Før var overvekt hos barn sjelden. Nå er det et av de mest utbredte helseproblemene i velutviklede land. Ser du for deg en helt vanlig norsk tredjeklasse med 25 elever, vil i dag fire av barna være overvektige. Det viser Folkehelseinstituttets barnevekststudie fra 2012.

Dersom et barn er overvektig i 6 til 9 års alder, er risikoen for overvekt som voksen økt fem ganger. Dersom barnet er overvektig i 10 til 14-årsalderen, er risikoen økt 22 ganger, viser tall fra Norsk Helseinformatikk.

Som voksne og foreldre er det en rekke ting vi kan gjøre som kan begrense dette problemet hos barna våre. Men først må vi faktisk se at barna er overvektige.

– Foreldre som ikke bekymrer seg for barnets vekt, vil heller ikke sette begrensninger i matveien – selv om barnet er overvektig, sier Elisabeth Lind Melbye. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og forsker ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Bare litt «valpefett»

Det er nemlig ingen selvfølge at foreldre bekymrer seg for et overvektig barn. Tidligere studier har vist at mange foreldre tenker at barnet har litt «valpefett» som det vil vokse av seg, eller de ser rett og slett ikke på barnet sitt som overvektig.

Melbye har publisert en ny studie sammen med professor Håvard Hansen ved UiS. Den viser en sammenheng mellom barns vekt og foreldres restriksjoner på hva de spiser og – det viktigste av alt – at den går via foreldrenes bekymring.

Forskerne undersøkte hvordan barns vekt påvirker hvilke metoder foreldre velger å bruke i forbindelse med mat og spising.

– I studien er årsaksretningen snudd sammenlignet med det meste av tidligere forskning på hvordan foreldre og barn samhandler om mat og spising, sier Melbye.

Foreldres «skyld»

Tidligere forskning har nemlig antydet at et barn som opplever strenge restriksjoner, lettere blir usunt og overvektig fordi barnet blir intenst opptatt av den forbudte maten og overspiser når sjansen byr seg. Overspising og overvekt oppfattes dermed som foreldrenes skyld. Forskerne har altså ment at årsakspilen i forholdet går fra foreldre til barn.

• Les også: Spisevaner betyr mest når barn går opp i vekt

Nyere forskning viser imidlertid at pilen like gjerne kan gå i motsatt retning – altså at barnets vekt påvirker hvordan foreldrene oppfører seg når det gjelder mat og måltider. Studien fra UiS bekrefter dette. Barnas matvaner og vektutvikling er ikke så ensidig foreldrestyrt som mange tidligere har trodd.

– Funnene bekrefter at foreldre-barn-interaksjoner er dynamiske og virker begge veier – også når det kommer til mat og spising, sier Melbye.

Slik kontrollerer foreldre

Forskerne gjennomførte en spørreundersøkelse blant 963 foreldre til 10–12-åringer.

Foreldrene ble spurt om barnets vekt og høyde, om de bekymret seg for barnets vekt og i hvilken grad de brukte ulike strategier for å regulere matinntaket overfor barnet. Følgende fire strategier hadde sammenheng med barnets vekt:

1. Press om å spise mer.
2. Matrestriksjoner for å unngå vektøkning hos barnet.
3. Matrestriksjoner for å fremme god helse hos barnet.
4. Foreldres opplevelse av ansvar for å bestemme porsjonsstørrelser for barnet.

Jo høyere kroppsmasseindeks (BMI) barnet hadde, desto mer bekymret foreldrene seg for overvekt. Dette resulterer i økt bruk av restriktive strategier hos foreldrene, vel å merke bare dersom foreldrene opplever barnet sitt som overvektig.

Mangler verktøy for å følge opp 

Kunnskapen fra studien er viktig når vi skal utvikle ernæringstiltak som inkluderer barn og foreldrene deres, ifølge forskerne.

De peker særlig på at det er først når foreldrene blir bekymret for barnets vekt at de også setter i verk tiltak for å begrense matinntaket. De presiserer at det ikke nytter å lære foreldre hva de skal gjøre når barnet er overvektig, dersom de ikke oppfatter barnet sitt som overvektig.

– Foreldre må først forstå at barnet er overvektig. Det er svært mange som ikke forstår dette, sier Melbye.

• Les også: Usunne ettåringer er like usunne som sjuåringer

Melbye mener at dagens rutine for måling og veiing på tredje og åttende klassetrinn er nyttig for å oppdage barn som er i ferd med å bli eller allerede er, overvektige. Men hva skjer så?

Melbye mener det er her problemet ligger. Primærhelsetjenesten mangler verktøy og kapasitet for å følge opp familier med overvektige barn. I stedet for å gå ut med en kampanje som skal treffe alle, er løsningen ifølge forskeren å skreddersy opplegg med konkrete tiltak.

Melbye håper studien kan bidra til en slik forståelse.

– Vi kan ikke tre samme oppskrift ned over hodene på alle barn og foreldre. Egenskaper ved familien og ikke minst barnets temperament, vekt, smak og aktivitetsnivå må spille inn, sier hun.

Foreldre har størst innflytelse på barnas matvaner og måltider når barna er små. Etter hvert som barn og ungdom orienterer seg mer mot verden utenfor hjemmet, mister foreldre oversikten over hva barna spiser.

– Derfor er det viktig at foreldre oppmuntres til å ta grep om barnas matvaner mens de ennå er små.

Referanse:

Melbye og Hansen: Child weight and parental feeding practices: a child-responsive model. Nutrition & Food Science, 2015, doi: 10.1108/NFS-08-2014-0074. Sammendrag.