Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Høyere krav og større alvor gjør det vanskeligere for idrettslagene å tilrettelegge for trivsel for alle.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Store krav til innsats gjør at ungdom slutter med idrett
Frafallet fra barne- til ungdomsidretten er stort. For mye oppmerksomhet rundt prestasjon skyver mange fra seg, spesielt jenter med innvandrerbakgrunn.
Den organiserte barne- og ungdomsidretten skal være for alle – men i realiteten er det ikke nødvendigvis slik, viser en ny rapport.
– Vi ser en klar tendens til at organiserte idrettsaktiviteter for barn og unge blir mer krevende og alvorlig etter hvert som barna blir eldre. Både i form av tid, dedikasjon, ferdigheter og kostnader, sier forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, Gerd Marie Solstad.
Det er særlig jenter, spesielt de med innvandrerbakgrunn, som faller fra når idretten stiller stadig høyere krav til trening og innsats. Frafallet er også stort for unge fra familier med lav sosioøkonomisk status.
Satsingen skyver mange fra seg
Rapporten Deltakelse, trivsel og inkludering i barne- ungdomsidretten er en del av en følgeforskning på satsingen «Idrett for alle i Oslo», som NOVA gjennomfører i samarbeid med Norges idrettshøgskole.
Solstad ble mest overrasket over funn i organisering av barne- og ungdomsfotball. Her blir det tydelig lagt opp til at barn skal vie fotballen mer tid, innsats og oppmerksomhet jo eldre de blir – og særlig i overgangen til ungdomsidretten.
Forskerne kaller dette en eskaleringsnorm. Det fører til at det for noen krever for mye tid, penger eller innsats å være med, og de slutter.
– Det blir mindre spillerom for dem som ikke vil satse på idrett og som først og fremst finner glede og mening i aktiviteten der og da, sier Solstad.
For lite oppmerksomhet rundt trivsel
Hun poengterer at denne dreiningen mot høyere krav og større alvor gjør det vanskeligere for idrettslagene å tilrettelegge for trivsel for alle.
– Den skyver mange unge fra seg – enten fordi de ikke vil eller fordi de ikke har ressurser til å være med i en idrett som krever mer enn før. Men det gjelder selvsagt ikke alle. For de mest dedikerte og ressurssterke ungdommene blir det å satse på idrett gjerne et meningsfullt og givende prosjekt.
En forklaring er at det ligger litt i den organiserte treningens struktur at trenerne dreier fokuset mot å forberede spillerne til en tøffere fotballvirkelighet i fremtiden.
Dermed blir det mindre rom for å prioritere aktiviteter med fokus på trivsel, mestring og idrettsglede her og nå.
Mangfoldet skrumper inn – de rikeste deltar mest
De sosiale forskjellene i idrettsdeltakelse øker utover ungdomsårene.
– Den organiserte idretten blir mer og mer tilpasset en selektert gruppe barn og ungdom. Mangfoldet skrumper inn og frafallet følger sosiale skillelinjer, sier hun, og viser til rapportens analyser av Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2015 til 2021.
Her kom det fram at det er ungdommer som vokser opp i de rikeste familiene i Oslo som deltar mest. Det er stor forskjell mellom de ulike bydelene.
De kvantitative analysene viser videre at det store flertallet av idrettsaktiv ungdom trives veldig godt – uansett alder, kjønn og sosial bakgrunn.
– Det er også en viktig side av inkluderingen, sier Solstad.
Nytt perspektiv på kjente utfordringer med inkludering
Solstad mener forskningen deres er viktig fordi den kaster nytt lys over kjente utfordringer om inkludering i idretten. Den peker dessuten på utfordringer som idrettslagene selv har både mandat og mulighet til å gjøre noe med.
– Vi setter ord på noe som det kanskje ellers for lett tas for gitt er en naturlig og nødvendig del av barne- og ungdomsidretten. Ved å se på problemer med frafall og sosiale forskjeller i lys av eskaleringsnormen, åpner det for at det kan tas grep som motvirker tendensen til at krav og idrettsalvor øker med alder.
Hun tror at slike grep kan bidra til at flere barn og unge med ulike utgangspunkt og interesser kan delta og trives over tid.
Oppfordrer idrettslagene til å ta grep
Solstad oppfordrer idrettslagene til å diskutere eskaleringsnormen og organiseringen av barne- og ungdomsidretten innad i sin klubb.
– Er det slik at det legges opp til og forventes at barn og unge bruker mer tid og får en mer seriøs innstilling til idrett over tid i deres idrettslag? Treffer denne beskrivelsen praksisen i deres klubb? Hvis svaret er ja, blir det naturlig å spørre seg: Hvorfor det er slik? Og må det nødvendigvis være slik?
Solstad poengterer at dette antakeligvis ikke ser likt ut i alle idrettslag. Feltarbeidet de utførte blant gutter og jenter i fotball og håndball viste nemlig at dette varierte mellom ulike idrettsgrener, lag og grupper.
Referanse:
Gerd Marie Solstad mfl.: Deltakelse, trivsel og inkludering i barne- og ungdomsidretten. Delrapport fra forskningen om Idrett for alle i Oslo. NOVA Rapport 1/22, 2022.
Les også disse sakene fra OsloMet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
