Sivertsen, som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, har tatt utgangspunkt i resultatene fra ShoT-undersøkelsen fra 2018, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. Han har sett på hvor mange av norske studenter som sliter med søvnproblemer (insomni).

– Vi har funnet at 30,5 prosent av studentene lider av insomni. For kvinner er prosentandelen på hele 34, sier Sivertsen.

• Les også i Universitetsavisa: Mannlige sykepleiere kan mer enn å bruke muskler

Forskerne har tatt utgangspunkt i den diagnostiske definisjonen av insomni. Insomni kjennetegnes av problemer med innsovning, urolig nattesøvn eller tidlig morgenoppvåkning. Diagnosen krever at søvnvanskene medfører nedsatt funksjon på dagtid. De studentene som hadde slitt med dette i over tre måneder ble diagnostisert med insomni.

Sliter med innsovningen

Studien viser at studenter uten insomni sover i snitt 7 timer og 24 minutter i ukedagene.

Studenter med insomni sov i snitt 6 timer og 50 minutter på ukedagene. 21 prosent av studentene med insomni sov mindre enn seks timer i snitt.

• Les også i Universitetsavisa: NTNU topper fersk omdømmemåling

– Søvnlengden til de med insomni er litt kort, men det er ikke helt krise. Vi ser imidlertid at et stort antall av dem sliter med innsovningen – de bruker lang tid på å få sove om kvelden, forklarer Sivertsen.

Han tror det kan være flere årsaker til dette, og trekker en parallell til psykisk helse.

– I september i år kom det fram at stadig flere studenter sliter psykisk. De har mer angst og depresjon enn før. Når man er engstelig og nedtrykt er innsovningsvansker det første symptomet, sier Sivertsen.

Slår ikke av duppedittene

En annen årsak til søvnvanskene kan være at studentene alltid er pålogget.

– De slår ikke av sine elektroniske duppeditter. Det er svært viktig å logge seg av og roe ned minst en time før sengetid. Man bør heller ikke trene de siste to timene før man skal i seng, sier Sivertsen.

Studien viser også at mange studenter sover lengre i helgene, og forsøker å ta igjen tapt søvn fra ukedagene da.

• Les også i Universitetsavisa: NTNU utfordret alle og fikk styrket omdømmet

– Mange har nok det vi kaller et sosialt jetlag, de legger seg sent i helgene og sover lenge utover neste dag. Det kan virke fristende, men da forskyves døgnet, og man drar med seg den endrede døgnrytmen ut i neste uke. Det er ikke bra når man må tidlig opp på forelesning, sier Sivertsen.

Insomni henger tett sammen med livskvalitet.

– Man presterer dårligere, og det går ut over det sosiale livet. Å sove litt dårlig blant er greit, men når det går over lengre tid er det uheldig, sier Sivertsen.

Kognitiv terapi er effektivt

Studien viser at søvnproblemene øker med studentenes alder, og at kvinner har større problemer enn menn.

– Helt fra puberteten av ser man at kvinner sliter mer med søvnen enn menn gjør, kommenterer Sivertsen.

Fast døgnrytme og nedroing på kveldstid er eksempler på tiltak studentene selv kan gjøre.

– Siden søvnproblemene gjelder så mange, er det nok ikke hensiktsmessig at alle skal gå til søvnbehandling hos psykolog, sier Sivertsen.

Kognitiv terapi har vist seg å være svært effektivt mot søvnproblemer.

– Mange tenker på bekymringene sine når de legger seg om kvelden, studier, kjæreste, eksamensstress, og finner ikke roen. Kognitiv atferdsterapi fungerer godt i slike sammenhenger. Her finnes det også etter hvert flere nettløsninger, som ser ut til å ha god effekt, sier Sivertsen.

Studien er publisert i Journal of Sleep Research.

NSO: – Urovekkende

Marte Øien, nestleder i Norsk studentorganisasjon, sier det er urovekkende at så mange studenter sliter med søvnen.

– Det er åpenbart at mangel på søvn gjør det vanskelig å være opplagt på forelesning eller til å delta i faglige diskusjoner. Søvn er helt nødvendig for å kunne prestere, ikke bare med studiene, men for å fungere i livet.

Hun påpeker at studenter opplever mye stress i hverdagen og prestasjonspress i studiene.

– Å være student er en spesiell livssituasjon hvor hverdagen er annerledes enn tidligere. Man må finne nye rutiner, etablere nye vennskap på nye steder, og håndtere hverdagen med deltidsjobb ved siden av studiene. Det er klart stresset mange studenter opplever rundt det å være i en ny livssituasjon kan være ødeleggende for søvnen, sier Øien.

Krever studenthelsemelding

Hun mener det er nødvendig å sikre at alle studenter har tilgang til hjelp når de sliter med psykisk helse eller søvn.

– Ansvaret for studentenes velferds- og helsetilbud er delt mellom stat, vertskommune, institusjon og studentsamskipnad. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018 viser at mange ikke søker hjelp. NSO er opptatt av at alle studenter har tilgang til, og vet hvor de kan få hjelp, sier Øien.

Hun sier NSO er usikre på om alle studentsamskipnadene har de ressursene de trenger, om alle vertskommunene har det nødvendige tilbudet og om institusjonene er gode nok på å skape trygge læringsmiljø som fremmer god helse.

– Vi krever at regjeringen må legge frem en egen studenthelsemelding som ser på det helhetlige helsetilbudet studentene har og hvordan en kan sikre at alle får den hjelpen de trenger, sier hun.

Denne artikkelen ble først publisert i Universitetsavisa.