Sexforbrytere på nettet er vår tids skumle menn med sukkertøy.

Vi advarer ungene våre mot lurende rovdyr på nettverk som Facebook og MySpace, og prenter inn i podene at uskyldige ungdommer de chatter med kan vise seg å være voksne med onde hensikter.

Men nå mener forskere fra University of New Hampshire at vi tegner et skjevt bilde av farene på nettet.

Teamet har gjort en omfattende undersøkelse, med intervjuer av 3 000 internettbrukere i alderen 10 til 17 og 612 samtaler med amerikanske politifolk.

Resultatene antyder at få av sexforbryterne utgir seg for å være tenåringer, og at det ikke er vanlig at de unge blir lurt ut til møter hvor de blir voldtatt eller kidnappet.

Tvert imot blir ungdommene forført igjennom lange nettbekjentskaper, hvor tenåringene vet at de er i kontakt med en voksen, og oppfatter forholdet som en romanse eller et seksuelt eventyr.

- For å bekjempe disse forbrytelsene, trenger vi nøyaktig informasjon om hvordan de utvikler seg, sier Janis Wolak som ledet studien av amerikanske ungdommer.

- Det vi hører om og frykter, er ikke nødvendigvis det som faktisk skjer.

Åpent interessert i sex

Forskerne konkluderer med at unges bruk av nettverk som Facebook og MySpace ikke så ut til å øke risikoen for at de skulle bli offer for sexforbrytere på nettet.

Derimot hadde det mer å si om ungdommene viste risikooppførsel, som å snakke om sex med fremmede på nettet. Det viste seg også at unge som hadde opplevd familieproblemer eller misbruk, ofte var sårbare.

- De fleste Internettrelaterte sexforbrytelser involverer voksne menn som er åpne om sin interesse for sex, sier Wolak i ei pressemelding.

Bare fem prosent av gjerningspersonene ga seg ut for å være ungdommer.

- Forbryterne brukte instant messages, e-post og chatterom for å komme i kontakt med ofrene og utvikle intime forhold til dem, opplyser Wolak.

Omtrent 75 prosent av ofrene møtte overgriperen mer enn én gang. De fleste forbryterne ble tiltalt for seksuell omgang med mindreårige uten bruk av tvang.

Upresise advarsler

Dette betyr at vi kanskje bommer med advarslene våre til de håpefulle. Vi fokuserer gjerne på at de unge ikke bør gi fra seg personlig informasjon, og at de må være på vakt overfor folk som ikke er det de gir seg ut for.

I tillegg oppfordres foreldrene til å følge med.

Men teamet fra University of New Hampshire påpeker at det nettopp er ungdommer som ikke har noe godt forhold til foreldrene som ofte er i faresonen. Kanskje må vi finne andre måter å nå fram til de mest sårbare tenåringene på.

Forskerne mener det i tillegg er viktig å hjelpe ungdommene med å se hvorfor det kan være negativt å ha et seksuelt forhold til en voksen. Man bør også diskutere hvordan sexforbrytelser som starter på nettet egentlig foregår.

Referanse:

J. Wolak, D. Finkelhor, K. J. Mitchell & M. L. Ybarra, Online “Predators” and Their Victims: Myths, Realities, and Implications for Prevention and Treatment, American Psychologist, årgang 63, nr. 2. februar/mars 2008.