Det er stor forskjell på videregående skoler i Oslo. I dag tas elevene inn basert på karakterer. Byrådet har derfor foreslått tre nye inntaksmodeller, for å spre de flinkeste elevene på flere skoler. Politikerne er ikke blitt enige om hva de vil gå for.
I et intervju i fjor med Aftenposten, hevdet tidligere skolebyråd Inga Marte Thorkildsen at «dagens inntaksmodell skaper altfor store forskjeller mellom skolene våre og kan potensielt hindre elever i å fullføre og bestå, som er den viktigste målsetningen vi har».
Tror på kvalitetsforskjeller i skolen
Solveig Topstad Borgen etterlyser mer forskning på ulikhet i skolen.(Foto: Erik Engblad/UiO)
Solveig Topstad Borgen er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) på Universitetet i Oslo.
Hun tror ikke en ny inntaksmodell vil forhindre frafall i Osloskolen.
– Jeg har begynt å lure på om det er en kvalitetsforskjell på skolene i seg selv, at vi med en ny inntaksmodell rett og slett nøster opp fra feil ende, sier Borgen.
Sammen med Gunn Elisabeth Birkelund, professor ved ISS, har Borgen skrevet et debattinnlegg i Aftenposten hvor de antyder at opplæringstilbudene ikke blir forskjellige fordi høyt presterende elever foretrekker visse skoler.
– Det kan være at høyt presterende elever foretrekker visse skoler fordi disse skolene tilbyr bedre opplæring. En skole som historisk sett har hatt høy andel innvandrere, har den andre læringstradisjoner, andre ressurser, dårligere fasiliteter? spør Borgen.
Lavere kvalitet på undervisninga?
Solveig Topstad Borgen forsket på ulikheter i skolen. Hun har undersøkt sammenhengen mellom minoritetselever og forskjeller på skoler.
Et hovedfunn er at sannsynligheten for å fullføre videregående synker hvis skolen har en høyere andel elever med innvandringsbakgrunn.
Men det er ikke innvandrerelevene i seg selv som driver denne effekten.
– I prinsippet sammenlikner jeg like folk som går på ulike skoler. Da finner jeg at det er negative konsekvenser av å gå på skole med mange innvandrere. Men jeg finner ingen påviselig negativ effekt av å eksponeres for medelever med innvandrerbakgrunn, helt i tråd med tidligere forskning, sier Borgen.
– Frafallet ser ut til å komme av andre egenskaper som er typiske for skoler med mange innvandrerelever, sier hun.
Avhandlingen er del av forskningsprosjektet Segregering i Osloskolen. Borgen har samarbeidet med blant andre Gunn Elisabeth Birkelund og Are Skeie Hermansen ved ISS. Forskerne har i hovedsak brukt norske registerdata.
– Prosjektet har forsøkt å forstå konsekvenser av etnisk segregering i skolen. Et spørsmål er om tilbudet som elever får på skoler med stor innvandrertetthet, er av lavere kvalitet enn undervisninga som gis ved andre skoler, sier Borgen.
– En ny inntaksordning vil ikke løse dette problemet.
Forskjell på ungdomsskolen og videregående
Annonse
Solveig Topstad Borgen presenterer et besynderlig funn fra sin forskning: De svakeste elevene blir bedre på skolen dersom de har medelever med innvandringsbakgrunn. Hvis man kun ser på ungdomsskolen.
Hvorfor dette er tilfellet, er ifølge sosiologen litt vanskeligere å svare på.
– Høyt presterende medelever kan skape et godt læringsmiljø, men dårligere akademisk selvtillit, sier hun.
Borgen påpeker at minoritetselever generelt får litt lavere karakterer på ungdomsskolen, men at de har større sannsynlighet for å søke seg videre til høyere utdanning.
– Minoritetselever har mye optimisme, positivitet og ambisjoner. De velger ofte utdanning som gir høyere forventet inntekt.
Innvandrerdrivet
Det såkalte «innvandrerdrivet» er et velkjent fenomen i forskningsmiljøet rundt sosial ulikhet. Begrepet brukes gjerne til å forklare overrepresentasjonen av innvandrerungdom i høyere utdanning.
En av hypotesene bak innvandrerdrivet, er ifølge Solveig Topstad Borgen at foreldrene tidligere har vært relativt godt stilt økonomisk eller utdanningsmessig.
– Når de immigrerer til Norge, gjelder ikke lenger utdanningspapirene eller så er de ikke verdt like mye som før. Hvis vi sammenlikner barn av migranter og majoritetsbarn, med lik foreldrebakgrunn, sammenlikner vi egentlig epler og appelsiner. Fordi deres foreldre har andre underliggende egenskaper, sier hun.
– Ambisjonene hos mange minoritetselever kan komme fra foreldre som skal realisere mobilitet gjennom sine barn, sier hun.
Sosial mobilitet handler om å bevege seg opp og ned på den sosiale rangstigen, der lønn, status og prestisje teller.
Anbefaler å se på ressursfordeling
Annonse
Positive effekter av å gå på ungdomsskole med høy minoritetsandel kan ha å gjøre med ressurser.
En rapport fra 2018 viser at enkelte ressurser i Oslos ungdomsskoler fordeles på bakgrunn av elevenes sosiodemografiske kjennetegn, og basert på deres morsmål og behov for språkopplæring.
– Jeg mistenker at en slik fordelingspolitikk egentlig fungerer ganske bra i og med at elever på ungdomsskolen som har mange innvandrere i klassen, gjør det bra, sier Borgen.
Den samme rapporten viser at den totale tildelingen til språk- og spesialundervisning er halvert fra ungdomsskolen til den videregående skolen.
– Derfor tror jeg noe av forklaringen på hvorfor frafallet på videregående skoler er høyere der det går flere elever med innvandrerbakgrunn, er relatert til ressursfordeling. Effekten av andelen minoritetselever er relativt svak, det må understrekes. Men om noe er den negative, sier Borgen.
– Jeg trekker konklusjonen at det er et eller annet ved disse videregående skolene som gjør at folk dropper ut, snarere enn at det har å gjøre med hvilke elever som faktisk går der.
Før fikk de mest populære skolene mer penger enn mindre populære skoler med høyt frafall. Denne tendensen vil svekkes gjennom den nye modellen.
– Konsekvensene av den nye ressursfordelingsmodellen i Oslo-skolen er noe vi foreløpig ikke fanger opp i våre data. Om noen år kan disse konsekvensene evalueres. Kanskje kan vi få svar på om frafallet fra videregående skoler med høy andel minoritetselever har vært knyttet nettopp til manglende ressurser, sier Borgen.
Forskeren understreker at hun verken har to streker under svaret eller at hennes studie er et tilstrekkelig bevis på hva som er årsaken til høyere frafall på skoler med høy minoritetsandel.
– Denne studien viser at skolen du går på, kan være viktigere for fullføring enn elevene du går sammen med. Neste kapittel bør være å lete etter systematiske trekk ved skoler med høy minoritetsandel som kan forklare høyere frafall, sier Borgen.
