– Det handler om at norske foreldre har tillit til nyhetsmediene, ser på nyheter som noe viktig og noe de oppfordrer barna sine til å følge med på, forteller sosiolog Eiri Elvestad.
Sammen med UiO:Norden-forsker Elisabeth Staksrud og Kjartan Ólafsson har hun gitt ut rapporten Digitalt foreldreskap i Norge.
Lar barna søke etter nyheter på nett
Hele 84 prosent av foreldrene som er spurt i studien, lar barna få søke etter nyheter på internett når som helst.
Sammenligner man norske foreldre med foreldre i andre land, viser studien at foreldre i andre land ikke nødvendigvis har den samme positive forståelsen av nyheter eller er like velvillige til å la barna søke etter nyheter.
I de landene som forskerne hadde sammenlignbare data, var det en noe lavere andel av foreldrene som lot barna søke etter nyheter når som helst.
– Forskning viser at barn får med seg og lærer av foreldrenes nyhetsvaner og medievaner generelt, sier professor Eiri Elvestad.(Foto: UiO)
Sosiale forskjeller i digitalt foreldreskap
Det finnes også ulikheter i hvordan norske foreldre utøver digitalt foreldreskap.
Forskerne skiller blant annet mellom foreldre med høy og lav utdanning, og med høy og lav husholdningsinntekt.
Foreldre med høy utdanning stoler i større grad på nyhetsmedier de selv bruker enn de med lav utdanning. Derimot er det en lavere andel blant de med høy utdanning som har tillit sosiale medier, mens foreldre med lav utdanning har den samme tilliten til sosiale medier som til nyhetsmedier.
Forskerne fant også at en høyere andel av barn av foreldre i den høyeste inntektsgruppa hadde søkt etter nyheter på nett, enn barn av foreldre i den laveste inntektsgruppa.
Ulik håndtering av digitalt foreldreskap kan få konsekvenser for barnas sosiale kapital.
– Foreldre kan jo tendere til å ønske at barna skal leke med venner som har de samme tidsbegrensinger for og annen regulering av mediebruk som deres egne barn, sier Elvestad.
Høy tillit kan gå ut over personvern
Professoren kobler den høye tilliten nordmenn har til folk flest generelt, til den de har til folk på internett.
Hun illustrerer det ved å vise at en høyere andel av de norske foreldrene hadde delt bilder eller videoer av barnet sitt på nett sammenlignet med foreldre i land med lavere generell tillit som også deltok i denne studien.
Hele 33 prosent av barna har opplevd at foreldre har publisert informasjon om dem som tekst, bilder eller filmer på internett uten å spørre først. Dette byr på utfordringer for barnas personvern, ifølge Elvestad.
Behov for en trygg digital landsby
Annonse
Men det er også mulig å tenke at deling av barna sine i sosiale medier kan ha en positiv funksjon, mener professoren.
– Det kan bygge tillit mellom mennesker og bidra til å lære barna hvordan vi snakker med hverandre i sosiale medier, mener hun.
– Forskning viser at barn får med seg og lærer av foreldrenes nyhetsvaner og medievaner generelt, sier Elvestad.
Barna påvirkes altså av foreldres bruk og tillit til mediene.
En del av disse delingene handler om å holde kontakten med familie og venner.
– Så vi kan jo også studere sosiale medier som en digital landsby og tenke at det er behov for en trygg digital landsby for å oppdra barn, forteller hun.
Bekymret for barns skjermbruk
Til tross for den høye tilliten norske foreldre har til nyhetsmediene de selv bruker, er hele 73 prosent av dem bekymret for barnas tidsbruk på internett, mobil og dataspill.
– De snakker om konsekvenser av skjermbruken som dårlig syn, konsentrasjonsvansker, avhengighet, tar tid fra andre viktige aktiviteter, destruktive aktiviteter på nett, skremmende innhold og skumle kontakter med onde hensikter, forteller Elvestad.
Hva vi anser som skadelig er kulturelt betinget
Professor Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo kartlegger risiko og muligheter ved europeiske barns bruk av Internett.
For å undersøke hvorvidt kulturelle forskjeller påvirker hva man anser som farlig for barn og unge, så forskerne på aldersgrenser som var satt på alle filmer i Norge, Danmark, Storbritannia, Frankrike og Japan i perioden 2010 til 2015.
Annonse
De så også på innholdet i de samme filmene.
– Vi fant at landene nesten aldri er enige. Størst enighet var det mellom Danmark og Norge, og minst mellom nabolandene Frankrike og Storbritannia, forteller Staksrud.
Landene så svært ulik forekomst av vold, sex, nakenhet og narkotika i de samme filmene.
– I Norden oppdrar vi barna med tanke på at de selv skal vite hva de kan gjøre når de møter risiko, forteller professor Elisabeth Staksrud.(Foto: UiO)
Selvstendige barn tar gode valg
Men også hvordan foreldre forholder seg til risiko, varierer blant landene. Og de nordiske skiller seg ut.
– I Norden oppdrar vi barna med tanke på at de selv skal vite hva de kan gjøre når de møter risiko, også medierelatert, forteller Staksrud.
Selvstendighet og verktøy som hjelper dem til å ta gode valg er på den måten en viktig del i barneoppdragelsen.
– Vi her snakker også mye med barna og de unge og synes ofte det er viktig at de får si hva de mener og påvirke foreldrenes beslutninger, forteller hun.
I en del andre land ser forskerne at en større andel foreldre fokuserer på teknisk mediering, slik som overvåkingsverktøy, innholdsfiltre og andre sperrer.
Ønsker mer fokus på muligheter og utjevning av forskjeller
Forskning på politikkutformingen om barns digitale liv i blant annet Europa viser at den fokuserer mer på beskyttelse av barna enn på sikring av muligheter og utjevning av forskjeller.
Det internasjonale forskningsmiljøet anbefaler heller å satse på å utvikle demokratiske og trygge digitale tjenester som gjør mer å beskytte, og at bransjen og myndigheter må ta et enda større ansvar.
Annonse
Staksrud peker på at digitalt utenforskap er en stor utfordring.
– De som allerede har mye sosialt, kulturelt, økonomisk og digitalt, får mer, mens de som ikke har disse fordelene, må ha drahjelp fra skolen for ikke å ende opp i et digitalt utenforskap, forklarer hun.
Et rådsmarked som skaper forvirring
Mye av kunnskapen vi har i Norge handler om skadelige konsekvenser ved digitale medier, som mobbing og publisering av seksuelle bilder.
I tillegg har det utviklet seg et slags rådsmarked der mange av rådene som gis, verken er kvalitetssikret eller trekker i samme retning.
Dette gjør foreldre som heller vil ha råd gjennom skolen og fra myndigheter frustrerte.
– Det har utviklet seg et rådsmarked fordi det er mange som bryr seg om barn og vil gjøre veldig mye. Men det er ikke alle erfaringer som er overførbare til alle barn, forteller Staksrud.
– Som forelder må du selv velge hvem du skal høre på og velger du feil, så er det din feil og ansvaret blir lagt totalt på foreldrene og barna selv.
