Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Barn som har lærevansker, er mer utsatt for å ha mentale helseproblemer enn sine jevnaldrende, forklarer forskere.
Barn som har lærevansker, er mer utsatt for å ha mentale helseproblemer enn sine jevnaldrende, forklarer forskere.

Skolen må følge opp den psykiske helsen til barn med lærevansker

Sunn mental helse er like viktig som å mestre lesing og regning.

Lise er en helt vanlig jente på barneskolen. Hun liker å gå på skolen og være sammen med de andre barna, men når de skal lese høyt i klassen, får hun en liten klump i magen.

Det er vanskelig å lære seg å lese og skrive. Hun får liksom ikke bokstavene til å stokke seg riktig sånn som de andre barna klarer. Det gjør henne usikker og lei seg. Hun føler seg annerledes og dum og trekker seg litt tilbake fra de andre barna.

Mange barn er som Lise. De har en vanske som fører til problemer med å lære seg å lese, skrive, regne eller uttrykke seg muntlig. Noen barn har flere av disse vanskene på en gang.

De fleste har hørt om denne typen vansker før. For eksempel er dysleksi, som er begrepet man ofte bruker for å omtale vansker med lesing og skriving, noe mange kjenner til og kanskje selv kjenner noen som sliter med.

Det er imidlertid lite kunnskap om hvilke tilleggsvansker barn og unge med lærevansker kan ha. Et viktig spørsmål er hvordan lærevansker påvirker mentale helse.

Mange myter, men lite kartlagt forskningsfelt

Dette ville forskere fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) i samarbeid med kolleger fra Universitetet i Padova, Italia, finne ut av.

I en kunnskapsoppsummering har de kartlagt den eksisterende forskningen på sammenhengen mellom lærevansker og mental helse.

– Det finnes antakelser om sammenhengen mellom lærevansker og mental helse. Men det er viktig at vi faktisk vet hva som er forskningsbasert kunnskap og hva som bare er synsing når vi skal hjelpe disse barna og ungdommene med de vanskene de har.

Det forklarer professor Monica Melby-Lervåg ved UiO. Sammen med forskerkollega Enrica Donolato har hun sett på til sammen 85 studier som har undersøkt sammenhengen mellom språk- og lærevansker og psykiske vansker hos barn og unge.

– Når vi ser forskningen på fagfeltet under ett, slik man gjør i en kunnskapsoppsummering, viser det seg at barn som har lærevansker, er mer utsatt for å ha det man kaller internaliserte eller eksternaliserte vansker enn sine jevnaldrende, forteller Donolato.

Internaliserte vansker er en betegnelse som brukes om psykiske vansker som har et innadvendt uttrykk, for eksempel depresjon eller angst. Denne typen vansker fører gjerne til at barnet trekker seg unna og isolerer seg fra omverdenen.

Eksternaliserte vansker betyr det motsatte, altså at de psykiske vanskene får et utadvendt uttrykk. Dette kan gjerne vise seg gjennom atferdsproblemer, aggressiv oppførsel, regelbryting og lignende.

Professor Monica Melby-Lervåg fra UiO sammen med Enrica Donolato og Ramona Cardillo fra Universitetet i Padova.
Professor Monica Melby-Lervåg fra UiO sammen med Enrica Donolato og Ramona Cardillo fra Universitetet i Padova.

Språkproblemer øker risikoen

Resultatene viser at spesielt de barna som har språkvansker, hadde størst risiko for å utvikle psykiske vansker som depresjon eller angst.

Alle med lærevansker, også matematikkvansker og lesevansker, hadde imidlertid en forhøyet risiko for problemer med mental helse.

Undersøkelsen viser en sammenheng mellom lærevansker og problemer knyttet til mental helse. Forskerne vet likevel lite om disse problemene er en konsekvens av lærevansken, har samme årsak som lærevanskene, som for eksempel en genetisk disposisjon, eller om det kan være begge deler.

– Det er ganske naturlig at det kan oppleves veldig isolerende når man sliter med å forstå andre og gjøre seg forstått og uttrykke sine egne tanker og følelser på grunn av vansker med språket, forklarer Melby-Lervåg.

Donolato tilføyer:

– Samtidig vet vi også at genetiske undersøkelser har vist at risikoen for en del mental helseproblemer, er relatert til de samme genene som lærevansker.

For å nøste opp i dette mener forskerne det blant annet bør gjennomføres studier som over langt tid ser på utviklingen og stabiliteten av disse vanskene for å forstå mer om hvorfor disse vanskene oppstår og hos hvilke barn.

– Vi må se hele barnet

Enrica Donolato har en oppfordring til alle som jobber med barn som har språk- og lærevansker:

– Det er utrolig viktig at man ikke tenker at disse barna bare trenger hjelp med lesing, skriving eller regning. De kan også ha behov for tiltak rettet mot mental helse, for eksempel trening på å mestre følelsene sine og det sosiale samspillet med andre barn, sier hun.

Forskerne mener det bør gjøres undersøkelser av effekten av tiltak rettet mot både lærevansker og mental helse. Målet må være å se om det er mulig å redusere risikoen for at barn som Lise utvikler andre vansker i tillegg til lærevansken.

Referanse:

Enrica Donolato mfl.: Language and specific learning disorders in children and their co‐occurrence with internalizing and externalizing problems: a systematic review and meta‐analysis. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2021. Doi.org/10.1111/jcpp.13536

Powered by Labrador CMS