- Klasse kommer til uttrykk både i den forståelsen av barns behov foreldre legger til grunn, og i utøvelsen av foreldreansvaret, skriver Kari Stefansen i sin doktoravhandling.

Hun er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og har undersøkt hvordan barn blir preget av foreldrenes verdenssyn.

Foreldrenes “klasse-erfaringer” setter i sin tur rammene for hva slags rom barna har for selvutfoldelse, og former deres måte å være i verden på, ifølge Stefansen.

Intervjuet 58 småbarnsforeldre

- Foreldres praksiser springer ut av bestemt virkelighetsforståelse, en forståelse av hvem man er og hva man har rett til, som reflekterer ens plassering i en sosial struktur, skriver hun i avhandlingen, som har tittelen Foreldreskap i småbarnsfamilien: Klassekultur og sosial reproduksjon.

Stefansen intervjuet 58 småbarnsforeldre om hverdagsliv og hvordan de organiserte barneomsorgen, fordelt over tre intervjurunder mellom 2006 og 2009.

Den første delen av intervjuet handlet om foreldrenes oppfatning av familiepolitiske ordninger som fødselspermisjon, fedrekvote, kontantstøtte og barnehage.

Andre del fokuserte på en beskrivelse av barnets dag fra morgen til kveld, med spørsmål om hvilke rutiner som rådde, og hvem som tok seg av de ulike handlingene.

Intervjuene ga en oversikt over fellestrekk og variasjoner i barnas hverdagsliv gjennom de tre første leveårene.

Oppfatninger preger “foreldreprosjektet”

- Det jeg har vært mest opptatt av er de kulturelle aspektene ved klasse - hvordan folk som befinner seg i ulike klasseposisjoner ser på verden og sin egen plass i den, og hvordan slike oppfatninger setter sitt preg på foreldreprosjektet, sier Stefansen til forskning.no.

Å bruke klassebegrepet er fremdeles være sensitivt i Norge, etter det marxistinspirerte 1970-tallet. Begreper som sosiale lag eller sosioøkonomisk status er oftere å høre i det offentlige ordskiftet.

Stefansen bruker imidlertid begrepet i sin avhandling. Arbeiderklasseforeldre er definert som å ha jobb som faglærte eller ufaglærte i manuelle yrker, eller i underordnet eller rutinemessig kontorarbeid.

Middelklasseforeldre ble definert som å ha yrker som krever høyere utdanning og ekspertise, og dermed en større grad av innflytelse på arbeidsoppgavene.

Selvråderett i hjemmet

Intervjuene viste hvordan foreldrene så hjemmeliv i forhold til arbeidsliv, ifølge Stefansen.

Arbeiderklassefolk befinner seg i jobber der graden av selvråderett ofte er begrenset, mens hjemmet er et sted der man er fri til å gjøre som man vil, uten innblanding fra andre.

Erfaringsrommet som arbeiderklasseforeldre skaper for sine barn speiler dette skillet mellom arenaer for selvutfoldelse, og arenaer der en er prisgitt ”øvrigheta”, ifølge funnene i avhandlingen.

Tidligere i barnehage 

Middelklasseforeldre er istedet mer fokusert på å være involvert i barnets prosjekter, og ser barnas frihet mer som deres mulighet til å utforske verden og forberede dem for framtiden sammen med en involvert voksen.

Dette ga seg utslag i foreldrepraksis som for eksempel tidlig utplassering i barnehage, eksponering for ulike arenaer og erfaringer gjennom utviklende aktiviteter i vid forstand.

Avhandlingen konkluderer med at klassebakgrunn har en innvirkning på hvordan foreldre oppdrar barna, og hvilken virkelighetsforståelse de viderefører til barna.

Disse prosessene «bidrar til å forme barns måte å være i verden på, og, med stor sannsynlighet, deres videre livsprosjekter,» skriver Stefansen.

Ingen bevisst klassepreging

Men dette er neppe noen bevisst «klassepreging» av barna, sier hun.

- Det er nok de færreste foreldre som har noen bevissthet om at det de gjør, og som faller helt naturlig for dem å gjøre, også innebærer å ”klasseprege” barna, om jeg kan bruke det uttrykket.

- Når middelklasseforeldre er opptatt av at barnet bør begynne tidlig i barnehagen er jo det fordi de mener at det er helt sentralt – kanskje til og med avgjørende – for barnets videre utvikling.

- Også for arbeiderklasseforeldre inngår barnehagen i slags utviklingsprosjekt. Men innholdet i dette er et annet - de er opptatt av at barnehagen vil bidra til at barnet utvikler en form for robusthet som det trenger når det skal møte den virkelige verden, representert ved skolen.

Klasseforskjeller ikke uventet

Klasseforskjellene som forskningen avdekket var ikke overraskende, tilføyer Kari Stefansen.

- For eksempel viser jo statistiske undersøkelser at uttak av fedrekvote og timing av barnehagestart varierer med foreldrenes klassetilhørighet.

- Det som har vært mer interessant har vært å utforske hvilke meningssystemer foreldre tar utgangspunkt i når de gjør sine valg, og forholder seg til barnet i det daglige.

Referanse:

Stefansen, K. (2011) Foreldreskap i småbarnsfamilien: Klassekultur og sosial reproduksjon. Institutt for psykologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.