Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Barna skal tas med på lek og fysisk aktivitet ute. En studie viser mannlige og kvinnelige ansatte gjør dette på forskjellig vis.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I barnehagen tok mennene barna med på herjelek, mens kvinnene tok med pledd og tegnesaker
Mannlige og kvinnelige barnehageansatte gjennomfører fysiske uteaktiviteter ulikt overfor gutter og jenter.
Er det forskjeller mellom hvordan
mannlige og kvinnelige barnehageansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk
aktivitet i barnehagens uteområde?
Forskerne Bente G. Kvitvær Nordmo og Aud Torill Meland har undersøkt dette i en studie. Undesøkelsen er liten, men de ser tendenser til at kjønn spiller en rolle i hvordan fysisk aktivitet fremmes i barnehagen.
Nylig publiserte de svar i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet European Early Childhood Education Research Journal.
Studien ble utført på to avdelinger i en barnehage med 50 barn i alderen tre til fem år (28 jenter og 22 gutter)
og ti ansatte (to menn og åtte kvinner).
På den ene avdelingen jobbet det fem kvinner, mens på den andre jobbet det to
menn og tre kvinner. Observasjon ble brukt som metode.
Mer herjelek blant mannlige ansatte
– Et overraskende resultat var at selv om de ansatte i
barnehagen hadde en intensjon om å stimulere jentene
og guttene likt, viser våre resultater at det ikke alltid var slik i praksis,
forteller Nordmo.
Resultatene viser at mannlige ansatte generelt var mer spontane i møte med både jenter og
gutter.
De tok oftere initiativ til en mer røff og fysisk «herjelek» enn sine
kvinnelige kollegaer. Denne typen lek så også ut til å appellere mer til guttene
i barnehagene.
– Jentene på sin side ble
inkludert i herjeleken om de selv ønsket å delta, men da endret leken
karakter og leken var ikke like røff, sier Nordmo
Kvinnelige ansatte
hadde på sin side en tendens til å stimulere til mer regelstyrt lek. Samtidig viser resultatene også at de fremstod som noe
mindre spontant aktive enn sine mannlige kollegaer.
Et annet interessant funn fra studien var at kvinnene oftere kunne ta elementer fra inneområdet med ut.
– De kunne hente
pledd, radio, duplo og tegnesaker når barna skulle være ute. Dette fungerte dermed
regulerende og begrenset den fysiske aktiviteten blant barna. Slike innaktiviteter synes å appellere mest til jentene, forteller
Nordmo.
– Kvinnene som arbeidet på samme
avdeling som sine mannlige kollegaer, fremstod også som mer fysisk aktive i
møte med begge kjønn sammenlignet med den avdelingen hvor det bare jobbet
kvinner, legger Meland til.
Barnehagen en viktig arena for fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet har fått en avgjørende plass i Rammeplan
for barnehagen.
I fagområdet Kropp,
bevegelse, mat og helse slås det fast at barnehagen skal legge til rette
for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede. Barna skal tas med i
aktiviteter som stimulerer til bevegelse, lek og sosial samhandling.
Likevel
viser både norsk og internasjonal forskning at de fleste barn under skolepliktig
alder ikke møter Verdens Helseorganisasjons anbefalinger for fysisk aktivitet.
Barnehageforskere kjenner til at det fysiske miljøet og sosial samhandling
mellom ansatte og barn påvirker barnas fysiske aktivitet i barnehagen.
– Det mangler likevel forskning om hvordan kvinnelige og
mannlige ansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk aktivitet i barnehagens
uteområde, og hvordan dette gjenspeiles i barnas aktivitetsnivå. Vi ønsket
derfor å synligjøre hvordan barnehageansatte stimulerer til fysisk aktivitet
samt hvilke betingelser som kan muliggjøre dette, sier Meland.
Stereotypiske kjønnsroller
Nordmos og Melands studie viser at det kan være
forskjeller i hvordan mannlige og kvinnelige barnehageansatte fremmer fysisk
aktivitet i møte med jenter og gutter i barnehagens uteområde.
– Det faktum at de mannlige ansatte oftere tok initiativ til herjelek, mens de kvinnelige ansatte organiserte mer regelbaserte og inneaktiviteter ute, noe som påvirket spesielt jentenes fysiske aktivitet, viser at de ansatte
stimulerte jentene og guttene ulikt. Selv om få mannlige ansatte inngår i
studien, kan resultatene peke i retning av at tradisjonelle stereotypiske
kjønnsroller synes å eksistere også i forbindelse med fysisk aktivitet i
barnehagen, sier Nordmo.
– Det er mye forsking som dokumenterer at barnehageansatte
kan være lite bevisste på kjønn. Tradisjonelle kjønnsstereotypiske
holdninger gir seg uttrykk i fysisk aktivitet i barnehagens uteområde,
påpeker Meland.
Fysisk aktivitet er grunnleggende for
barns motoriske utvikling, trivsel og læring.
Nordmo og Meland håper derfor at denne studien kan bidra til økt bevissthet om betydningen av å fremme fysiske aktivitet i barnehagen.
For jenter og gutter skal ha like muligheter også for fysisk aktivitet i barnehagens uteområde. Det har betydning for de
positive fremtidige helseaspektene for barna.
Referanse:
Bente G. Kvitvær Nordmo og Aud Torill
Meland. Tracking possible differences between female- and male staff in
promoting physical activity towards girls and boys in the outdoor playground of
the kindergarten. European Early Childhood Education Research Journal, 2022.
Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Click to add text
