Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Matvaner har mye mer å si for barns overvekt enn fysisk aktivitet har.

Spisevaner betyr mest når barn går opp i vekt

Fysisk aktivitet og TV-titting ser ut til å ha langt mindre å si.

25.6 2015 13:49

På helsestasjonen har de fleste foreldre sett målekurver over hvordan barnets vekt øker. Barnets vekt skal øke – barn skal få rundere kropper etter hvert som de blir eldre, opp til en viss alder. Men hvordan kan vi hindre at denne kurven blir for bratt?

En ny undersøkelse fra NTNU gir signal om hvorfor noen barn legger raskere på seg enn andre. Målet for denne forskningen har vært å identifisere det som kan føre til overvekt.

– Vi har undersøkt om fysisk aktivitet, TV-tid og spiseatferd forklarer hvorfor noen barn øker mer i BMI enn andre gjør, sier førsteamanuensis Silje Steinsbekk ved NTNU.

Steinsbekk og professor Lars Wichstrøm står bak undersøkelsen.

Forskjell på barn og voksne

– BMI er et slags mål på kuleformen vår, BMI sier noe om hvor runde kroppene våre er, sier Steinsbekk.

En baby er gjerne trinn og rund, og skal være det. I førskolealderen blir de fleste barn smalere, før de igjen blir gradvis rundere, særlig i forbindelse med puberteten.

– Hos voksne er BMI over 25 definert som overvekt, mens BMI over  30 er definert som fedme, sier Steinsbekk. Når vi beregner BMI hos barn må vi ta hensyn til både alder og kjønn, da gutter og jenter utvikler seg litt forskjellig.

Sammenheng mellom spisevaner og BMI

Forskerne fant at måten barna forholdt seg til mat og spising på var avgjørende for BMI. Fysisk aktivitet og TV-titting kunne derimot ikke forklare hvorfor noen økte mer i BMI sammenlignet med andre.

– Barn som har en spiseatferd som kjennetegnes av at de blir særlig trigget av mat, øker mer i BMI enn andre. Det vil si at spisingen styres av synet, lukten og tilgangen på mat, og i mindre grad utfra en indre opplevelse av sult.

Forskerne har ikke undersøkt hvorfor det er slik, men tidligere studier har vist at barn som reagerer mer entusiastisk på mat og fortsetter å spise selv om de er mett også faktisk spiser mer. (Se video.)

Gleder barnet seg veldig til måltidene? Er barnet veldig opptatt av mat? Vil barnet ha mer mat, selv om det er mett? Spiser det raskere enn andre barn? Trøstespiser barnet? Slike spørsmål har forskerne spurt foreldrene.

Dette er en del av studien Tidlig Trygg i Trondheim (TtiT), en studie som undersøker barns utvikling over flere år. De samme barna undersøkes annethvert år og i akkurat denne undersøkelsen har forskerne tatt for seg informasjon fra da barna var fire, seks og åtte år gamle.

Matlyst eller overvekt først?

Men hva kom først, matlysten eller overvekten? Er det barns spisevaner som forklarer forskjellene i BMI, eller kanskje det er stikk motsatt, at barns BMI forklarer spisevanene? Med andre ord: Er det mat-iveren som forklarer den høyere BMIen, eller er det høy BMI som gjør at barna trenger mer energi og dermed er mer ivrig etter å få i seg mat?

Forskerne fant ut at det kan gå begge veier.

– Våre resultater viser at de barna som blir særlig trigget av mat øker relativt sett mer i BMI sammenlignet med andre. Men vi fant også den motsatte effekten: Høy BMI fører til at man blir enda mer trigget av mat over tid (fra 6 til 8 år), og med økende alder i enda mindre grad stopper å spise når man er mett, sier Steinsbekk.

Ikke press barna

Hvorfor det er slik, kan forskerne ikke svare på. Her må det flere studier til.

Steinsbekk har i mange år arbeidet med barn som har fedme og viser til at mange av disse barna kan ha vanskelig for å kjenne at de er mett og derfor trenger hjelp fra foreldrene til å regulere inntaket sitt, som for eksempel å begrense middagen til én porsjon. 

På den annen side vet man at for å fremme utvikling av en normal spiseatferd er det viktig at barna selv får bestemme hvor mye de vil spise, man skal ikke presse barn til å spise opp maten sin. Det kan føre til at de slutter å stole på de signalene kroppen gir, og heller spiser til foreldrene er fornøyd.

Referanse

Silje Steinsbekk og Lars Wichstrøm: Predictors of Change in BMI From the Age of 4 to 8. Journal of Pediatric Psychology. Juni 2015. doi: 10.1093/jpepsy/jsv052 (sammendrag).

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

BMI

  • BMI, eller Body Mass Index, kan gi en pekepinn på om et menneske er overvektig, undervektig eller i den normale delen av skalaen. Men disse skal normalt bare brukes på voksne.
  • BMI er kroppsvekten din i kilo delt på høyden i meter opphøyd i annen. Eksempel: Om du veier 85 kilo og er 1,80 meter høy, får du en BMI på 85/1,8 x1,8 = 26,2. Hos en voksen ville det bety at personen bilr definert som overvektig, da grensen for overvekt er 25.
  • Når man skal vurdere overvekt og fedme hos barn må alder og kjønn også tas hensyn til. Det er derforutviklet egne normer for beregning av  overvekt og fedme hos barn.