Var vi godt nok rustet for å håndtere situasjonen studentene var i under pandemien? Dette var spørsmål og tema i en panelsamtale og podcast om hvordan pandemien har påvirket psykisk helse blant ungdom og studenter.

– Det første jeg kjente på var den enorme usikkerheten, sier leder ved Velferdstinget for Oslo og Akershus, Maika Marie Godal Dam, en av deltakerne i samtalen.

Selv var hun i praksis da Norge ble stengt ned. Hun forteller at hun følte på en stor usikkerhet. Ville hun bli ferdig? Hva vil skje med medstudentene?

Mental Helse åpnet chat

Martine Antonsen, landsleder for Mental Helse Ungdom, oppfordrer unge til å snakke sammen og til å sende melding til noen man ikke har snakket med de siste to årene.

For det må være lov å erkjenne å ikke ha hatt det bra under pandemien.

Mental Helse Ungdom fikk en del henvendelser fra mennesker i alderen 18-30 år som ikke visste hvor de skulle henvende seg, og startet derfor en chat.

– Mange av innleggene handlet om angst og uro, håpløshet og også depressive tanker og selvmordstanker, forteller Martine Antonsen.

Mange syntes det var vanskelig å holde ut

Studier har vist at det ville vært mye vanskeligere å holde pandemien under kontroll dersom vi fra starten visste hvor lenge nedstengningen ville vare.

– En dosering av tiltakene gjorde at vi holdt ut lenger, sier Omid Ebrahim, stipendiat ved Institutt for psykologi på Universitetet i Oslo (UiO) og Modum bad.

Han legger til at håpet om at pandemien snart er ferdig ofte brast, noe som førte med seg håpløshet og nedstemthet.

SHOT-undersøkelsen fra 2021 viste en negativ utvikling på studenters psykiske helse.

Trine Waaktaars er studiedekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO. Hun forteller at hun var veldig bekymret for at studentene skulle falle fra.

– Heldigvis fikk vi en pause sommeren 2020, før pandemien slo tilbake for fullt på høsten igjen. Karakteren og tallene var gode for disse studentene, men vi vet ikke ennå hva det kostet, sier Waaktaar.

Advarte mot for mye digitalisering

Godal Dam advarer mot ideen om å satse på mer digital undervisning fremover.

– Vi skal selvfølgelig ta i bruk noen av de tingene vi ser fungerte under pandemien, men selv om studentene har prestert, så må vi ikke ta med oss for mye fra pandemien, sier hun.

Å være til stede sammen er fortsatt viktig. For eksempel kan diskusjonene etter forelesninger, både mellom studentene og med underviseren, ha en stor verdi.

Ulike opplevelser av pandemien

Ulike studier på mental helse under pandemien viser motsigende resultater.

– Undersøkelsene er ulikt formidlet. Noen har pekt på hvor mange som har hatt plager, mens andre har formidlet at de aller fleste har klart seg greit, sier Omid Ebrahimi.

Hør hele panelsamtalen om unge under pandemien her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER