Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

– Forskning viser at der hvor barnevernet har overtatt omsorgen for et barn, så har det mye dårligere munnhelse enn andre, sier forsker Anne Rønneberg.
– Forskning viser at der hvor barnevernet har overtatt omsorgen for et barn, så har det mye dårligere munnhelse enn andre, sier forsker Anne Rønneberg.

Hvorfor klarer vi ikke å gi alle barn den helsehjelpen de har krav på?

PODCAST: Selv i Norge vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør hvor god helseoppfølging du får i barndommen. Dette gjelder spesielt de mest sårbare barna.

– I jussen snakker vi ofte om det å ha rett og det å få rett, men det er to helt forskjellige ting. Jeg tror at hvis du kom utenfra og så på regelverket og lovene våre, så ville du blitt imponert da vi har lover som er tydelige på barns rett til helsetjenester, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun forteller at problemet er at vi er avhengig av gode systemer som sikrer at disse tjenestene blir fulgt opp, og der er vi på mange områder overhodet ikke i mål.

Savner offentlig koordinering av tjenester

– Selv om rettighetene er på plass, så mangler det en tjeneste som er ansvarlig for resultatet. Nå er det slik at alle instanser rundt et barn kun leverer på sitt område. Det trengs koordinering fra det offentlige, sier Bejer Engh.

Forsker Anne Rønneberg ved Universitetet i Oslo (UiO) forteller at barn med kompliserte diagnoser ofte ender opp i en situasjon hvor det er foreldrene som må koordinere helsehjelpen.

– Slik skal det jo ikke være, sier Rønneberg.

Hun legger til at dagens system baserer seg på ildsjeler. Det er spesielt tydelig i tannhelsetjenesten som ofte blir glemt når et barn trenger utredning og behandling.

– Det er som om man glemmer at munnen er en del av kroppen og så glemmer man å se helheten og behandler barnet stykkevis og delt, sier forskeren.

Hun etterlyser også et tverrprofesjonelt samarbeid i behandling barn som for eksempel har sjeldne syndromer og sykdommer. Dette finnes ikke i dag.

Barneombud Inga Bejer Engh og forsker Anne Rønneberg fra Det odontologiske fakultet ved UiO.
Barneombud Inga Bejer Engh og forsker Anne Rønneberg fra Det odontologiske fakultet ved UiO.

Alltid bekymret

Både barneombud Bejer Engh og forsker Rønneberg er alltid bekymret for om barn og unge får den helsehjelpen de har krav på, men nå under pandemien er de begge blitt enda mer urolige.

– For hva skjer med de barna som blir sendt hjem når skolene stenger? spør Bejer Engh. Jo, da vet vi at barn blir utsatt for vold og overgrep. Under pandemien er det enda flere barn som har fått det vanskelig, fordi alle de menneskene som tidligere så dem, enten det var på skolen eller på fritidsaktiviteter, ikke ser dem lenger.

Anne Rønneberg er bekymret for alle de barn som nå får en forverret helsesituasjon på grunn av pandemien.

– Barndommens helse former deg som voksen, forklarer hun. Det som skjer med deg i barndommen, kan få livslange konsekvenser. Derfor er det så viktig å se helsehjelp til barn i et livsløpsperspektiv.

Manglende helsekartlegging

Men en ting er å være bekymret for de barna som tross alt, har foreldre eller andre gode omsorgspersoner. En større bekymring er hvordan helsehjelpen til de mest sårbare barna egentlig fungerer i dag.

I forskningsprosjektet Barn i risiko ved UiO viser forskere at det ikke finnes noen systematisk helsekartlegging av barn som det offentlige overtar ansvaret for.

Disse barna har vært utsatt for store lidelser før de blir tatt ut av hjemmet. Men per i dag så finnes det ikke systematisk kartlegging av hvordan den fysiske og psykiske helsen til disse barna er.

I prinsippet kan disse barna havne i en fosterfamilie som ikke aner hva dette barnet har gjennomlevd og hvilke traumer det har vært utsatt for, både fysisk og psykisk, fordi dette ikke blir systematisk kartlagt.

– Vi har forskning som viser at der hvor barnevernet har overtatt omsorgen for et barn, så har det barnet mye dårligere munnhelse enn andre, sier Rønneberg.

– Vi vet også at barn ofte kan gå med store smertetilstander i munnen, men at små barn ikke klarer å gi beskjed om hvor de har vondt. De sier kanskje at det har vondt i magen, når barnet egentlig har vondt i munnen. Derfor er det så viktig at det blir systematisk kartlegging av barnet når det offentlige overtar omsorgen, sier Rønneberg.

En endring i barnevernsloven er nå på høring, og Barneombudet har engasjert seg sterkt i denne saken.

– Når jeg har fortalt om at det per i dag ikke finnes noen systemstatisk helsekartlegging av de mest sårbare barna i vårt samfunn, er det nesten som om ingen tror meg, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I denne episoden av podcasten Universitetsplassen snakker barneombud Inga Bejer Engh og forsker Anne Rønneberg fra Det odontologiske fakultet ved UiO om hvorfor vi som samfunn ikke klarer å levere like gode helsetjenester til alle barn i Norge i dag.

Hør hele episoden her:

Om Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

Powered by Labrador CMS