Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Funn fra medieforskere ved UiO tyder på at for barn og unge som har en støttende familie- og skolekontekst, er mye skjermtid positivt, heller enn negativt.(Foto: Colourbox)
Mye skjermtid kan gjøre barn tilfredse med livet
I motsetning til hva mange frykter, er norske barns tid foran skjermen forbundet med god livskvalitet.
Bruk av digitale medier er såpass integrert i barn og unges hverdag at «skjermtid» egentlig rommer ganske mye, forklarer medieforsker Niamh Ní Bhroin.(Foto: Privat)
– Vi finner faktisk det motsatte, nemlig en positiv sammenheng mellom unges selvrapporterte livskvalitet og tiden de bruker på nett, sier Niamh Ní Bhroin, medieforsker ved Universitetet i Oslo.
Ní Bhroin deltar sammen med Elisabeth Staksrud, professor i medievitenskap ved UiO, i det europeiske forskningsprosjektet «Youth Skills».
14. juni deler de erfaringene fra denne og annen forskning på et åpent seminar på Litteraturhuset i Oslo.
Målet er å få til en samtale mellom forskere og beslutningstakere om såkalt digitalt utenforskap, og hvordan dette henger sammen med sårbarhet og digital kompetanse. Et viktig spørsmål er hva god digital kompetanse egentlig rommer.
Fornøyde unge nettbrukere
Norske barn og unge bruker mest tid på nett i Europa. Samtidig skårer de høyest på hvor tilfredse de selv er med livet. Dette kom fram i undersøkelsen EU Kids online fra 2018, og er utgangspunktet for den nye studien.
I analysen, som er publisert i tidsskriftet New Media & Society, ser Ní Bhroin og kollegaene nærmere på hvordan tid brukt på nett henger sammen med hvordan barn og unge selv opplever at de har det.
De ser både på hvorvidt tid brukt på nett påvirker livskvaliteten, og på hvilke faktorer som endrer forholdet mellom de to tingene. Her er hva barna bruker tid på på nett, men også sosiale forhold, som familie, skole og sosioøkonomisk status, tatt med.
Forskerne har justert for faktorer som alder og kjønn, og ser på faktorer som atferd på nett, bruk av sosiale medier og spill, men også sosiale forhold, som familie, skole og sosioøkonomisk status. Så undersøker de hvordan disse faktorene kan påvirke barns livstilfredshet – sett sammen med tiden barna bruker på nett. Dette har forskere i liten grad gjort tidligere.
Hvordan du påvirkes av det du ser på nett, kan avhenge av personlighet, holdninger, sosiale forhold, og mer til, forteller Elisabeth Staksrud, professor i medievitenskap.(Foto: UiO)
Familie og skole viktigere enn antall timer
1001 barn og unge mellom 9 og 16 år ble intervjuet.
Resultatene tyder på at forhold i familien, for eksempel om man har strenge regler rundt skjermtid, eller om man bruker tid på å legge til rette for og snakke om hvordan barna bruker digitale medier, påvirker livskvalitet.
– Funnene våre tyder på at for barn og unge som har en støttende familie- og skolekontekst, er mye skjermtid positivt, heller enn negativt, for god livskvalitet, sier Ní Bhroin.
«Skjermtid» har blitt samlebegrep
Så hvordan kan det ha seg at den omstridte skjermtiden ikke er så skadelig for barn og unge, som mange frykter?
Annonse
– Vi tror dette handler om at «skjermtid» ofte er brukt som et samlebegrep for det barn og unge gjør på nett. Siden bruk av digitale medier er såpass integrert i barn og unges hverdag så rommer dette egentlig ganske mye, påpeker Ní Bhroin, og legger til at digitale verktøy blant annet brukes til å kommunisere med venner og familie.
Hun mener det er lett å overse betydningen av positive hverdagsopplevelser som barn og unge har på nett.
Dette betyr også, ifølge forskerne, at det er på tide med et bredere blikk på barn og unges sårbarheter når det gjelder nettbruk.
Hva gjør barn og unge sårbare på nett?
– Fra tidligere forskning vet vi at graden av mediepåvirkning i ulike situasjoner henger sammen med flere andre ting, som personlighet, holdninger, sosiale forhold og kognitivt og følelsesmessig utviklingsnivå, sier Elisabeth Staksrud.
– Det betyr at man kan reagere ulikt på det samme innholdet.
Hun mener det er grunn til å tro at dette også gjelder for nettbruk. I Youth Skills-prosjektet er ett av målene å finne ut hva som gjør deg sårbar på nett, og hvilke ferdigheter som kan redusere slik sårbarhet.
– Får du negative erfaringer på nett, for eksempel i forbindelse med uønsket seksuell kommunikasjon, kan dette være med å redusere livskvaliteten din, forklarer hun.
– Men kanskje er det måter å håndtere dette på som kan redusere risiko for skade. Derfor trenger vi finne ut mer om slike mekanismer.
Hvem som er mest utsatt for slike opplevelser, og hvordan de kan bli mindre sårbare, er nå viktige forskningsspørsmål.
Bredere forståelse av digital kompetanse
– Én av de tingene vi håper på, er å finne ut mer om hvordan barn og unge forstår og utvikler digital kompetanse, sier Staksrud.
Annonse
Da må man sannsynligvis åpne opp måten man forstår digital kompetanse på, legger hun til.
– Det er ikke full enighet om hva digital kompetanse er, men det blir ofte forstått som tekniske ferdigheter. Vi forskere trenger å stille kritiske spørsmål rundt dette. Vi undersøker derfor dette fenomenet i bred forstand, og kanskje vil vi se at det handler om helt andre ting i tillegg, som for eksempel sosial kompetanse og psykisk motstandsdyktighet.
