Det er særlig antallet europeiske studenter som øker – og da spesielt svensker, polakker og dansker.

Antall svenske studenter i Norge har skutt i været. I 2008 var det 576 svenske studenter i Norge. På bare seks år er antallet firedoblet: I 2014 fant 2200 svenske studenter veien hit. Sverige er nå det klart største senderlandet av studenter til Norge.

Økningen er formidabel også fra Polen. I 2011 var det 398 polske studenter i Norge. På fire år er tallet fordoblet: Nå er det 799 polske studenter i Norge.

– Den store studentstrømmen fra Sverige og Polen må helt klart sees i sammenheng med arbeidsinnvandringen fra de to landene, sier Arne Haugen, seniorrådgiver ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og en av forfatterne av årets Mobilitetsrapport.

SIU utgir Mobilitetsrapporten hvert år, med ferske tall på innreisende og utreisende studenter til og fra Norge. Rapporten har analyser av utviklingstrekk og trender.

Færre ikke-europeiske studenter

På plassene etter Sverige følger Tyskland, Russland, Kina, Danmark, Polen og Frankrike.

Flere europeiske land, også Sverige og Danmark, har innført skolepenger for ikke-europeiske studenter. Det har derfor vært knyttet mye spenning til hvordan dette ville påvirke strømmen av studenter til Norge, som ikke har innført skolepenger.

– Så langt gir ikke statistikken noen holdepunkter for en eksplosjon av ikke-europeiske studenter som tas opp i Norge, snarere tvert imot. Tallet øker riktignok, men mindre enn før. Prioriterte samarbeidsland som Kina og Russland er stadig blant de største senderlandene til Norge, men begge har en liten nedgang i år, påpeker Haugen.

– Den generelle økningen i internasjonale studenter er positivt med tanke på internasjonalisering hjemme, som er spesielt viktig for de 80 prosent norske studenter som ikke har noe utenlandsopphold i løpet av studietiden, sier SIU-direktør Alf Rasmussen.

Vil jobbe i Norge

Antakelsen om at finanskrisen kan være en grunn til at flere europeiske studenter finner veien til Norge, styrkes av funn i SIUs Omdømmeundersøkelse 2014. Hensikten med undersøkelsen er å skaffe mer kunnskap om internasjonale studenter Norge.

De fleste internasjonale studenter i Norge tar hele graden sin her. Av disse vurderer sju av ti å bli i Norge etter fullført utdanning. Den aller viktigste grunnen for å ville bli er mulighetene på det norske arbeidsmarkedet.

Det er klare forskjeller mellom nasjonaliteter. Svenskene skiller seg ut på to måter: Rekordmange svenske studenter, tre av fire, vurderer å bli i Norge etter studiene. Og: Flertallet av disse kom opprinnelig til Norge av andre grunner enn studier – noe som i praksis betyr for å jobbe.

At færre tyske (46 prosent) og franske (26 prosent) vurderer å bli boende i Norge, kan ha ulike grunner. Men en viktig grunn er at de aller fleste ikke tar en hel grad i Norge, men er her på kortere utvekslingsopphold som en del av sin grad i hjemlandet.

Å forbedre egne karrieremuligheter er en helt sentral drivkraft for internasjonale studenter for å velge Norge som studieland, viser Omdømmeundersøkelsen. Andre viktige grunner er at det finnes engelskspråklige studieprogrammer og det faktum at Norge er et fredelig og trygt samfunn.

Svensker foretrekker Oslo

De tre mest populære lærestedene for svenske studenter ligger i Oslo, og disse har alle over 200 svenske studenter: Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus og Handelshøyskolen BI. Osloregionen er også kjent som den sterkeste magneten for svenske arbeidsinnvandrere i Norge.

– Vi har ikke gjort noe framstøt for å rekruttere svenske eller polske studenter spesielt. Denne økningen henger nok sammen med den generelle arbeidsinnvandringen, sier Guri Vestad, seniorrådgiver ved Seksjon for forsknings-, utdanningsstøtte og internasjonalisering ved Universitetet i Oslo (UiO).

Derimot har UiO satt inn et visst støt for å rekruttere flere danske studenter, noe som kan være én grunn til den danske økningen. Men også der spiller trolig arbeidsinnvandringen en rolle. I 2011 var det 551 danske studenter i Norge, nå er tallet 1058.  

Finanskrisen fører flere hit

UiO er det lærestedet som har flest internasjonale studenter i absolutte tall. I 2014 var antallet 4058, som utgjør 15 prosent av alle UiOs studenter. Vestad merker at antall europeiske studenter øker generelt, også fra kriserammede land som Spania.

– UiO har alltid vært populær blant tyske studenter, og den trenden fortsetter. Men vi trodde at finanskrisen ville føre til at færre spanske studenter ville ha råd til å komme hit. Nå ser vi at det motsatte skjer: Stadig flere spanske studenter kommer. De gjør det for å skille seg fordelaktig ut på arbeidsmarkedet, sier Vestad.

Hun viser til at studieopphold utenlands blant mange arbeidsgivere regnes som et ekstra pluss på cv-en.

Vil ha enda flere enda inn

Norges Handelshøyskole (NHH) har i en årrekke ligget helt i norgestoppen på studentmobilitet, både egne studenter som tar kortere utvekslingsopphold utenlands og innreisende studenter.

– Vi jobber nå systematisk med å rekruttere stadig flere og bedre internasjonale studenter, forteller John A. Andersen, seniorrådgiver ved NHH. Engelskspråklige tilbud er en nøkkel i så måte.

– Vi tar mål av oss å være et internasjonalt lærested av høy kvalitet. Da er vi avhengig av internasjonale impulser. Derfor oppretter vi nå flere engelskspråklige tilbud for å bli enda mer attraktive for internasjonale studenter. Vi jobber strategisk med dette, også i sammenheng med SIUs ulike programmer. Disse programmene er en viktig finansiell innpakning for oss, sier Andersen.

Også NHH merker at antallet innreisende studenter fra Europa vokser, da særlig de store landene Tyskland, Frankrike, Spania og Italia. Andersen peker på rammevilkårene gjennom EUs utdanningsprogram Erasmus+ som en viktig årsak.

– Erasmus har vært en betydelig suksess. Mange studenter, både inn- og utreisende, kommer med Erasmus-stipend, sier Andersen.

Svensker og polakker har i liten grad funnet veien vest over fjellene til NHH i Bergen. 

Referanse:

Mobilitetsrapport 2014 (pdf), Senter for internasjonalisering av utdanning, 2015.