Glemmer du varene du kjøpte i butikken, putter nøklene i fryseren og isen i kommodeskuffen, kan du alltids skylde på ammetåken hvis du har en liten baby.
Gravide kvinner og nybakte mødre er noe mer glemske, følge tidligere forskning.
«Amme-tåken» har vært noe som nybakte mødre kan dekke seg bak hvis de glemmer avtaler eller bare er distré overfor andre enn det lille barnet de har ansvar for.
Men svakheter ved flere av studiene gjør at funnene slett ikke er så vanntette.
Hormonrush og søvnmangel
Hittil har forskerne bare testet mødres hukommelse rett før eller veldig tidlig etter fødselen.
- I denne tiden kan konsentrasjonen være naturlig svekket av hormonrush og søvnmangel, påpeker forsker og antropolog Valerie Tucker Miller ved Purdue University i Indiana, USA, i en pressemelding.
Hun forsker på mødres oppmerksomhet, hukommelse og andre psykologiske prosesser etter fødsel.
Flere studier viser at mangel på søvn kan svekke konsentrasjonen og hukommelsen betydelig.
Men hvor lenge varer egentlig ammetåken, om den er en realitet? Fører det å bli mor til varige endringer i hjernen?
En ny amerikansk studie tyder på at unnskyldningen har begrenset holdbarhetsdato.
Miller og hennes kolleger satte seg fore å finne ut hvor langvarig effekten på kvinnenes hjerner er, av det å få barn.
- Vi rekrutterte derfor bare kvinner som hadde født for minst ett år siden, fordi vi ville undersøke langtidseffekter av å bli mor, forklarer Miller i en pressemelding.
Mødre var mer oppmerksomme
Miller plukket ut kvinner som hadde vært mødre en stund, for å finne ut hvor utbredt eventuell nedsatt konsentrasjon og hukommelse er når barnet blir større.
Forskerteamet testet reaksjonstiden til 60 mødre som hadde fått barn for minst ett år siden. I snitt var det tre og et halvt år siden kvinnene hadde født.
Som kontrollgruppe gjorde de samme test på 70 kvinner som ennå ikke hadde fått barn. Fasiten var at mødrene scoret likt eller bedre, sammenlignet med barnløse kvinner.
Studien er publisert i tidsskriftet Current Psychology.
Bare en myte?
Mødres oppmerksomhet eller tilstedeværelse var ikke betydelig annerledes enn andre kvinners.
Studien støtter dermed ikke myten om mammahjernen, eller ammetåken, som er i vestlig kultur, mener forskerne.
- I den grad vi fant forskjeller, tyder resultatene heller på at det å være mor, snarere fører til forbedret oppmerksomhet, ifølge Miller.
Studien er ifølge forskerne den første som undersøker langtidseffekten av å bli biologisk mor, når det gjelder sosial funksjon.
Trykke på et brøkdels sekund
Testen ble gjort på en datamaskin, hvor en blitz lyser i 100 tusendels sekunder på én av to mulige posisjoner på et bilde som dukker opp på skjermen.
Deretter dukker et bilde med fem piler opp, som enten peker til venstre eller høyre i samme retning eller i forskjellige retninger. Dette bildet er synlig i et halvt sekund.
Deltakerne blir bedt om å trykke på knappen som stemmer med retningen til bare den midterste pilen.
Testen måler responstiden, og sier noe om hvordan man gjør det på tre ulike former for oppmerksomhet eller reaksjonsevne.
Varsling, orientering og handling
Varslingsnettverket hjelper hjernen å forberede seg på inntrykk utenfra. Det orienterende systemet retter hjernes oppmerksomhet mot noe nytt. Det utførende kontrollsystemet hjelper hjernen å sortere motstridende informasjon.
Mødrene hadde lignende reaksjonsevne og orienteringsevne som de barnløse kvinnene, når forskerne hadde kontrollert for alder. Mødrene var ti år eldre enn de barnløse kvinnene i gjennomsnitt.
På den tredje formen for oppmerksomhet gjorde mødrene det betydelig bedre. De var raskere til å sortere motstridende informasjon, sammenlignet med de andre kvinnene.
- Mødrene ble ikke så distrahert av forstyrrende detaljer, forteller Miller.
Hun mener det gir mening.
- Det rimer med at kvinner som har fått barn, blir utsatt for flere inntrykk som må sorteres riktig. Dermed kan de sørge for at de selv og barnet overlever, samtidig som de fortsetter med alle andre oppgaver som krevdes før de fikk barn, sier antropolog Valerie Tucker Miller.
Testen forskerne brukte heter Attention Network Test.
Ikke alltid bra å være på alerten
Forskerne spurte også kvinnene hvordan de selv opplevde sin egen oppmerksomhet eller hvor trøtte de kjente seg. Svarene stemte godt overens med hvordan de scoret på testen, uansett om de var mødre eller ikke.
De som oppga at de følte seg uopplagte og uoppmerksomme, reagerte senere.
Kvinnene har altså stor grad av selvinnsikt.
Men forhøyet oppmerksomhet er ikke alltid en god ting, påpeker forskerne.
- Den kan forsterkes og gi økt stress og følelse av isolasjon. I verste fall kan man utvikle angst, sier førsteamanuensis Amanda Veile ved Purdue Universitet, som også var med på studien.
Forskerne planlegger nå en studie på tvers av ulike kulturer. De vil finne ut mer om hvordan ulike kulturelle holdninger til morsrollen kan påvirke mødres følelse av velvære i ulike deler av verden. De vil også måle om ulik grad av sosial støtte kan innvirke.
Endringer i hjernen
Flere tidligere studier har vist at gravide og nybakte mødre har nedsatt oppmerksomhet eller reaksjonsevne.
Men kvinnene som deltok i flere av disse tidligere studiene, er ikke nødvendigvis representative. De ble ikke rekruttert før de ble gravide.
- Dermed vet man ikke hvor glemske de var på forhånd, innvender Miller.
En 2010-studie i tidsskriftet The British Journal of Psychiatry, hvor kvinnene ble rekruttert før svangerskapet, kunne for eksempel ikke påvise betydelige forskjeller på kvinnenes hukommelse før, under og etter graviditeten.
Dette tyder på at tidligere funn kan være et utslag av skjevt utvalg.
Riktignok fant studien at kvinnene fikk litt nedsatt hukommelse på en av fire tester, rett før fødselen.
Tilpasning til morsrollen
Ifølge en samlestudie fra 2018, publisert i tidsskriftet The Medical Journal of Australia, ble tenking, hukommelse og handlekraft betydelig svekket hos gravide kvinner enn hos andre, særlig i siste trimester. Selv om det var uvisst i hvor stor grad dette påvirket dagliglivet deres.
En studie fra 2016, i tidsskriftet Nature Neuroscience, viste at gravide fikk redusert volum av grå hjernemasse i områder som har med sosial forståelse å gjøre. Samtidig økte hjernemassen i områder som har med tilknytning til barnet etter fødselen å gjøre.
Endringene tyder på at det skjer en tilpasning av hjernen til morsrollen, mente forskerne.
Referanser:
H. Christensen mf: Cognition in pregnancy and motherhood: prospective cohort study. Sammendrag. The British Journal of Psychiatry, februar 2010.
E. Hoekzema mf: Pregnancy leads to long-lasting changes in human brain structure. Sammendrag. Nature Neuroscience, 19. desember 2016.
S. Davies mf: Cognitive impairment during pregnancy: a meta-analysis. Sammendrag. Medical Journal of Australia, januar 2018.
V. Miller mf: Assessment of attention in biological mothers using the attention network test – revised. Sammendrag. Current Psychology, 16. juni 2020.
