Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Treffer man ikke kompiser på skolen, er det mindre sjanse for at man får venner, sier forsker Jon-Erik Finnvold.
– Treffer man ikke kompiser på skolen, er det mindre sjanse for at man får venner, sier forsker Jon-Erik Finnvold.

– Spesialundervisning kan forsterke sosialt utenforskap

En større del av spesialundervisningen kan med fordel foregå i ordinære klasserom, ifølge forsker.

Av elevene som får spesialundervisning utenfor vanlige klasserom minst halvparten av tiden, er det kun 18 prosent som sier at de har minst en fortrolig venn.

Denne andelen er 58 prosent for elever med funksjonsnedsettelser som hele tiden går i en vanlig skoleklasse.

– Vi ser et tydelig bilde på at barn og ungdom som går på spesialskole eller får spesialundervisning utenfor vanlig klasserom, har et klart mer begrenset sosialt nettverk sammenlignet med andre ungdommer, sier forsker Jon Erik Finnvold ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

– De blir sjeldnere med jevnaldrende hjem, de får sjeldnere besøk av andre, og de deltar i mindre grad på organiserte fritidsaktiviteter.

Finnvold står bak en ny rapport om integrering av barn med fysiske funksjonsnedsettelser sammen med kollega og forsker Therese Dokken.

– Spesialundervisning kan forsterke det sosiale utenforskapet, hevder forsker Jon Erik Finnvold.
– Spesialundervisning kan forsterke det sosiale utenforskapet, hevder forsker Jon Erik Finnvold.

Sosiale medier forsterker ulikhetene

Rapporten tegner et tydelig bilde av at mange barn og unge med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosialt.

Blant annet svarer en av fire at de sjelden er sammen med jevnaldrende.

– Man kunne tenke seg at internett og sosiale medier kunne gitt disse ungdommene, for eksempel dem som sitter i rullestol, mulighet til å delta sosialt på lik linje med andre, men rapporten viser at det ikke nødvendigvis skjer, sier Finnvold.

For selv om unge med funksjonsnedsettelser bruker mye tid på digitale aktiviteter, er de likevel mindre inkludert i et sosialt fellesskap på nett. De er både mindre aktive på sosiale medier og mindre med i internettbaserte spill med andre, ifølge rapporten.

Det er derfor ikke grunn til å tro at sosiale medier jevner ut ulikheter i sosial kontakt, men snarere forsterker dem.

– Sosial omgang på digitale plattformer kan altså ikke kompensere for at de unge med funksjonsnedsettelser har mindre sosial omgang ansikt-til-ansikt med jevnaldrende, understreker Finnvold.

Vil ha debatt om spesialundervisning

Faren med manglende sosial deltakelse, ifølge forskeren, er utenforskap og manglende følelse av tilhørighet.

Dessuten er samhandling med andre barn og ungdom viktig for å utvikle seg sosialt og faglig.

– Spesialundervisning kan forsterke det sosiale utenforskapet. Særlig blant dem som får mindre enn halvparten av undervisningstiden sin i en ordinær skoleklasse.

Finnvold etterlyser derfor en debatt om spesialundervisning – og hvordan denne eventuelt kan organiseres for å unngå såkalt sosial segregering, å skille enkelte grupper vekk fra andre sosialt.

– Rapporten viser at det er ingen tvil om at en større del av spesialundervisningen med fordel kan foregå i ordinære klasserom. Dette må opp og frem i lyset, sier han.

– Foreldre må vite om konsekvensene

Han mener også at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser bør kjenne til mulige konsekvenser før de takker ja til et spesialskoleopplegg eller segregerte undervisningsopplegg innenfor vanlige skoler.

– Så foreldre må vurdere for sitt barn om spesialundervisning, der man blir trukket ut av et kollektivt fellesskap i en vanlig skoleklasse, egentlig er det beste for barnet. Det må selvsagt også sees i sammenheng med hvor alvorlig funksjonsnedsettelsen er, sier han.

Personlig mener han at selv de med høy grad av funksjonsnedsettelse kan få positiv sosial effekt av å integreres i fellesskapet i en ordinær skoleklasse.

Men det fordrer god oppfølging og høy kvalitet på den spesialpedagogiske kompetansen på skolen.

– Treffer man ikke kompiser på skolen, er det mindre sjanse for at man får venner og barna kan ende opp med et mangelfullt sosialt nettverk. På den måten kan man si at segregert spesialundervisning kan fungere som et sted der man ekskluderer barn, sier han.

Referanser:

Jon Erik Finnvold og Therese Dokken: Sosial og digital deltagelse. Skole og internett som integreringsarena for barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser. NOVA Rapport 5/21, 2021.

Jon Erik Finnvold: Integrating Students with Disabilities in Schools. Lessons from Norway. Palgrave Pivot, 2021. (Sammendrag) DOI: 10.1007/978-3-030-78194-1.

Om spesialundervisning

I grunnskolen i dag er det åtte prosent av alle elever som får spesialundervisning: cirka 3,5 prosent i første klasse, som øker til ti prosent i 10. klasse.

Powered by Labrador CMS