– Det er tydelig at læreplaner nå må adressere utfordringene rundt digital kompetanse og hjelpe unge til å få en god nok kompetanse til å kunne håndtere kompliserte spørsmål, sier forskeren bak studien. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
– Det er tydelig at læreplaner nå må adressere utfordringene rundt digital kompetanse og hjelpe unge til å få en god nok kompetanse til å kunne håndtere kompliserte spørsmål, sier forskeren bak studien. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Kritisk tenkning og digital kildekritikk:
Studenter trenger hjelp til å finne ut hva som er sant på internett

Ny svensk studie hevder at studenter trenger mer kunnskap om hvordan de kan navigere og forholde seg kritisk til innhold på nettet, spesielt når temaet er komplekst.

Published

Den økende mengden med informasjon på internett er ikke bare positivt når elever og studenter skal løse kompliserte skoleoppgaver. Det er en av grunnene til at kildekritikk og digital dømmekraft har blitt ett av satsningsområdene i det nye forslaget til læreplan for grunnskolen og videregående skole, som ble sendt ut på høring denne uken.

Men det er ikke bare yngre studenter som trenger hjelp til dette. Også studenter ved vitenskapelige utdanninger må kunne navigere og være kritiske til det de finner på nettet. Det viser en ny, svensk doktorgradsavhandling.

Forskeren bak avhandlingen, Anne Solli, ønsket å undersøke hvordan studenter i vitenskapelige utdanninger håndterer digital informasjon når de jobber med store og kontroversielle sosiale problemer. Solli er universitetsadjunkt ved Göteborgs universitet.

– Spesielt i tilfeller med store komplekse problemer, som genetisk modifiserte planter, GMO-er, massevaksinasjoner av unge mennesker, naturgassproduksjon eller årsakene til klimaendringer, finnes det et vell av tilgjengelig materiale fra forskjellige sjangere og disipliner som er tilgjengelige online, sier Solli i en pressemelding.

Anne Solli, universitetsadjunkt ved Göteborgs universitet, mener studien viser at studentene med hjelp av de digitale verktøyene lærer å bruke vitenskapelig kunnskap. (Foto: Göteborgs universitet)
Anne Solli, universitetsadjunkt ved Göteborgs universitet, mener studien viser at studentene med hjelp av de digitale verktøyene lærer å bruke vitenskapelig kunnskap. (Foto: Göteborgs universitet)

Digitale visualiseringsverktøy

Hun har blant annet forsket på hvordan kommunikasjon og digital kompetanse kan utvikles ved hjelp av digitale visualiseringsverktøy. Disse kommer fra teknologi- og vitenskapsstudier og er redskap en kan bruke til å utforske, manipulere og visualisere innhold fra internett. Med hjelp fra disse verktøyene kunne studentene utforske og organisere komplekse problem. Det hjalp dem også å forstå hvem som var sentrale aktører i sakene de så på, og hvordan de argumenterte for sitt standpunkt.

Videoopptak fra prosjektaktiviteter, feltobservasjoner på forelesninger og presentasjoner, analyse av tekster, dokumenter og visualiseringer produsert av studenter og videregående elever danner grunnlaget for studien.

Solli mener studien viser at studentene med hjelp av de digitale verktøyene lærer å bruke vitenskapelig kunnskap.

Kompetansen til fagansatte

En stor utfordring i utdanningssektoren er hvordan undervisere kan lære studenter å nyttiggjøre seg av materiale på internett og hva som er gode og dårlige kilder.

– Det er tydelig at læreplaner nå må adressere utfordringene rundt digital kompetanse og hjelpe unge til å få en god nok kompetanse til å kunne håndtere kompliserte spørsmål, sier Solli.

Hun viser i sin studie hvor vanskelig denne oppgaven er for lærere. Solli har ikke noen løsning til hvordan utfordringen kan løses, men studien antyder likevel at digitale visualiseringsverktøy virker lovende for å analysere materiale på nettet og for å håndtere andre komplekse oppgaver.

Marianne Hagelia, lektor i pedagogisk bruk av IKT ved Universitetet i Sørøst-Norge forteller at digitale kartleggingsverktøy er relativt nytt og at det nok ikke burde være noe av det første studentene bruker.

– Verktøyene er mye brukt i forskning. Jeg tror det blir for komplisert og avansert for de fleste studenter inntil de begynner å forske selv. Da er det helt klart en ting å se på. De er nok mer for masterstudenter enn bachelorstudenter, sier Hagelia til forskning.no.

Hun er derimot enig i at studenter i dag ikke har lært seg å kvalitetssikre informasjonen de finner på nettet godt nok.

– Det er ikke studentenes feil, men det kan oppleves slik hvis du går og snakker med fagansatte, forteller Hagelia.

– Det burde bli innført et digitalt studieteknikk-kurs for alle studenter i Norge, sier Marianne Hagelia, lektor i pedagogisk bruk av IKT ved Universitetet i Sørøst-Norge. (Foto: USN)
– Det burde bli innført et digitalt studieteknikk-kurs for alle studenter i Norge, sier Marianne Hagelia, lektor i pedagogisk bruk av IKT ved Universitetet i Sørøst-Norge. (Foto: USN)

Ingen portvoktere i dag

– Vi akademikere har lært at vi skal sjekke kilder, men vi har ikke lært å kildesjekke på internett på samme måte. Kanskje ikke alle tenker like mye over hvordan det er å være student i dag, sier Hagelia.

Det har skjedd store endringer i hvor man henter informasjon de siste årene.

– Vi vokste opp med bøker fra et forlag. Våre kilder hadde allerede gått igjennom en portvokter. På internett er disse portvokterne borte og man er faktisk nødt til å dobbeltsjekke alt. Det å ha mediekunnskap har aldri vært viktigere, sier Hagelia.

Hun forstår at de fagansatte har mye stoff å gå igjennom på liten tid og tror at flere tenker at kildeopplæring er noen andre sin oppgave.

– Men informasjonskompetanse er fagavhengig. Få vet like godt som fagansatte om hva som er trygge og gode kilder, og hva man skal være mer skeptisk til, sier Hagelia.

Hun forklarer at vi er i en filterboble når vi er på Google.

– Det betyr at man får en individuelt tilpasset og filtrert avgrensing av informasjon på nettet. Google lærer våre søkevaner og gir oss ikke umiddelbart det vi søker, men det den tror vi søker.

Google trenger tid til å lære en å kjenne før den skjønner hvilke svar som er relevante for vedkomne. Et helt nytt fag på skolen kan derfor gi helt tilfeldige svar på Google.

– ­Google vet ikke om man er ny student. Google har heller ikke et godt nok ordforråd. Et banalt eksempel er ordet kateter. Det kan bety noe helt forskjellig for en sykepleierstudent og en lærerstudent, sier Hagelia.

Fagansatte må ta ansvar

Hun mener at utdanningssektoren er helt nødt til å gjennomgå hvordan man søker og hvor man finner fornuftig informasjon.

– Ofte finnes de gode svarene på biblioteket, men de fleste går heller på nettet. Det er fint det, men de færreste studenter kan faget sitt godt nok til å være kildekritisk nok, sier Hagelia. Hun mener at det er viktig å snakke ordentlig om dette med studentene.

Mange fagansatte klager på at elevene ikke kan kildebruk godt nok.

– Det blir en ond sirkel hvis alle tenker slik uten å gjøre noe med det. Studenter kommer fra ulike skoler, i ulike aldre og fra ulike bakgrunner. Det kan ha vært lenge siden de har lært noe om det, kanskje de har vært uheldig med tidligere lærere, noen er eldre som etterutdanner seg, sier Hagelia.

Videre håper hun flere fagansatte og utdanningsinstitusjoner tar seg tid til å snakke med studentene deres og forklare hva god kildebruk er.

– Det burde også bli innført et digitalt studieteknikk-kurs for alle studenter i Norge. Det finnes på noen studiesteder og jeg håper at det blir flere i fremtiden, avslutter Hagelia.

Referanse:

Anne Solli, "Handling socio-scientific controversy: Students' reasoning through digital inquiry", doktorgrad, Göteborgs universitet, mars 2019.