en hva vi tradisjonelt har gjort.
- Til tross for likestillingsprinsippet og at retten til at utdanning gjelder for alle uavhengig av kjønn, er det et faktum at det norske arbeidslivet er svært kjønnsdelt, med typiske kvinneyrker og mannsyrker. Det er fortsatt flest kvinner innen «trøste og bære-yrkene», yrker som gjerne også er forbundet med belastnings- og slitasjeskader, lav lønn, deltidsarbeid og lave pensjonsutbetalinger på sikt, forteller Aune.
Likestilling - en menneskerettighet
Likestilling uavhengig av kjønn er en menneskerettighet.
Skoler og barnehager er viktige arenaer for videreutvikling av de menneskerettslige verdiene.
Verdiene utdanningsinstitusjonene skal formidle er angitt i formålsbestemmelsene i opplæringsloven og i barnehageloven.
- Vi er ikke like
- Å la barna velge de best fra begge verdener gir dem trygghet og frihet til å velge på både kort og lang sikt. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
- Flere faktorer påvirker holdninger om kjønnsroller, og utdanningssystemet spiller en viktig rolle som formidler av kunnskap og holdninger. Likestilling eller lik behandling uavhengig av kjønn betyr ikke at jenter og gutter er like.
Mennesket er født med et biologisk kjønn. Men i tillegg læres mennesker i alle samfunn opp til en sosialt definert kjønnsrolle som preges av ulike oppfatninger om hvordan en jente eller en gutt kan oppføre seg.
- Hvordan utviklingen av kjønnsrolleidentiteter hos små barn får betydning for barnas senere valg av utdanning og yrker, kan være vanskelig å se eller forstå. Men forskning viser at ulike oppfatninger og forventninger om hvordan menn og kvinner skal oppføre seg i samfunnet er noe av det som strammest begrenser det enkelte individs frie valg, sier Aune.
Kjønn i skolen
Aune viser til en gjennomgang Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg har gjort av undersøkelser fra 1970 til 1992 knyttet til kjønnsroller i skolen. I artikkelen «Når kjønnet kommer i skole – pedagogisk kvinneforskning» gir de denne beskrivelsen:
Annonse
«Lærerne reagerer på barn ut i fra kjønn – en bråkete gutt fortolkes og reageres på andre måter enn en bråkete jente. En stille og pliktoppfyllende jente vekker ikke samme bekymring som en ditto gutt. Lærerne underviser med hele kjønnets symbolsystem over seg.(…) Både innholdsmessig og organisatorisk har læreren guttens prestasjonsform og det mannlige hegemoni som modell. Også i barnas egen interaksjon tematiseres kjønnets symbolske betydning utrettelig: Fra jentelus til leker hvor man må være jente for å være med i. Kjønnets eksistens som identitet er tydelig i barnas egen atferd.»
- Står det så dårlig til fortsatt?
- Ja, likestillingsperspektivet er så godt som fraværende i skole og barnehage. Dette bekreftes av flere samfunnsvitenskapelige rapporter. Det er kommunene som har et pedagogisk ansvar for at dette blir fulgt opp, men kommunene mangler systemer for egenkontroll og bevissthet rundt problemstillingen. Fylkesmennene har så langt heller ikke konsentrert seg om temaet, sier Aune.
Likestilling provoserer
Helga Aune er postdoktor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Ifølge forskeren oppfattes likestilling og kjønnsrollebilder gjerne som et litt ømfintlig tema blant de ansatte i barnehage og skole.
- Mange blir provosert av likestillingsdiskusjonen fordi det rører ved egne livsvalg. Noen føler bevisst eller ubevisst behov for å forsvare egne valg, og prøver å avvise problemstillingen med utsagn som at «…det er vel forskjell på menn og kvinner» eller at «…likestillingen har vel kommet langt nok».
Hindringene i veien for likestillingen er et komplisert puslespill av holdninger, tradisjoner, kulturell vanetenkning og religiøse oppfatninger om kjønnsroller.
- Holdningene må synliggjøres i sine enkelte deler dersom det skal lykkes i å lage egnede tiltak for å sikre hvert enkelt individ likestilling, foreller Aune.
Skoleeier er ansvarlig
- Hvordan kan dette løses?
- Det er styrer og rektor i barnehage og skole som må gjøres ansvarlig for å sikre at likestillingsarbeidet blir gjennomført. Ansatte må kurses. Den rettslige forpliktelsen de har til å jobbe med likestilling må omformes og gjennomføres i praksis i pedagogisk lek og læring. Det betyr at jurister og pedagoger må samarbeide, understreker forskeren.
- Barnehage- og skoleeiere må kontinuerlig analysere sin praksis og sitt arbeid med å fjerne stereotype kjønnsroller i barnehage- og opplæringssektoren. Det er nødvendig med rettsregler som ansvarliggjør skoleeiere i forhold til dette.
Annonse
- Reglene må følges opp av effektiv og systematisk kontroll og sanksjonering. Bøter dersom skolene, barnehagene og myndigheter ikke følger opp kan være aktuelt. Andre tiltak kan være å gjøre som Skjeie-utvalget ”Struktur for likestilling” har foreslått - å opprette et eget direktorat for likestilling. Uansett må nytenkning til for å endre en innarbeidet praksis hvor likestilling ikke er på dagsorden, sier Aune.
Fortsatt pastellfarger
- Skal ikke guttene og jentene våre få kle seg ut som røvere og prinsesser i barnehagen lenger nå da?
- Jeg er ikke redd for prinsessekostymene. Datteren min er veldig rosa, men hun har også Kaptein Sabeltann-hatten. Hun velger det beste fra begge verdener. Men det er viktig å være bevisst på dette! At foreldre og ansatte i barnehagen aksepterer at gutten vil være Tingeling, gir barnet trygghet og frihet til å velge på både kort og lang sikt.
