Mange mener at barn gir et godt liv, men alllikevel venter de fleste med å bli foreldre. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mange mener at barn gir et godt liv, men alllikevel venter de fleste med å bli foreldre. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Venter med barn til lønna blir høy

Sannsynligheten for å få barn øker betydelig når man kommer ut i jobb og begynner å tjene godt med penger. 

Publisert

– Henrik har relativt sett ganske høy inntekt, og dette har absolutt spilt en rolle i avgjørelsen om vi skulle få barn eller ikke. Henrik tjener penger og jeg opparbeider oss lån, ler Ida.

forskning.no har møtt Ida (30) og Henrik (36), som er foreldre til to små gutter på to og et halvt år og tre måneder. Selv om Ida fortsatt er student ved Universitetet i Oslo, har samboeren jobbet i over ti år. For den nybakte familien har inntekten vært en viktig faktor i planleggingen av foreldreskapet.

Jobb og høyere lønn

I dag føder norske kvinner i gjennomsnitt 1,78 barn (2013). Men nordmenn flest får barn først når inntekten når et forholdsvis høyt nivå.

Det kan både skyldes at sannsynligheten for å få barn øker når man begynner å jobbe eller går opp i lønn, og at de som har høy lønn gjennom livet oftere blir foreldre. Kvinner og menn vil ha mer enn 50 prosent større sannsynlighet for å få barn i et gitt år hvis de befinner seg i den øverste femtedelen av inntektsfordelingen enn hvis de befinner seg i den nederste femtedelen, ifølge en ny studie.

Rannveig Vittersø Kaldager, som står bak studien, er den første til å bruke norske data til å undersøke hvordan denne sammenhengen endrer seg over tid for menn, men også for kvinner.

Slik ble studien gjort

Kaldager undersøkte perioden fra 1994-2008.

Informasjonen er hentet fra norske registerdata om menn og kvinner i en alder fra 20-50 år. Kaldager tar utgangspunkt i alle norske statsborgere med minst en norskfødt forelder.

Av dem blir de som ikke har fått et første barn før 1994, og ikke har fått et første barn før de er 20 år, inkludert i studien.

Observasjonene er fulgt opp for hvert år fra respondentene er 20 til de får sitt første barn innen den perioden som undersøkes (1994-2008).

Kaldager så på disse faktorene under arbeidet med studien: utdanningsnivå, studentstatus, alder, periode, fødested, helse, aggregert arbeidsledighet og mottak av arbeidsledighetstrygd.

Til sammen har Kaldager omtrent 6,5 millioner slike «personår» for menn og rundt 4,8 millioner for kvinner. 

– Studien viser at i en periode der det blir lettere å kombinere jobb og familie, blir sammenhengen mellom lønnsinntekt og sannsynligheten for å få et første barn sterkere for kvinner. Dette er det nye med denne studien, sier Kaldager.

Marit Rønsen er seniorforsker ved SSB. Noen av hennes forskningsinteresser omfatter yrkesdeltakelse og familiepolitikk.

– Det er riktig at studien observerer en positiv sammenheng mellom det å ha god inntekt og det å få barn, men vi vet ikke så mye om de bakenforliggende preferansene, og om det virkelig er slik kvinner og menn tenker, sier Marit Rønsen om studien.

Nybakt familie

Det var likevel ikke bare spørsmålet om penger som påvirket avgjørelsen til Ida og Henrik . Når det kom til valget om å bli foreldre, så de også på Idas studielengde og sin egen alder.

Begge to legger også til at hvis de teoretisk sett hadde hatt mangel på penger, hadde nok ikke dette vært en stopper.

– Jeg tror vi hadde gjort det uansett. Også hvis vi ikke hadde hatt råd til bil eller måtte ha bodd et annet sted. Men da hadde vi nok kanskje ikke fått barn så tett etter hverandre, sier Henrik.

Annerledes liv nå enn før

Til tross for nordmenns utbredte forestilling om at det gode liv leves med barn, velger de fleste å vente med å bli forelder. Lengre utdanninger og andre ambisjoner om karriere, fører til at mange får sine barn senere i livet enn hva foreldregenerasjonene gjorde.

– Lønnsinntekt er ikke bare et middel til å dekke de økonomiske kostnadene ved å ha barn, men kan også indikere hvorvidt en har fått fotfeste i arbeidslivet, sier sosiolog og forsker Rannveig Vittersø Kaldager.  (Foto: Studio Vest AS)
– Lønnsinntekt er ikke bare et middel til å dekke de økonomiske kostnadene ved å ha barn, men kan også indikere hvorvidt en har fått fotfeste i arbeidslivet, sier sosiolog og forsker Rannveig Vittersø Kaldager. (Foto: Studio Vest AS)

Men for paret var avgjørelsen tydelig. De skulle ikke vente lenge.

– Det passer aldri å få barn, og vi ville heller ikke vente på at det skulle passe, sier Ida.

Likevel var begge fødslene godt planlagt, for å ikke komme til hinder for obligatorisk undervisning og eksamen.

– Jeg er veldig klar over at jeg har valgt i både pose og sekk, for jeg har insistert på begge delene, både karriere og barn. Det hele får heller være litt slitsomt, for jeg er hard på kravene, smiler den nybakte tobarnsmoren.

Med en holdning om at alt ordner seg til slutt, mener de at det er lurt å tenke på å få barn litt tidligere i livet. Ifølge paret vil den perioden uansett komme før eller siden.

Fotfeste i arbeidsmarkedet

Marit Rønsen forteller at det kan være fordelaktig å vente med å få barn fordi man får et fotfeste i arbeidsmarkedet og får opparbeidet seg en inntekt på et visst nivå.

– Det gir større økonomisk kompensasjon når man er i fødselspermisjon, og det vil være positivt for mange, sier Rønsen.

Seniorforsker Marit Rønsen, forteller at kvinner som ikke får barn tidligere i livet, kan få færre antall barn enn de i utgangspunktet skulle ønske.  (Foto: ssb.no)
Seniorforsker Marit Rønsen, forteller at kvinner som ikke får barn tidligere i livet, kan få færre antall barn enn de i utgangspunktet skulle ønske. (Foto: ssb.no)

Her til lands er det generelt ikke så gunstig å bli forelder som student på grunn av systemet for fødselspenger.

For å ha rett til foreldrepengene må man ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minimum seks av de siste ti månedene før selve permisjonen starter. Fødselspengene henger altså sammen med det man har tjent inn før.

For studenter som ikke har tjent så mye, er dette systemet ikke så fordelaktig.

Ida og Henrik forteller også at det er vanskeligere å få fedrekvote for par som velger å få barn der en eller begge studerer. Etter at det første barnet ble født har ikke Ida hatt tid eller anledning til å jobbe ved siden av studiene. Det betyr at kravet til foreldrepenger ikke er oppfylt, og at Henrik denne gangen ikke har noen rett til fedrekvote.

Han får bare lov til å være hjemme hvis samboeren hans fyller aktivitetskravet. Dette kravet kan for eksempel dekkes ved at Ida blir fulltidsstudent, starter å jobbe helt eller velger å jobbe og studere på fulltid til sammen.

– Det er veldig vanskelig å være fulltidsstudent og amme samtidig, forteller Ida.

Gynekolog og forsker Lina Herstad, ved Oslo Universitetssykehus.  (Foto: Ram Gupta/Oslo Universitetssykehus)
Gynekolog og forsker Lina Herstad, ved Oslo Universitetssykehus. (Foto: Ram Gupta/Oslo Universitetssykehus)

Får barn i moden alder

I mange land forventes det at man skal få seg en utdanning, en jobb og familie før man bestemmer seg for å bli forelder.

Men venter man for lenge, er det ikke sikkert at man vil være i stand til å få barn.

Lina Herstad, gynekolog og forsker ved Oslos Universitetssykehus, forteller at det oppstår en viss sjanse for keisersnitt og en tregere fødsel om man velger å føde senere. Med alderen øker også risikoen for diabetes, høyt blodtrykk og overvekt.

– Noe av ulempen med å vente for lenge er at det skjer aldersforandringer med tiden. Men de fleste forblir friske og hos de fleste går fødselen bra, sier Herstad.

Herstad påpeker at det har blitt gjort tidligere studier som har vist at foreldre som får barn i moden alder, får mer skoleflinke barn. Dette henger sammen med at de valgte å få høyere utdanning før de bestemte seg for å få barn.

– Jeg mener det er best å føde i yngre alder. Det at man blir mer moden med økende alder, er ikke argument for å føde senere. Det at studier har vist at eldre mødre får mer skoleflinke barn er heller ikke argument for å vente med å få barn, sier hun.

Referanse:

I. Kaldager, Rannveig V.: The relationship between earnings and first birth probability among Norwegian men and women 1994-2008, Statistisk sentralbyrå, Oktober 2014

Artikkelen er endret 13.3.2019.