Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

– De fleste barn er rause med hverandre, sier professor Thomas Moser.
– De fleste barn er rause med hverandre, sier professor Thomas Moser.

Barn bryr seg ikke om etniske og kulturelle forskjeller

Barn vil gjerne inkludere andre barn, viser funn fra internasjonalt forskningsprosjekt. Barna i barnehagen kan ha stor betydning for et flerkulturelt samfunn.

Publisert

– Vi ser at barn flest er rause med hverandre, sier professor Thomas Moser, en av landets mest erfarne barnehageforskere.

Han har sittet i ledergruppen for ISOTIS-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom elleve europeiske land som vil dempe ulikheter og styrke inkludering.

På gresk betyr ISOTIS likeverd og rettferdighet, så prosjektet bygger nettopp på styrkene og potensialet til kulturelt og språklig ulike familier.

Barna er en positiv drivkraft

Sammen med Martine Broekhuizen fra Utrecht University i Nederland ledet Moser gruppen som intervjuet familier og barn. Forskerne intervjuet blant andre migrantfamilier, lavinntektsfamilier og rom-familier.

I Norge snakket forskerne med tyrkiske mødre, i tillegg til barn i flerkulturelle skoler og barnehager i Sørøst-Norge og Midt-Norge.

Et av de mest overraskende funnene etter tre års forskning over hele Europa er hvordan små barn selv er en drivkraft for positiv endring.

Barna ønsker å være inkluderende og er ikke så opptatt av om andre barn kommer fra en annen kultur og har en annen etnisk bakgrunn.

– Jeg mener barnehagen kan ha en nøkkelfunksjon når det gjelder å møte flerkulturelle familier. Det snakkes mye om barnehagens viktige samfunnsrolle med tanke på temaer som likestilling og barns utvikling, men den kan også ha stor betydning for et inkluderende samfunn. Forskningen vår viser at barnehagen kan hjelpe med flere av utfordringene som oppstår i flerkulturelle samfunn, sier Moser.

Plages av den offentlige debatten

I en tid hvor den offentlige debatten ofte handler om problemer og utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet, finner forskerne dessuten at barn og voksne lever godt sammen, på tross av forskjeller.

– Flerkulturelle familier rapporterer om lite diskriminering i nabolag, barnehage og skole. Dette står i tydelig kontrast til hvordan de opplever å være utsatt for en offentlig diskriminering. Den ofte negative debatten i media om det flerkulturelle samfunnet er noe som plager foreldrene og reduserer livskvaliteten deres. Indirekte kan dette også påvirke hvor mye foreldrene kan og vil investere i barnas utdanning, forteller Moser.

Han mener dette er et funn som bør gi grunn til ettertanke for alle som er med på å forme det offentlige ordskiftet rundt temaer som innvandring, integrering og migrasjon.

– Flerkulturelle familier rapporterer om lite diskriminering i nabolag, barnehage og skole. Dette står i tydelig kontrast til hvordan de opplever å være utsatt for en offentlig diskriminering, sier professor Thomas Moser ved USN.
– Flerkulturelle familier rapporterer om lite diskriminering i nabolag, barnehage og skole. Dette står i tydelig kontrast til hvordan de opplever å være utsatt for en offentlig diskriminering, sier professor Thomas Moser ved USN.

Foreldrenes tillit er viktig

Forskerne kartla også tiltak som støtter foreldre, og tiltak som lykkes med å skape trygge, omsorgsfulle og stimulerende miljøer.

De har dokumentert betydningen av foreldrenes tillit til personalet i barnehagen og barneskolen, og tilliten deres til tiltakene som ble iverksatt. Tillit viste seg å være en avgjørende forutsetning for at foreldrene engasjerer seg i barnehage og skole.

– Barnehagen er en betydningsfull kontaktflate mellom familier og storsamfunnet. Den kan ha en viktig funksjon for inkludering, men også for å skape forståelse i majoritetsbefolkningen. I Norge legges det stor vekt på medvirkning av både barn og foreldre, og det gjør at det allerede finnes en tillit i bunn, sier Thomas Moser.

Forskerne studerte skoler og klasserom for å forstå hvordan læreplaner, pedagogikk og det sosiale klimaet kan fremme likhet og tilhørighet for alle barn.

En av de viktigste erkjennelsene var at skolene må verdsette kulturen og språket som elevene har med hjemmefra.

Utviklet digitalt verktøy

Forskerne utviklet også en elektronisk plattform for virtuell læring, kalt Virtual Learning Environment. Denne skal støtte flerkulturell og flerspråklig utdanning hjemme, i barnehager og i skoler.

Det digitale verktøyet inkluderer et bibliotek med videoer, ressurser og interaktive aktiviteter. Denne elektroniske plattformen ble brukt til støtte for opplæringen av barna og foreldrene deres og var svært populær.

Familier med spesielle utfordringer

Forskerne har også sett på hvordan det offentlige best kan samarbeide med familier med spesielle utfordringer:

Om etatene som jobber med helse, utdanning, velferd og arbeid koordinerer kommunikasjonen mot familiene, så vil foreldrene samarbeide bedre. Dette fordi foreldrene da ikke blir overveldet av å fylle ut mange ulike skjemaer og av å møte mange forskjellige mennesker.

Oppsummering av forskningsfunn:

  • Foreldrene har en viktig rolle, og tillit mellom foreldre med flerkulturell bakgrunn, barnehage og skole er avgjørende.
  • Foreldrene er en stor ressurs, selv om de kan stå i en utfordrende situasjon selv. De vil det beste for barna sine, og de fleste har høye ambisjoner for dem.
  • Foreldre med flerkulturell bakgrunn kan bidra med mye, dersom de opplever støtte fra storsamfunnet. Disse foreldrene bør involveres mer av skoler og barnehager. Dette vil kreve at skoler og barnehager endrer måten å jobbe på, slik at disse foreldrene føler seg møtt.
  • En advarsel mot politiske utspill, retorikk og en type debatt som kan virke stigmatiserende på mennesker med en annen kulturell og etnisk bakgrunn enn majoriteten. Slik stigmatisering stresser foreldre, og vil gjøre det vanskeligere å jobbe mot ulikhet i barnehager og skoler.
  • De ansatte i barnehager og skoler har en avgjørende rolle. De kan fungere som et bindeledd mellom foreldrene og samfunnet. De kan også være en buffer mot forskjellene som finnes ute i samfunnet, mot diskriminering og utestenging.
  • Det er viktig å kunne tilby inkluderende klasserom og trygge skoler, slik at både barna og foreldrene føler seg ivaretatt.

Om forskningsprosjektet ISOTIS

  • Inclusive Education and Social Support to Tackle Inequalities in Society (ISOTIS) har hatt en ramme på fem millioner euro.
  • Det er en del av EUs Horisont 2020-program, og involverte 17 europeiske forsknings-partnere innen høyere utdanning.
  • Datainnsamlingen har foregått i Norge, England, Irland, Italia, Frankrike, Hellas, Tyskland, Polen, Tsjekkia, Nederland og Portugal.
  • Professor Thomas Moser ved USNs Institutt for pedagogikk har ledet en av åtte arbeidspakker i prosjektet. Her ble det gjennomført nesten 3000 strukturerte foreldreintervjuer og over 300 dybdeintervjuer.
  • Kjernegruppen har bestått av Universitetet i Sørøst-Norge, Utrecht University (NL) og University of Oxford (EN).
  • Prosjektkoordiator har vært professor Paul Leseman, Utrecht University.