Professor Kirsten Holven er klar i sitt budskap: Vi starter å forebygge for sent, når åreforkalkningen har kommet for langt.
Åreforkalkning vil si at blodårene blir trangere fordi det legger seg plakk på innsiden av dem.
– Jobber vi med forebygging allerede hos barn og unge, vil vi kunne bremse åreforkalkningen betydelig og oppnå større effekt. De senere år har vi fått mer dokumentasjon på at det er den livslange byrden av kolesterol som har betydning for utviklingen av åreforkalkning, sier professoren ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO).
En stor del av kolesterolet samles altså opp i barne- og ungdomsårene. I dag måles kolesterolnivået vanligvis ikke før du er voksen, kanskje i 40-årene.
– Da er åreforkalkningen allerede kommet langt, og det er vanskelig å reversere den fullstendig, forklarer hun.
Professor Kirsten Holven studerer hvordan maten du spiser påvirker samspillet mellom kolesterol og betennelsesstoffer, og hvordan kroppen så «husker dette» videre gjennom livet.(Foto: Cecilie Bakken Høstmark/UiO)
Foreldre kan ta sunnere matvalg
Hva du spiser som barn, kan altså bety mye mer enn om du tar medisiner som 50-åring for å bøte på høyt kolesterol.
– Foreldre kan ta noen sunnere valg på hvilke matvarer de serverer barna når de vokser opp. Det er relativt små endringer i kolesterolnivået som skal til, sier Holven.
Hun mener foreldre bør få vite barnas kolesterolnivå.
Kolesterol
Kolesterol er et av kroppens fettstoffer. Kroppen produserer mesteparten av kolesterolet selv. Men hva slags fett du spiser, påvirker kolesterolnivået i blodet.
Kolesterolets hovedoppgave er å frakte fett fra blodet og ut til cellene. Der blir det brukt som energi.
Kolesterol blir delt inn i to: LDL og HDL. LDL-kolesterolet blir gjerne kalt «det dårlige kolesterolet», og det er ugunstig å ha høyt nivå av dette. Det fører til avleiringer på innsiden av blodårene.
Blir blodårene tettere på grunn av disse avleiringene, får du det vi kaller åreforkalkning.
Det gir økt risiko for å få hjerteinfarkt og hjerneslag.
Får barn som har mer tegn til åreforkalkning
Veien fram mot åreforkalkning drives av et samspill mellom kolesterol og betennelsesstoffer. Får du for høyt kolesterol i blodet, skyldes det som regel livsstilen din. Noen kan imidlertid ha arvelig høyt kolesterol.
Åreforkalkningen starter allerede i barneårene og pågår gjennom hele livet.
Studier har vist at mødre med forhøyet kolesterol under svangerskapet, får barn som har mer tegn til åreforkalkning enn barn født av mødre med normalt kolesterolnivå.
– Allerede hos spedbarn er det stor forskjell i hvor høyt kolesterolet er. En omfattende finsk studie viste at kolesterolnivået du har i treårsalderen, henger tett sammen med det kolesterolnivået du har som voksen, forteller professoren.
Det vil si at om du har litt forhøyet kolesterol i blodet som barn, vil du også ha det som voksen.
Oppfordrer til å følge nasjonale kostråd
Holven viser til at vi i dag har gode, veldokumenterte, nasjonale kostanbefalinger for å forebygge sykdom.
– Følger du disse, vil det også påvirke kolesterolet ditt i riktig retning. Kolesterolet kan du enkelt gjøre noe med ved å endre på kosten. Du kan for eksempel redusere mettet fett i maten og erstatte det med umettet fett. Disse gode grepene tyr vi som sagt oftest til først i voksen alder, sier hun.
Annonse
Betyr mye for samfunnsøkonomien
Professoren understreker at hjerte- og karsykdom forårsaket av åreforkalkning, er den viktigste dødsårsak hos både kvinner og menn i Norge og Europa.
Hjerte- og karsykdom utgjør en stor økonomisk kostnad for helsevesenet verden over.
– Forebyggende tiltak som kan redusere disse kostnadene, vil derfor kunne ha stor samfunnsøkonomisk betydning, sier hun.
Referanser:
Jonna Juhola mfl.: Tracking of serum lipid levels, blood pressure, and body mass index from childhood to adulthood: the Cardiovascular Risk in Young Finns Study. The Journal of Pediatrics, 2011. Sammendrag. Doi: 10.1016/j.jpeds.2011.03.021.
Et av dem går på studier på barn, unge og eldre og ledes av professor Kirsten Holven.
og er støttet av Throne Holst-stiftelsen. Der skal hun se på hvordan maten du spiser, påvirker samspillet mellom kolesterol og betennelsesstoffer, og hvordan kroppen så «husker dette» videre gjennom livet.
I tillegg kommer dyre- og cellestudier hvor professor Bente Halvorsen, professor Jason Matthews og førsteamanuensis Knut Tomas Dalen er sentrale forskere.
Professor Stine Ulven er også prosjektleder for en av studiene.
