Anders Behring Breivik var så opptatt av virtuell krig at han stengte seg inne på rommet sitt et helt år med voldelige dataspill som Call of Duty. Senere drepte han 77 mennesker.

Breiviks drapsmetoder og strategier minner om de dataspillene han brukte så mye tid på, så det er naturlig å se etter en sammenheng.

Nylig kom det fram at gjerningsmannen som i desember 2012 drepte 20 elever og 6 lærer på en skole i Connecticut, USA, sannsynligvis spilte noen av de samme spillene.

Men man kan ikke si at det er en direkte årsakssammenheng mellom massemord og dataspill, sier en dansk professor.

– Noen forskere argumenterer at man blir aggressiv av å spille voldelige dataspill. Men det er mange nyanser som ikke kommer med i den typen forskning, sier Dorte Marie Søndergaard, som er professor i sosialpsykologi på Aarhus Universitets Institut for Uddannelse og Pedagogikk.

Verden er fylt med krig og massakrer

Vold er en del av barns verden, uansett om de spiller dataspill eller ikke, påpeker professoren: Krig, massakrer og overfall er hele tiden til stede i mediene og i voksne samtaler.

Friminuttene på skolen, foreldres fortellinger fra jobben og satireprogrammene på tv er også fylt med aggresjon, sier Søndergaard.

Så selv om voksne prøver å beskytte barna mot blod, vold, kunnskap om bomber og terrorangrep, gjennomsyrer det voldelige hele vår verden i en slik grad at barn ikke kan unngå å møte det.

– Vold er en del av den verden vi har skapt til barna våre, og barna våre forholder seg til denne verdenen. De voldelige dataspillene ligger i forlengelse av denne volden, sier Søndergaard.

Barns sosiale liv påvirker måten de spiller krigsspill, hevder Søndergaard i den nye boken Mobning Gentænkt, som hun har redigert sammen med førsteamanuensis Jette Kofoed.

Leker med volden

Når barn og unge sitter i halvmørket og utrydder avatarer mens adrenalinet pumper, ser det kanskje usunt ut, men det er ikke nødvendigvis riktig, sier Søndergaard.

Krigsspillene kan ha forskjellige funksjoner i barnas verden, som allerede er fylt med aggresjon: Kriger i Midtøsten, skolemassakrer i USA, krangling og slåsskamper på skolen – alt dette former barnas virkelighetsoppfatning.

Dataspill kan være en måte å bearbeide og avdramatisere dette.

– Mange barn bruker dataspill til å trekke volden inn i et lekeunivers. I spillene får barna mulighet for å leke med volden uten at det går galt, sier Søndergaard.

Søndergaard har observert hvordan barn og unge spiller dataspill på fritidsklubber. Hun har intervjuet dem og gjennomført undersøkelser av barnas hverdagsliv.

Virtuell krig kan være et fristed

Barn og unge bruker krigsspill på mange forskjellige måter avhengig av hvordan livene deres ellers er, forklarer Søndergaard. Her identifiserer hun noen:

Fristed: Noen barns skoleliv er fylt med sosiale spenninger, hierarkikamper og mobbing. Angsten for å bli holdt utenfor eller mobbet kan gjøre hverdagen til en evig kamp om å få være inne i varmen hos kameratene og kanskje også hos lærerne. Barn fra skoleklasser med et svært dårlig sosialt miljø kan bruke dataspill som et fristed hvor de kan oppleve å få en ny posisjon og identitet. Dermed oppnår de en verdighet de ikke opplever på skolen.

Bearbeiding: Barn fra alle miljøer kan bearbeide noe av den volden de ser og hører om i mediene, i de voksnes samtaler, på skolen og ellers. Spillene utgjør et lekeunivers hvor de kan gjøre den skremmende virkeligheten til noe morsomt, de får mulighet for å le når kropper blir sprengt i stykker.

Ny posisjon: Barn som mobbes og holdt utenfor i klassen, kan bruke skytespill til å få en ny posisjon. I den virtuelle verden kan man gå fra å være svake til å bli sterke. De får kanskje mulighet for å vinne, å ta hevn, ydmyke og destruere. Eller de får mulighet for å skape en slags balanse i en hverdag hvor de ellers bare opplever dominans og undertrykkelse.

Selv om den virtuelle verden kan være fylt med blod, avrevne kroppsdeler, eksplosjoner, hevn og pumpende adrenalin, kan man ikke snakke om noen direkte årsakssammenheng mellom spill og massemordere, sier Søndergaard.

Vold blir nyansert

– Når man sier at barn tar skade av å spill, og at de blir mer aggressive av det, høres det ut som at det kommer noe utenfra og setter seg i dem. Men alle barn blir til via den kulturen og de sosiale vilkårene som blir stilt til rådighet for dem, forklarer professoren.

Barn og unge forholder seg hele tiden til den kulturelle og sosiale virkeligheten som rommer mange ting og inntrykk som hele tiden blir blandet sammen.

– Hvis vold er en stor del av vilkårene, må de forholde seg til den. Hvis det bare er vold, uro og mobbing i hverdagen, siver det selvfølgelig inn og får betydning for virkelighetsoppfatningen deres. Men normalt er det jo en masse andre ting i barns liv som nyanserer det voldelige, påpeker hun.

Forskerne også på sms-meldinger

I den nye boken Mobning Gentænkt reflekterer hun og en rekke andre forskere blant annet over hva som skjer når sosial utstøtelse og forakt blir en del av barn og unges hverdagsliv.

Boken er basert på spørreskjemasvar fra 1052 barn og unge, intervjuer med barn, unge, foreldre, lærere, lærerstudenter, fritidsklubbpedagoger samt voksne som forteller om erfaringer med mobbing fra da de var yngre.

Dessuten har forskerne observert barnas hverdag, de har analysert barnas bruk av sosiale medier, stiler, tegninger, sms-meldinger og mange andre ting som er en del barnas liv.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.