Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Det er kjempeviktig for ungdom å være anonyme, og ofte velger de digital plattform deretter, sier lærer Ole Martin Bakkevold.
– Det er kjempeviktig for ungdom å være anonyme, og ofte velger de digital plattform deretter, sier lærer Ole Martin Bakkevold.

Mange elever ønsker å være anonyme i sosiale medier

Ungdommene frykter ubehaget ved å diskutere på nett. – Vi kan gå glipp av viktige, unge stemmer, sier forsker.

Hele en av fire unge i alderen 16-20 år svarer at de har opplevd en eller annen form for hatefull kommentar på internett rettet mot seg selv i løpet av det siste året, ifølge en rapport fra Medietilsynet.

Særlig er kvinner utsatt for nedsettende kommentarer, viser en undersøkelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Hva kan skolen gjøre for å skape et ytringsklima i klasserommet der elevene tør å trene på å eksponere seg?

– Gi dem mestringsopplevelser, sier Nora Elise Hesby Mathé, skoleforsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo.

Podcast: Unge som vil være anonyme i sosiale medier

Anonymitet i sosiale medier er også tema i denne episoden av podcasten Læring fra Universitetet i Oslo.

Lytt til episoden her.

Lektorstudent Ole Martin Bakkevold og forsker Nora Elise Hesby Mathé er gjester i podcasten Læring.
Lektorstudent Ole Martin Bakkevold og forsker Nora Elise Hesby Mathé er gjester i podcasten Læring.

Å tørre å si noe kontroversielt

– Å lære seg å diskutere er ganske lik andre former for læring. Vi trenger øvelse og mestringsopplevelser. I samfunnsfag, for eksempel, kan det være lurt å bruke diskusjoner som en måte å arbeide med fagstoff på – utfordre elever til å forklare, begrunne, møte motargumenter og utforske en vanskelig sak fra ulike sider, sier hun.

– En diskusjon trenger ikke handle om hvor vidt vi er for eller imot noe, understreker forskeren.

Ole Martin Bakkevold, lektorstudent og historielærer, er hjertens enig.

– Lærerens oppgave er ikke å skape det perfekte mennesket, heller ikke på sosiale medier, men vi må prøve hjelpe alle til å bli i stand til å ytre seg, om de vil. Noen synes allerede dette er lett, mens andre vegrer seg, sier han.

Læreplanen ikke eksplisitt om sosiale medier

Om elevene vil det, så skal de kunne diskutere politikk og historie både i klasserommet eller i sosiale medier.

– Målet vårt må først og fremst være å hjelpe dem til å bli i stand til å gjøre det hvis de vil, trygge dem til å tørre å prøve seg fram og forberede dem på å håndtere motstand, sier Mathé.

Ifølge læreplanverket skal elevene få erfare demokrati i praksis og de skal trene på demokratiske ferdigheter.

Både digital dømmekraft, digitalt medborgerskap og digital samhandling og kommunikasjon er framhevet i læreplanen, men ikke sosiale medier spesielt.

– Det å diskutere på nett kan være en del av det å erfare demokrati i praksis og jobbe med digitalt medborgerskap. Om vi tenker at digitale medier er en del av den offentlige samtalen, så kan man argumentere for at det å trene på diskusjon der, kan forstås som en del av skolens mandat, sier Mathé.

Diskutere heller enn debattere

Forskeren ser mange grunner til hvorfor vi alle kan ha godt av å lære å diskutere framfor å debattere.

– Å kunne diskutere politiske saker er viktig både i skolen og samfunnet. Det handler om å møte ulike perspektiver og erfaringer som kan hjelpe samfunnet til å utvikle seg. Diskusjon handler om å undersøke en sak og ulike perspektiver, mens debatt handler mer om å vinne fram med sitt synspunkt. For unge under 18 år er ulike former for diskusjon en viktig arena for deltakelse før de får stemmerett, sier hun.

Samtidig er det forskjeller på meningsytringer i sosial medier og diskusjoner i klasserommet:

– Læreren må ikke nødvendigvis bruke elevenes egne meninger som utgangspunkt. Rollespill har mange fordeler i klasserommet, særlig for elever som ikke føler de har så mange sterke meninger. Da kan gode, faglige forberedelser og å starte diskusjonen i små grupper være en vei å gå, sier Mathé.

– Redde for å bli stempla

Ole Martin Bakkevold er fjerdeårsstudent på lektorutdanningen og begynner å få litt erfaring som historielærer i videregående. Hvor lett er det for ham å få elever til å diskutere saker de er opptatt av?

– Ikke veldig. De er redde for å bli stemplet og hengt ut for synspunktene sine. Det er kjempeviktig for dem å være anonyme, og ofte velger de digital plattform deretter, sier den unge læreren som selv har opplevd å få kraftige reaksjoner på egne holdninger.

I podcast-episoden under forteller han hvorfor han selv ble en taus tilskuer framfor en aktiv samtalestarter. Han er ikke alene om å kvie seg for å stå fram med egne meninger, som denne artikkelen på nrk.no viser.

Det kan altså være tøft å mene og stå for noe. «Akademikere trenger dilemmatrening og tåletrening», sa juristen Anine Kierulf da hun la fram en rapport om ytringsfrihet i mars 2022. Kan disse rådene overføres til skolen?

– Det er ikke et poeng i seg selv å utsette elevene for ubehag, synes Mathé.

Igjen vil forskeren slå et slag for å trene på å diskutere saker der man er uenige, lære seg å forholde seg til og respondere på utsagn man er uenig i.

– Klasserommet er en viktig arena for unges medborgerskap, dessuten kommer elever som deltar i samfunnsdebatten utenfor klasserommet til å møte både motargumenter og motstand. Det vet vi, sier hun.

Hør lektorstudent Ole Martin Bakkevold fortelle hvorfor han selv ble en taus tilskuer framfor en aktiv samtalestarter. Her i samtale med forsker Nora Elise Hesby Mathé som studerer unges samfunnsengasjement:

Referanser:

«Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet» – en undersøkelse om unges erfaringer med hatefulle ytringer. Rapport fra Medietilsynet, 2022.

Hatefulle ytringer på nett. Rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2021.

Nora Elise Hesby Mathé: Engagement, Passivity and Detachment: 16-year-old Students’ Conceptions of Politics and the Relationship between People and Politics. British Educational Research Journal (BERJ), 2017. Doi: 10.1002/berj.3313.

Nora Elise Hesby Mathé mfl.: Elevers vurdering av politikeres bruk av sosiale medier i et postfakta-samfunn og implikasjoner for samfunnsfaget. Nordidactica, 2017.

Nora Elise Hesby Mathé: Samfunnsfag og unges politiske engasjement. I Erdal, Silje Førland & Granlund, Lise (Red.), Samfunnsfagdidaktikk. Universitetsforlaget, 2021. ISSN 9788215031019, s. 191–207.

Powered by Labrador CMS