Arbeidet med å utvikle den barnevennlige nettbrett-testen Ani Banani Matte-Test (ABMT) startet ved Universitetet i Stavanger for ti år siden. Nå er de statistiske vurderingene klare. Nettbrett-testen er også tilgjengelig for andre forskere.

– Det er veldig stas at Læringsmiljøsenteret har utviklet en nettbrett-test for å kartlegge tidlige matematikkferdigheter til barnehagebarn. Vi har fått henvendelser både fra norske og internasjonale forskere om å få bruke testen, sier utvikler Ingunn Størksen, professor ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger (UiS).

Utviklingen og utprøvingen av testen har vært tidkrevende. Kvalitetssikring av testen i barnehagen har tatt mange år. Forskerne var også interessert i å se om testen var i stand til å forutsi barns utvikling over lang tid.

Arbeidet med testen startet allerede i Skoleklar-prosjektet i 2011.

Samtidig som nettbrett-løsningen er klar, foreligger nå også resultatene fra selve forskningen i denne tiårsperioden.

Lekbasert læring gir effekt

Funn fra prosjektet Skoleklar tyder på at tidlige matematikkferdigheter danner grunnlaget for barns faglige utvikling i skolen. Annen forskning viser at det er mulig å påvirke barns tidlige matematikk.

– Studien tyder på at barns matematikkferdigheter i barnehagen henger sammen med det å lykkes i matematikk i skoleløpet. Matematikk er et område som kan bli forsømt i barnehager, og barns læringsutbytte varierer betydelig fra barnehage til barnehage. Det å stimulere barnas utvikling på en systematisk, men leken måte, gjennom planlagte leker og aktiviteter i barnehagen har vist seg å gi effekter på førskoleferdigheter - særlig innen matematikk – og effektene vedvarer inn i skolen, sier Ingunn Størksen.

Hun sier at det derfor er viktig at forskere og barnehagelærere fortsetter å samarbeide for å utvikle stimulerende aktiviteter og leker innen matematikk i barnehagen.

Forskere må ha gode kartleggingsinstrumenter for å få mer kunnskap om hvordan tidlig matematikk utvikler seg hos barn i barnehagen, som for eksempel Ani Banani Matte-Test.

Data fra tusenvis av barn

I utviklingen av testen har Størksen samarbeidet med Reidar Mosvold, professor i matematikkdidaktikk ved UiS, og med universitetets avdeling for utvikling av digitale læringsressurser.

I den første tiden brukte forskerne mye tid på pilotering og utprøving. Etter hvert hadde de data fra flere tusen barn som har prøvd ABMT. Nå var det mulig å gjennomføre en mer grundig statistisk vurdering av testen.

Forskningsartikkelen er nylig publisert i tidsskriftet European Journal of Developmental Psychology.

Morsomt for barna, effektivt for forskerne

I Ani Banani Matte-Test får barna gjøre 18 små oppgaver på et nettbrett. De hjelper den lille apekatten Ani Banani med hverdagsoppgaver som for eksempel å telle leker, gi ham bananer når han er sulten, eller finne ulike figurer for ham.

Alle oppgavene kan relateres til viktige områder innen tidlig matematikk.

– Erfaringer fra å ha brukt testen med flere tusen barn i ulike forskningsprosjekt, er at den er morsom, engasjerende og barnevennlig. Administrering av testen tar kun ti minutter og barna liker å få jobbe på nettbrettet, forteller professor Ingunn Størksen.

For forskerne er fordelen at skårene, poengsummene, lastes opp direkte til en egen database.

– Dette bidrar både til å effektivisere datainnsamling og sikre nøyaktighet i skårene til barna, legger Størksen til.

Tilgjengelig for forskere

ABMT er nå lansert som en online-versjon på engelsk og norsk. Forskere som er interessert i å bruke denne i egne prosjekter kan få tilgang til lenke ved å kontakte Ingunn Størksen.

Studien ble nylig presentert på konferansen Designs for researching mathematics learning in early childhood education and care.

– Her var to av verdens fremste forskere innen tidlig matematikk-utvikling til stede. De responderte positivt på presentasjonen og ville gjerne få oversendt artikkelen. De uttrykte også begeistring for at ABMT nå skal deles fritt til andre forskere, og at den har blitt oversatt til engelsk, sier Størksen.

En test å stole på

Forskerne har i undersøkelsene brukt tre ulike datasett med til sammen over 2200 barn som deltakere.

Et viktig resultat er at testen måler uformell matematikk hos barna. Det vil si at testen representerer generelle matematiske ferdigheter som barn kan tilegne seg uten formell undervisning.

Dette er for eksempel tallferdigheter, problemløsning og geometri.

Det er derimot ikke mulig å trekke ut separate skårer på disse undertemaene, ifølge Dieuwer ten Braak ved Læringsmiljøsenteret. Hun har ledet arbeidet med å vurdere de statistiske egenskapene til testen.

Testen så også ut til å fungere i første klasse og dermed har forskere mulighet til å studere overgangen til skole.

Forskerne undersøkte om ABMT har større korrelasjon, altså samvariasjon, med andre matematikk-tester sammenlignet med dens korrelasjon med tester innen andre områder.

Resultatene viser at dette er tilfelle. Det betyr at man kan stole på at testen først og fremst kartlegger tidlige matematikkferdigheter.

Testen passer også uten skoleforberedelser

– Vi er i tillegg heldige å ha data om barns utvikling over tid. Studien vurderer om skårer på ABMT hos hvert barn i barnehagen har sammenheng med senere resultater på nasjonale prøver i matematikk i 5. klasse. Her fant vi også høye sammenhenger, forklarer ten Braak.

Konklusjonen var at testen har gode statistiske egenskaper og at den måler uformelle matematikkferdigheter i tidlig alder.

– ABMT kan anbefales som en kort og barnevennlig kartleggingsoppgave for andre forskningsprosjekter. Den passer særlig godt også uten en skoleforberedende tradisjon i barnehagen, siden oppgavene knyttes til lek og hverdagsaktiviteter, avslutter ten Braak.

Mattetesten vil bli brukt i framtidige forskningsprosjekter ved Universitetet i Stavanger, både egne og i samarbeid med andre institusjoner.

Referanser:

Dieuwer ten Braak og Ingunn Størksen: Psychometric properties of the Ani Banani Math Test. European Journal of Developmental Psychology, 2021. Doi.org/10.1080/17405629.2021.1879046

Dieuwer ten Braak mfl.: Bidirectionality in self-regulation and academic skills in play-based early childhood education. Journal of Applied Developmental Psychology, 2019. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.appdev.2019.101064

Ragnhild Lenes mfl.: Direct and Indirect Pathways from Children`s Early Self-regulation to Academic Achievement in Fifth Grade in Norway. Early Childhood Research Quarterly, 2020. Doi.org/10.1016/j.ecresq.2020.07.005

Mari Rege mfl.: Variation in center quality in a universal publicly subsidized and regulated childcare system. Labour Economics, 2018. Doi.org/10.1016/j.labeco.2018.10.003

Mari Rege mfl.: Promoting Child Development in a Universal Preschool System: A Field Experiment. Cesifo Working Papers, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text