Bedre håndhygiene i barnehagene fører til mindre diaré og færre luftveis­infeksjoner, noe som igjen fører til at barna blir mindre syke. (Foto: Microstock)

Bedre vask holder både barn og voksne friske

Når alle i barnehagen vasker seg skikkelig på hendene, blir det mindre sykdom – både for voksne og barn. 

Hvor ofte kommer ikke ungen hjem fra barnehagen med rennende nese eller tydlige symptomer på omgangssyke? Det betyr våkne netter for mor og far, og «hjemme med sykt barn» for jobben.

Men trenger det egentlig være sånn?

Det er allerede bred enighet om at tiltak for å redusere smitte er bra og nødvendig, også i barnehagen. Men hvilke tiltak er mest effektive og hvilke er det lettest å få til i hverdagen?

Flere hygienetiltak

På oppdrag fra Folkehelse­instituttet har forskere ved Kunnskapssenteret laget en oversikt over studier av smitteverntiltak i barnehager.

Ingeborg B. Lidal. (Foto: Kunnskapssenteret)

– Vi fant at ved å skjerpe håndhygienen, ble forekomst av diaré og luftveis­infeksjoner betydelig mindre. Det ser også ut til at man kan forvente lavere sykefravær, sier prosjektleder og seniorrådgiver Ingeborg B. Lidal ved Kunnskapssenteret.

Forskerne så også på hvilken effekt det å kombinerte de ulike hygienetiltakene fikk for smitte og fravær. Det dreide seg om å gi opplæring i smittevern for de ansatte, i tillegg til bedre håndhygiene, fastere rutiner for bleieskift og regelmessig vasking av leker og lokaler.

Forskerne mener at ulike kombinasjoner av disse tiltakene også kan føre til færre infeksjoner i barnehager.

Usikker virkning

Hvis barnet ditt kommer hjem fra barnehagen med kvalme og oppkast, betyr det mest sannsynlig at hun må være hjemme neste dag. Men funker det egentlig å sette barnet i en slik karantene?

Forskerne har forøkt å finne mulige svar på dette. De har også sett på om mye innetid eller mye utetid, og om bedre utstyr for hygiene­prosedyrer, kan gi færre infeksjoner og lavere sykefravær.

Her er ikke dokumentasjonen solid nok til å kunne gi noe svar på hva slags effekt det har på sykdom, mener forskerne.

– Vårt materiale tok for seg mange smitte­verntiltak i barnehager, og de fleste ser ut til å virke. Likevel kan vi ikke anslå grad av virkning for mange av tiltakene, fordi dokumentasjonen har varierende kvalitet, sier Lidal.

Ingen ulemper med hygienetiltakene

Rapporten viser hvilke typer smitteverntiltak som andre forskere har studert i såkalte kontrollerte studier i barnehager.

Det viser seg at innholdet i smitteverntiltak spenner vidt, og at tiltak kan rettes både mot ansatte, barn, foresatte og de fysiske omgivelsene i barnehagelokalene.

– Vår gjennomgang har ikke avdekket ulemper med slike tiltak. Den har imidlertid vist at det trolig er fordeler av både enkle og sammensatte tiltak, sier Lidal.

I rapporten peker forskerne også på tiltak som er blitt lite forsket på ellers. Derfor mener Lidal at det vil være spesielt nyttig å evaluere effekten av smitteverntiltak i barnehager i fremtiden, eventuelt hvilket tiltak som er mest effektivt og gjennomførbart i norske barnehager.

Referanse

Ingeborg B. Lidal m.fl: Smittevern i barnehager: Effekt av håndhygiene, opplæring og fysiske tiltakKunnskapssenteret. Mars 2015

Powered by Labrador CMS