Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
– Å ha mer enn én venn gir en følelse av trygghet ettersom venner kan være en ressurs når det gjelder å hjelpe og støtte, forklarer Per Morten Fredriksen.
(Foto: Kerstin Mertens / Samfoto)
Derfor er det fint for barn å ha minst to venner
Å være sammen med venner gir mer lykkefølelse enn å være sammen med familien.
Gjensidige vennskap er viktig for barns opplevde livskvalitet, viser en studie blant norske 11- og 12-åringer. Minst to venner i klassen gir et markant positivt utslag.
Professor Per Morten Fredriksen ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania har sammen med forskerne Natalia Lezhnieva og Mona Bekkhus gjennomført en omfattende studie blant nærmere 700 norske barn i alderen 11–12 år for å finne ut hva vennskap betyr for deres opplevde livskvalitet.
Barn i 11–12-årsalderen tilbringer normalt mye av tiden fra mandag til fredag på skolen. Vi er derfor opptatt av å legge til rette for et godt skolemiljø der barna opplever å ha gode relasjoner og noen å samhandle med.
Forskerne var særlig opptatt av å undersøke sammenhenger mellom popularitet, gjensidig opplevde vennskap og livskvalitet hos barna som deltok i studien.
Studien er gjennomført som en del av forskningsprosjektet Health Oriented Pedagogical Project (HOPP) ved Høyskolen Kristiania.
Resultatene er presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.
– Vi fant at popularitet og gjensidige vennskap henger sammen med barns opplevde livskvalitet, konkluderer professor Per Morten Fredriksen.
Vennskap er grunnleggende for utvikling
Sosiale interaksjoner mellom mennesker er grunnleggende for vår utvikling og spiller en viktig rolle for opplevelsen av å ha en god livskvalitet. Vi vet at vennskap er viktig for sosial, tankemessig og emosjonell utvikling hos både barn, ungdom og voksne.
Det å bli likt av andre er et grunnleggende behov hos mennesker. Behovet for å tilhøre en gruppe med jevnaldrende vokser gjennom barne- og ungdomsårene. Til nå har forskning på vennskap og livskvalitet først og fremst vært opptatt av ungdom og unge voksne.
En stor amerikansk studie fra 2020 fant at det å være sammen med venner gir mer lykkefølelse enn å være sammen med familien.
Minst to venner avgjør
Forskerne fant ingen forskjell i opplevd livskvalitet mellom barn som ikke hadde venner og de som hadde én venn i den norske studien. Det står i motsetning til en populær oppfatning om at én venn er nok til å fremme barns livskvalitet og følelsen av å høre til.
Det å ha minst to venner i klassen er derimot viktig for nivået av livskvalitet.
– Å ha mer enn én venn gir en følelse av trygghet ettersom venner kan være en ressurs når det gjelder å hjelpe og støtte, forklarer Per Morten Fredriksen. Venner er også viktige for regulering av atferd, utvikling av sosiale ferdigheter og konfliktløsning.
Dersom antallet opplevde venner øker, øker også sjansene for at barnets behov for sosial samhandling og tilhørighet til en gruppe jevnaldrende øker tilsvarende. Det påvirker barnets opplevelse av livskvalitet på en positiv måte.
Forskerne fant også en sammenheng mellom antall ganger et barn var blitt valgt i temaene popularitet og gjensidig opplevd venn og hvor høy livskvalitet det rapporterte.
Den høyeste skåren på livskvalitet fant forskerne der to og to barn hadde nominert hverandre som venn, altså der vennskapene var gjensidige.
Popularitet gir ikke nødvendigvis økt livskvalitet
Det å være likt av minst to jevnaldrende er viktig for barns opplevelse av livskvalitet. Det å være rangert som svært populær betyr ikke nødvendigvis en økt følelse av livskvalitet, viser studien.
Det er verdt å merke seg at noen av barna som var mislikt av andre eller som ikke hadde en gjensidig opplevd venn i klassen, også rapporterte å ha god livskvalitet.
Det kan bety at det er andre variabler som er avgjørende for et barns livskvalitet enn de som måles i denne studien.
Vennskap i koronaens tid
Verdien av å være sammen med venner og jevnaldrende har fått et nytt fokus under pandemien. Mange er opptatt av hvordan smitteverntiltak påvirker psykisk helse hos barn og unge i media.
Folkehelseinstituttet har nylig publisert en oversikt over foreløpige konsekvenser av covid-19 for barn og unges liv og helse.
Så langt har de ikke fanget opp forskjeller i livstilfredshet og subjektiv livskvalitet mellom de som var sammen med færre venner enn vanlig og de som var sammen med like mange eller flere enn vanlig.
Referanser:
Nathan W Hudson mfl.: Are we happier with others? An investigation of the links between spending time with others and subjective well-being. J Pers Soc Psychol. 2020. Sammendrag. Doi: 10.1037/pspp0000290
Natalia Lezhnieva mfl.: Peer relationships and quality of life in 11–12-year-old children: The Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Scandinavian Journal of Public Health, 2018. Doi:10.1177/1403494818767788.
Heid Nøkleby mfl.: Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2021.
